Hvil i fred min venn

Det ble en plutselig slutt på livet med Diesel. Brått så syk at han ikke kunne være med oss mer. Lille store kosegutten vår. Vi savner deg...

Stukket av vepsen??

Jeg lå på sengen i 2. etasje og gav Adrian mat da jeg hørte et skikkelig leven nede. Det var ett stykk hund som kom som et uvær inn verandadøra og opp loftstrappa. Når vi var ferdig med pupperiene så jeg at Diesel sto slukøret UNDER skrivebordet på gjesterommet- på loftet, ristet på hodet og siklet... Jeg regner med det var veps eller humle han hadde blitt bedre kjent med der ute... Han fikk ikke lov å være på gjesterommet og ble kommandert ut, hvorpå han på død og liv skulle inn på BADET i rommet ved siden av... Stakkars visste ikke hvor han skulle rømme for å komme seg unna de skumlingene der ute på verandaen.. Han fikk søke tilflukt i buret sitt, og der er han ennå. To timer senere. Tør visst ikke komme ut.. Ser ut til at det forøvrig går bra med ham. Ikke mer sikling og han er rolig, så det går vel greit, vil jeg tro. Er jo alltid litt usikkerhet knyttet til stikk i munnen, hvis det var der han ble stukket. Tror det var på ryggen, da, for han hadde en våt flekk der, sannsynligvis etter å ha slikket seg... Var ikke mye stor og tøff når det sto på, nei, Stakkar "liten", Hehe. Innimellom er han bare sååå soft... hehe

Forsømt

Det hjalp ikke å rase rundt som en gal i stua...
Mon tro om de legger merke til meg hvis jeg later som jeg er død, da.... hmmm

Inne- lek

Innimellom er det bare sååååååååå kjedelig hjemme, og da er det deilig å være to....



















Helt til mor og far kommer å ødelegger hele moroa med å knurre og "ordne opp" -bare fordi det skvetter litt bord og stoler...

Travle dager

Det har vært noen travle dager de siste par ukene. Møter på møter. Politikken har tatt sin del av tiden og energien med mye styr med å få kommuneøkonomien i balanse.Der gjenstår ennå en del jobb før det hele er over for denne gang. I tillegg har jeg vært aktivt med i oppstarten av en hundeklubb i bygda.. Helt siden jeg fikk Kira, min forrige hund, for 11 år siden(eller noe sånnt) så har jeg drømt om hundeklubb i nærområdet. Vi har vært noen som har snakket om det i alle disse årene og ventet på at "de andre" skulle dra det hele i gang, og endelig var det noen som tok initiativ. Så jeg måtte jo være med på det, og torsdag i forrige uke var alle formaliteter unnagjort. Vi avholdt stiftelsesmøte, fikk valgt et styre og klubben var en realitet. Klubben har en midlertidig nettside i form av en blogg . Her kommer informasjon etterhvert. Håper det blir mye aktivitet i månedene som kommer. Til å begynne med nå inviteres folket til å være med i logokonkurranse og slagord konkurranse.. Se hundeklubbens blogg for mer informasjon og kom med forslag!!

Katteeiere-be warned

Vi har hatt besøk.. Det er faktisk en stund siden vi har hatt slikt besøk her hos oss. Kira hadde gjort en god og avskrekkende jobb tidligere, men den siste tiden har vi igjen hatt den "glede" av 4- beint besøk i garasjen.... Og det er IKKE særlig pop her i gården. Det kan virke som at besøket har pågått en god stund, for katt-jækeln har pisset "overalt" i garasjen, og gnagd på Diesel sitt kjøttbein... Far er i harnisk. En ryggsekk, en barnestol plus diverse annet er gått med i besøket.. Alle katteeiere i området er herved advart: Deres 4-beinte lever særdeles utrygt om de beveger seg på vårt område... Vi er vanligvis ikke særlig fiendtlig innstilt til de små pelsdottene som tross alt hører til 4-fot familien. MEN -når de tar i bruk sine beste markerings egenskaper og sprer sine dufter over våre eiendeler, DA begynner det å bli kjipt å være katt i nr 16... Diesel og co får herved frie tøyler i alle møter med pelsdottene på tomta vår, til og med med glade oppmuntrende heiarop og kos og klapp som belønning. Da kan det være det gjelder å redde seg dem som kan. Jeg tror ikke han kommer til å stryke de med hårene, for å si det sånn. Og med et par gode positive katte-jakt erfaringer i sekken blir det nok god dreis på det, tenker jeg.. Det å være en liten flokk på to kan jo i tillegg gjøre det extra gøy... Så oppfordringen er herved klar: Hold katt-jæklene deres i bånd, eller kasterer dem omgående!!!

