Godt å være hjemme

Vi kom hjem fra Finnmark på Tirsdag. Det var godt for meg å være hjemme hos ho "mor" en tur. Å hilse på alle sammen igjen og treffe Kjell og bli bedre kjent med Jim. Jeg og modern klarte å styre unna den store "kollisjonen", selv om det ble litt "bulking" underveis..Jeg trengte ikke flytte ut i campingvogna-for å i det sånn.. Jeg er kjempeglad for at det ble mulig å dra oppover og at jeg fikk vært med på bryllupet. Koselig at så mange leser bloggen min og følger med, og at så mange tenker på oss og bryr seg. Det varmer... Men turen var slitsom for Nikolas. Det gikk egentlig ganske bra de første par dagene, men fra Lørdag og ut så merka vi på Nikolas at det var litt for mye av det gode. Det gikk ikke så bra i bryllups- selskapet. Alt for mye folk, og alt for mye støy.Sur og grinete når vi var i selskapet og blid som en lerke med en gang vi kom for oss selv. Vi hadde campingvogna med som vi overnatta i ved samfunnshuset der festen var. Så sånn sett gikk det greit den kvelden og natta. Hjemme hos mamma var vi ti stykker sammen i en liten stue hver dag, så det ble ikke noe særlig ro for ham der heller. Vi trodde vi skulle få muligheter for litt "fri" når det var så mange hender å ta av som kunne passet ham,men han ville absolutt ikke være hos noen andre enn meg og John. Tror det ble så mange nye ansikter på en gang at han ikke klarte å bli fortrolig med noen av dem. Virka som han likte Marita og Jim ekstra godt, da, for han var veldig blid sammen med dem, men ellers var det mange "skumlinger" der. Han la seg lavt i metning både søndag og mandag på kvelden så vi måtte gå med ham på soverommet og tilbringe tid der slik at han skulle komme seg litt. Så vi fant ut at det var like greit å kjøre hjem på tirsdag. Om det er resultat av denne turen, eller om det skyldes noe annet vet jeg ikke, men etter at vi har kommet hjem er han blitt nesten helt avhengig av meg. Vil ikke roe seg hos John og gråter når jeg går ut døra.. Det er jo ikke uvanlig hos barn der pappa er på jobb hele dagen, men john er jo hjemme like mye som meg og har ham like mye, men alikavel er det bare MAMMA-MAMMA-MAMMA-- Litt slitsomt...