Bloggen min

For 5 måneder siden ble vår lille prins født. 9 måneders venting var over og den 4 oktober begynte med at den lille meldte sin ankomst. Det var over 14 år siden vi fikk førstemann, og egentlig hadde vi ikke tenkt å få flere barn. Men så skjedde det ting i livet som fikk oss til å forandre mening. Det er rart hvordan ting sjeldent blir slik man ser for seg at det skal bli. Ting man planlegger og forestiller seg viser seg plutselig å bli helt annerledes. Og en beslutning man tar kan vise seg å få helt andre konsekvenser enn man ser for seg i utgangspunktet. Ikke det at man skulle ønske man hadde valgt på en annen måte, men det blir bare helt annerledes enn man hadde sett for seg at det skulle bli. Sånn ble det også for oss... Gutten vår kom til verden med flere medfødte lidelser. Den ene; Cutis marmorata telangiectatica congenita kan du lese mer om her: http://www.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2003%7C1206-7.pdf . Tilstanden virket til å begynne med som en noe "uskyldig" diagnose som vi håpet ikke skulle gi noen komplikasjoner. To måneder senere viste deg seg imidlertid at bildet skulle bli et helt annet. Vi ble flydd til Tromsø i all hast og lagt inn. 50 dager senere fikk vi dra hjem med to diagnoser til i kofferten; Adam Olivers syndrom og Pulmonal Hypertensjon- eller høyt lungetrykk som det heter på norsk. Med oss fikk vi Oksygentank, 3 sorter medisin og "lykke på reisen". Vi krysser fingrene for at det skal gå bra, sa legene, og det var det. Det var ikke mer å gjøre. Plutselig står vi der og vet ikke noe lenger. Vi kan ikke planlegge noe, for vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut. Alt jeg hadde sett for meg og tenkt jeg skulle gjøre gjelder ikke mer. Ferier, Konfirmasjon, Bryllup, - helt umulig å si noe om. Vi lever i nuet. Det som skal skje om en måned er en evighet frem i tid. Det hele er absurd og virkelig på samme tid...