Dame vs tenåringsslask

Det er da forskjell på en riktig Dame og en prototypisk tenåring...
Normalt ville en vel kanskje tenke at tenåringer trenger gi litt ekstra plass til enkelte kroppsdeler etter som de utvikler seg, og at dette gir seg utslag i ulike positurer. For de fleste andre vil det nok kanskje være tilfellet. Men Diesel har liksom ikke dette utgangspunktet etter diverse nedverdigende kirurgiske inngrep sist sommer. Uansett ser det ut til at det er godt å lufte litt ekstra... Spesielt etter en lang dag i buret... Jaja.. Tenåringer er og blir tenåringer.... Dina på den andre siden vet selvsagt å holde på sin femininitet ... Som det seg hør og bør for en Dame.

Diesel the terminator

Diesel har tatt knekken på nok et liggeunderlag. Fra før har han revet i stykker fire vatt-tepper og en lenestol.. For en tid tilbake kjøpte jeg en fin madrass laget i kraftig kanvasmateriale med forseggjorte sømmer og skjult glidelås. Dina falt pladask for madrassen og fant seg øyeblikkelig til rette. Alt så ut til å gå riktig bra. Diesel oppdaget et gummi-merke i et av hjørnene, men etter det første angrepet så det ut til at han hadde glemt hele greia. Han har ikke revet mer av stolen sin, og jeg trodde at han kanskje var over det verste... Det var inntil vi kom hjem fra jobb i dag.. ritsj ratsj og ørten vatt-dotter senere så lå Dina i en ny "søppelaug" inni buret... Så nå er det tilbake til "vann og brød" for kameraten. Tynt fleecepledd og en gammel fillerye inni bur dagen lang mens mor og far er på jobb... Og spiser han opp det og. Ja da får det bli netting-seng for han.. Som man reder ligger man, er det visst noe som heter. Sukk.. Kevlar next.. liksom... Neppe...

Nok er nok!

Forb.... lille gutthvalp... Nå får det sannelig være NOK!


OOoo... Skal bare leke.... Ikke vær så sur, gamla...

dieseldrivesmecrazy.com

Det koker i toppen på kameraten... Fra det øyeblikket jeg trår inn døra her hjemme så er det f-skap som står i hodet på ham.. Minner meg om ei viss rottweiler-dame vi hadde i hus for noen år siden.. Diesel river i stykker stolen sin. Hopper og spretter, og vandrer konstant hvileløst rundt i huset. På jakt etter noe han kan rive i stykker. Jeg frykter for sofaen, skoene, sengene og alle andre gjenstander som kunne være av tygge- interesse...

Gutten er understimulert så det holder. For å si det mildt.. Har ligget i buret hele dagen. Full av opprørske "tenårings"-lopper i blodet, og oppmerkshomhetshungrig til tusen etter en hel dag "alene". Jeg er sliten etter en dårlig natts søvn, hektisk dag på jobb og begynnende betennelse i hofta... Ikke helt i humør til å takle alle mulige slags sprell... Så når han finner ut at det står en madrass inne på gjesterommet som det går fint an å rive i stykker- da smeller det lett i heimen....

Han fikk lov å være med far på fotballtreninga... Dermed får mor en pust i bakken, før pizza jobben begynner,og Diesel får litt sårt tiltrengt miljøtrening...

Jordbærslang

Mmm. åh, deilige jordbær... må skynde meg før mor oppdager meg..






Han var flink. Plukket bare de røde bærene, men tråkket litt vel hardt på plantene, så det måtte bli slutt...

Uskyldig til det motsatte er bevisst

HÆ!! Jeg har IKKE rørt kremskåla.. Ikke skyld på meg!!






Du har ikke bevis!









MMM... for en deilig smak...






OOPS! Busted..
Best å late som ingenting...

