Høstfarger

Den siste tiden har skogen "flammet" opp i de fineste høstfarger. Alt ser annerledes ut om høsten, føler jeg. Fjellene, dalene, tettstedene med hus... Alt får et nytt perspektiv.. På vei til Tromsø forrige helg var jeg mer enn middels oppgitt over at jeg hadde lagt kameraet igjen hjemme. Det var helt utrulig hvor mange fantastiske motiver som dukker opp når man ikke har kameraet med..

Men hva er det som gjør at noen trær blir røde og noen blir gule når høsten setter inn. Og er det alltid likedan, eller kan fargene endre seg fra år til år?

Fargene på bladene bestemmes av ulike fargepigmenter som ligger i planetenes blader, og som skjules om sommeren av det grønne klorofyllet.. Om høsten, når saftstrømmen reduseres brytes klorofyllet ned og de andre fargene kommer til syne.

Karoten er den gyldne fine fargen vi ser hos bjørka. Antocyanin er et annet fargepigment som oppfattes av øyet som farger mellom rødt og purpur. Fargen på løvet bestemmes av surheten på plantesaften og vær og fuktighet.. Er plantesaften sur gir antocyaninen planten et mer rødlig preg, mindre sur plantesaft gir et mer purpurfarget preg... Lav temperatur men over frysepunktet og sterkt sollys stimulerer antocyaninproduksjonen. Det samme gjør tørt vær med økende sukkerinnhold i plantesaften. Så det er derfor de sterkeste og mest intense fargene dukker opp på tørre solrike dager med kalde tørre netter..

Kilde: Norsk Hagetidend nr9 oktober 2009

Hverdagens nedturer..

Det kom noen småfolk innom butikken i dag for å stille spørsmål til noe skole-opplegg.. De spurte: hvor mange barn har du? Jeg nølte. Ville så gjerne si 2.. Strengt tatt har jeg jo to..men så har jeg bare en alikevel.. Jeg har en gutt på 16 sa jeg og smilte.. Inni meg gråt jeg. Og når de gikk rant tårene.. De neste intervjuene måtte sjefen ta seg av. Jeg orket ikke..

---- 
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

Vintertid

Nå er det atter vintertid... ugh
Fant frem dunjakken og vinterskoene i dag. Det var is på bilrutene og på trappa, lufta var kald og gjennomtrengende og tiltross for at temperaturen kanskje strakk seg mot 10 grader når sola skinte som værst midt på dagen så var det bikkjekaldt..

Helga ble brukt i Tromsø med en avslappende natt på hotell med kino og påfølgende shopping.. Jeg lengter til by-livet.. Og muligheten for en jobb som er relevant til min utdannelse... Denne plassen har sine begrensninger, for å si det sånn, og jeg føler det er litt deprimerende innimellom....

ooo I wish....

Nok er nok!

Forb.... lille gutthvalp... Nå får det sannelig være NOK!


OOoo... Skal bare leke.... Ikke vær så sur, gamla...

Korrigering

Jeg skylder å presisere:

Mitt forrige innlegg er ingen generalisering, og må for alt i verden ikke oppfattes slik heller. De jeg har truffet på stand er en svært svært svært liten del av alle de menn og kvinner som er sammen med en fra et annet land enn Norge.. Jeg har tenkt lenge på om jeg skulle publisere tankene mine, fordi jeg har vært redd for å støte noen av de som ikke passer i beskrivelsen, men som allikevel kan føle seg berørt på en eller annen måte... Kanskje burde jeg holdt det for meg selv... Men tankene boblet over...

Jeg har selv to søskenbarn som er gift med damer fra østen, en bror med kjæreste fra skottland, en venn med kone fra USA, en nabo med dame fra asia... For å nevne noen. Ingen i nærheten av å ha noe som helst til felles med de jeg har truffet på stand... Alle fantastiske flotte mennesker med stor omtanke for alle omkring seg.. Mennesker jeg har stor respekt for, som jeg er svært glade i og som betyr mye for meg.. Jeg håper jeg ikke har støtt noen... Det var i tilfelle ikke meningen... Tilgi meg om jeg har vært tankeløs og gjort en feilvurdering...

Det er i grunnen meg i et nøtteskall...

Undringen over de jeg har møtt som har et så annerledes syn på verden og på mennesket enn det jeg har er grunnlaget og eneste motivasjon for innlegget... Det var det hele---

Dobbelmoral, eller...??

Hver valgkamp møter jeg de, og jeg blir like forundret hver gang.. Denne gangen møtte jeg en etter valgkampen. En mann, med svært klare holdninger til den elendige norske flyktningepolitikken og til alle disse "forferdelige" menneskene som kommer til Norge uten å være forfulgt og med livet i fare, og som dermed kommer til Norge, kun på jakt etter et bedre liv for seg selv og sine.."Snylterne"...Som med et fnys strener avgårde til det blå FRP- teltet.. Og denne mannen har en dame som tydeligvis ikke er Norsk.. Av alle de jeg har møtt så har hun vært fra Asia, fra Russland, eller et annet tidligere "østblokk-land", eller fra en annen del av verden der det verken er "krig eller elendighet"... Og flere har snakket såpass gebrokkent, at de tydeligvis ikke er adopterte, eller på annen måte kan ha Norsk opprinnelse..