Diesel bulldoser

Diesel har dosa rundt i hagen i ettermiddag og ødelagt en hel del.. Herpa en lilje, to solsikke og en kosmos i det ene blomsterbedet og knekt hovedstammen til den ene fuchsiaen som sto med knoppene klare til å åpne seg.. Som jeg hadde ventet og gledet meg til å se hvordan de skulle bli... Man kan vel på en måte si at jeg ble en "smule" sinna.. Egentlig er det bare min egen feil, i og med at han har fått for lite tur denne uka.. Så jeg måtte da få erfare, igjen, på den harde måten hvordan det går når en ti måneder gammel rottweiler-krabat blir understimulert.. Velvel.. Jeg så tegninga alt i går men jeg var så sliten at jeg ikke maktet å komme meg opp av sofaen engang.. Så sånn kan det gå.. Fra og med i dag er det andre hunde- regler i hagen. Alt av leker ryddes bort, og pinner er NEI. Kun lek på vårt initiativ.. Blir litt av en jobb, men straks er hundegården klar til bruk, så da blir det ikke noe kjære mor... ;)

Diesel kosegutt

Laaaang dag på jobb

I dag ble det en laaaaaaang og ekstremt hektisk dag på jobb. Begynte klokka 9 i dag tidlig og gikk rett på første dekorasjon. Sto å lagde dekorasjoner og buketter kontinuerlig fram til klokka 15.. Kun 15 minutter pause.. Så var det kunder helt fram til stengetid. Sjefen spanderte middag før vi dro til gartneriet for å gjøre klart det siste som måtte gjøres før plantesalget tar til på tirsdag. Det vi trodde skulle være to timer overtid viste seg å vare helt fram til klokka 22.. Så nå er jeg litt "slakt" her... Var hjemme å henta hundene før vi dro å spiste middag. De var med å lå i bilen/satt utfor bilen å så på oss. Ekstremt eksemplarisk var de. Dina var løs og lå i bagasjerommet -som var åpen, hele tiden. Kun en gang stakk hun avgårde etter en katt, men kom med en gang jeg ropte. Diesel satt som et lys å kikka på oss, fastbundet i slepekroken. Når han ble lei hoppet han inn i bagasjerommet å la seg. Ikke en lyd fra noen av dem på alle de timene de ventet; og de lå fint i bilen selv om folk gikk forbi... Gamle fru Hagan forelska seg selvsagt i Dina. Alle som treffer Dina synes å falle pladask for hennes sjarmerende vesen... Tok hundene med inn når vi hadde kaffepause, og Dina satt ved sin nye venns føtter og fikk maaaange kakestykker... Diesel holdt på å bli tatt av musefella da han skulle nappe til seg agnet på tur ut... Ellers oppførte de seg veldig godt inne på pauserommet og -hele tiden.. Flinke hundene:)

påske på hell

1.påskedag.. Snart er påsken over for i år. Vi kom hjem fra "påskeferie" i går. Fikk noen fine dager hjemme hos "ho mor". Godt å være litt sammen med familien, selv om det var leit at det manglet en viktig person... Stoppet i Alta på vei opp og var innom kjøpesentret.. Det var tungt og gjorde meg bare trist. Sist jeg gikk på kjøpesenter kjøpte jeg klær til Nikolas, og alle de fine små barneklærne var vanskelige å se. Jeg var ikke forberedt på det.. Så vi gjorde unna handlinga og dro videre.

Påskeværet har ikke vært mye å skrive hjem om, men vi fikk oss en flott tur på sennalandet langfredag. Vindstille og plus 6 grader. Ingen sol, men det gjorde i grunnen ingenting. Det var fint med en skikkelig dagstur.. Diesel tok seg en liten lur når vi kom frem. Lå med "mor" på liggeunderlaget og kosa til han sovna. Det var godt å se at han klarte å finne roen. Jeg var litt bekymra for at det skulle være for langt for lille-gutten, men det virket som han taklet det fint. Kikka på kartet etterpå og så at det var ikke så langt som vi trodde. 7 kilometer hver vei, så forhåpentligvis gjorde det ikke så mye skade.. Føret var greit. Snøen bar hundene fint. De var slitne, selvsagt, og hoppet rett inn i bilen når vi kom ned til veien. Ble en rolig kveld hjemme etterpå. Ikke noe stiv og støl dagen derpå, hverken to eller firbente.
I dag regner det.Snøen får fart, og veiene er begynt å bli snø og is frie. John er kjørt til Tromsø for å besøke sin far som er på sykehuset. Jeg skal tusle ned til kirkegården litt senere. Håper det holder opp å regne. Jeg savner Nikolas så veldig... Skatten min jeg ønsker du var her...

På onsdag drar vi til Oslo for ettersamtale på rikshospitalet.. Vi har time 16.april kl.13.30... Både gruer meg og ser fram til det på samme tid...

Kose

Diesel er skikkelig mamma-gutt. Han synes det er godt å ligge på fanget innimellom, selv om han egentlig er altfor stor, og det er såvidt vi får plass i stolen sammen. Men det er liksom greit, for jeg synes egentlig det er ganske koselig jeg og. Den myke varme Diesel-gutten som lukter akkurat slik Kira luktet.

Det er noen rare dager.. Diesel er en glad og lykkelig "liten" kar. Han hopper og spretter og viser riktig, ærlig og oppriktig glede når vi er ute og går tur. Man kan ikke unngå å bli i godt humør av å se på ham der han kaster seg over en hver liten snøklump, papirbit og kvist som kommer på hans vei. Det er bare SÅ GØY å gå tur. Også er han utrulig klønete når han løper altfor fort på isen og skal forsøke å bråstoppe når han tar meg igjen. Da sklir han selvsagt og deiser bortover isen på rumpa.. Han lærer visst aldri og gjør samme feilen hver gang.. Så er han selvsagt og veldig søt når han skal vise mor hvor flink han er å gå i bånd. Han tripper ved siden av meg med sin flotte dobermann-gange på "tå", med hodet på snei, og kikker forventningsfullt opp for å se om han kan innynde seg en godbit for eksemplarisk oppførsel. Han er et lyspunkt i hverdagen. Vi håper han blir så fin i voksen alder som han virker..

Så er det de tunge stundene. De som trykker meg ned. Det intense savnet som ikke blir det minste lettere etter som dagene går. Etterfulgt av en enorm tretthet. Som at jeg ikke skulle ha sovet på mange dager... Det kreves styrke for å røre meg. Armer og ben er tunge.. Som at jeg har brukt opp all kraft på tårene.

Tur og vår

Det spirer, hurra. o- barnslige glede. Gladiolus og skaugumbegonia og en av Dahliene har iallefall overlevd. Begoniaen kommer med masse skudd, jeg må dele den for knollen er ca 25 cm i diameter, og jeg har ingen krukker som passer. Måtte nesten skjære krukka den sto i sist sommer i stykker for å få den opp av jorda. Morsomt var det og å se at gladiolus-løkene fra sist sommer lever. Løken var ca dobbelt så stor som da jeg fikk dem i fjor, så det blir interessant å se hva det har å si for blomstringa.




Vi tok oss en liten tur ned ved sjøen i dag, jeg og mannen og bikkjene. Diesel syntes det var stas å grave i lyngen. Testa han på Storslett i "bybildet"(haha, bygde-bildet kanskje) også i dag. Han viste ikke noe tegn til stress. Bare nysgjerrig. Ikke så veldig interessert i folk, men hilste da på de han fikk lov å hilse på. Ble litt usikker når vi gikk forbi et hus med noen fryktelig bjeffende shetland sheepdogs, men halen kom relativt raskt opp igjen når vi gjorde det litt ufarlig. Kan jo ikke så voldsomt om hunder, da, men utfra slik jeg tolka han så virka han trygg og fin. Trenger miljøtrening selvfølgelig, det gjør jo alle hunder, men han gikk usedvanlig bra i bånd til aldri å ha gått med halsbånd. Snart får vi dratt igang fellestreninger igjen. Kom i snakk med ei som også har over middels med hundeinteresse, og vi ble enige om å finne en fast dag å treffes. Så da blir det iallefall trening en gang i uka.. Si ifra hvis du har lyst til å være med. Jo flere dess bedre:)

Nytt familiemedlem

Dina og Diesel.. MMM-god lukt her bak...

Ja, så ble det nytt familiemedlem, da. Diesel er navnet. Blandings rottweiler, 6 måneder gammel, kanskje en smule reservert, men virker tillitsfull nok.. En engel i bil. Hørte absolutt ingenting til ham på hele turen. Måtte vekke ham og spørre om ikke han skulle komme ut hver gang vi stoppa. Han syns det var litt skummelt å komme inn her hjemme, busten var litt stor på ryggen og halen litt mellom bena. Det hjalp selvsagt ikke at Dina brumma litt til ham. Men det gikk fort over. Veeeeeldig interessert i rumpa til Dina.. Faktisk nesten kun interessert i det. Til Dina sin store fortvilelse. Blir nok to slitsomme uker for Diesel.

Ikke lov å lukte??

Det er mye å gjøre med han. Han kan absolutt ingenting. Reagerer ikke på navnet sitt, kan ikke gå i bånd og kan ingen kommandoer, selv ikke de grunnleggende... Det virket som han syns det var fint med godbit. Det er jo et godt utgangspunkt. Så da er det vel bare å sette i gang å trene..

Dama som hadde han i krisehjem sa han hadde knurra og glefsa en gang etter samboeren hennes da han skulle sjekke tennene hans. Tror dette må ha vært den dagen de fikk han i krisehjemmet, for de sa at dagen etter hadde de vært hos dyrlegen med ham, og fått full sjekk. Forsto det hos en annen av de jeg snakka med på dyrebeskyttelsen at de hadde hatt ham hos dyrlegen dagen etter at de hadde henta han... Jeg vet ikke. Den episoden samt det at han ikke virket så spesielt interessert i oss, gjorde at vi måtte tenke oss om en ekstra gang før vi bestemte oss. Men han kom rett bort med en gang da vi kom, og var veldig tålmodig med babyen deres. Hun kunne ikke fortelle om noe annet negativt hverken i møte med andre mennesker eller andre hunder, og han underkastet seg lett med en gang hun sa ifra. Så vi tok sjansen. Vi skal gjøre en innsats så ser vi hva som skjer. Han har visst ikke fått altfor mye kjærlighet og omsorg der han kom fra, så vi får ta godt vare på han å se hva som skjer...


Var forresten bare såvidt vi fikk kjøpe han fordi han ikke kommer til å få ligge i senga og sofaen vår??!Jeg måtte nesten hisse meg litt opp.. Men de fant visst ut at alt det andre var greit, så da kunne de gå med på det... Jaja. Jeg sier ikke mer..

Far har godbit, mmm

Jobb

Jeg har sagt ja til å jobbe på blomsterbutikken og gartneriet der jeg jobbet tidligere fra og med neste uke en gang.. Jeg får vite i morgen hvilke dager som er aktuelle. Sykemeldingen min går ut på onsdag. Jeg vet ikke egentlig om jeg er helt klar. Men jeg går jo rundt med klump i halsen uansett hvor jeg er. Hjemme er vanskelig, ute er vanskelig, å være med venner er vanskelig og være alene er vanskelig.. Alt er vanskelig. Så jeg har bestemt meg for at nå skal jeg forsøke jobb. Har jobba 5 minutt på valentinsdagen, og det var faktisk fint.. Så. vi får se(kan vel kanskje ikke regnes som jobb, da, men,...). Har til og med lovet at sjefen kan dra på ferie et par uker. Jeg skal jobbe, hvis hun trenger meg.. Og det skal jeg. Uansett hva som skjer så skal jeg nok klare de ukene hun er borte i alle fall.. Om det blir behov. Noen dager blir det uansett.Fra slutten av denne måneden og fram mot påske regnet hun med at det ble nok å gjøre... Det som jeg synes er verst er at jeg ikke kjenner meg selv lenger, så jeg vet ikke hvordan resultatet blir. Men viljestyrken og stahet har jeg nok til at jeg skal klare å gjennomføre det jeg har satt som mål.. Så tar vi resten som det kommer... I morgen drar vi til Tromsø for å se på en ny hund og. Diesel. En 6 mnd gammel rottweiler gutt som de har på dyrebeskyttelsen i Tromsø. Skulle jo liksom ikke ta ny hund ennå, men min søster lurte meg til å kikke på bildene på nettsida til dyrebeskyttelsen, og da var jeg jo solgt.. Se selv: Direkte nusselig var han... Far ble og forelska, så da var det bare å avtale tidspunkt og dra til Tromsø for å se.. Hvis han er så fin som de sier han er så tar vi ham med oss hjem på onsdag.. Det skal bli meg et leven, for Dina har løpetid, menmen. Det går vel greit... Håper jeg..