La meg slå det fast med en gang: Jeg synes det er flott at norske menn og kvinner finner kjærligheten i andre deler av verden. Kjærligheten kjenner ingen grenser. Jeg synes det er en berikelse for det norske samfunnet at vi får mer mangfold i landet vårt gjennom ulike former for innvandring. Og at også disse mennene som jeg har truffet på stand kan finne verdier i et menneske med annen kulturell bakgrunn og hudfarge er kort sagt veldig veldig bra.. Og uansett hva som er drivkraften for å komme til Norge så synes jeg det er stas, og jeg ønsker alle velkommen som har rent mel i posen. Vi har plass i masse vis.. Og jeg synes det er topp at vi har et lovverk som gir menn og kvinner muligheten til å bo i Norge med sine kjære som er fra en annen del av verden, tiltross for at de kanskje ikke har fått opphold på humanitært grunnlag eller har annen flyktningestatus....

Det er det som er dilemmaet, tenker jeg... At disse samme mennene,som jeg har truffet på, med en dame fra en annen del av verden, en dame som har kommet til Norge, kanskje uten å være i frykt for sitt eget liv, uten å ha rett til opphold i Norge på humanitært grunnlag, men på jakt etter et bedre liv; i dette tilfelle det gode livet med mannen hun er glad i. At disse mennene kan være så imot, og uten forståelse for at mennesker skal kunne komme til Norge, verdens beste land å bo i, på søken etter et bedre liv; At de kan være så fiendtlig innstilt til personer fra andre deler av verden er for meg uforståelig... Er det dobbeltmoral, eller er det bare at de ikke ser sammenhengen og dilemmaet?? Ikke vet jeg. Ikke betyr det vel så mye, heller. I den store sammenhengen. Men jeg kan bare ikke la være å undre meg, hver gang...

Første reale frostnatt

I natt gikk alle georginene og skaugum-begoniane i nattefrosten. Minimumstemperaturen hadde vært nede i minus 2 grader... Var bare å ta på seg ytterklær når jeg kom fra jobb, å gå i hagen å ta alle knollene opp. Nå ligger de i drivhuset til tørking sammen med gladiolus-løkene. Der skal de ligge i ca tre uker til de er tørre og fine. Så legger jeg de i pappesker, fyller på med spon og legger de til oppbevaring kjølig. Potetkjeller skal visst være helt topp, fordi det ikke blir så tørt der.. Håper det går like fint i år som i fjor...

Jeg fikk redda fuchsiane i siste liten, så til uka skal jeg ribbe de og sette de til vinterlagring... Om jeg ikke bare fører de ned til gartneriet til videre avmodning først.. Jeg må kanskje rådføre meg med gartneren.. Jeg har ikke vært så heldig med overvintring tidliger, men det må jo forsøkes...

Sommerminner

Det var 4 grader da jeg gikk på jobb, og snøen som falt i natt hadde gjort fjelltoppene helt hvite.I tillegg sluddet det da jeg dro fra jobb.. Stakkars Dina og Diesel fikk seg ikke tur i dag.. I visshet om at sommeren definitivt er forbi legger jeg ut bilder av våren og sommeren i år.De fleste har dere sett før, men jeg synes det er behov for å se dem igjen;) .. minst 8 måneder til neste gang... sukk

Løk-tid

Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle kjøpe noe særlig med løk i år, iom at jeg satte så mange sist høst.. Men selvfølgelig måtte jeg jo kjøpe "litt". Det ble 11 pakker,8 sorter. De er nå satt ned, og ventetiden er begynt.. Så får vi se om det rekker, eller om det må kjøpes litt til før kulda setter inn...

Valgdag i morgen

I morgen er det det hele skal avgjøres. Hvem skal styre landet de neste 4 årene. Skal det være fokus på makredsstyring og anbudsrunder på alt fra barnehage til sykehjem, eller skal det være fokus på sosiale goder og den velferden vi kjenner fra de siste 30-40 årene i Norge? En velferd der alle mennesker i landet har like muligheter og lik rett til de samme tjenester innen skole, helse og sosiale goder. Eller: vil vi ha et samfunn der dine personlige ressurser, din families status og velstand, tykkelse på pengboka, og deres fysiske og psykiske helsetilstand skal avgjøre hvordan det skal gå med deg og dine i livet?? Så enkelt er valget, føler jeg. Og det er disse tingene som må være i fokus når du går til stemmeurnene...

Det er nemlig ikke sånn at det vi kjenner etter 50 år med sosialdemokratisk styre vil forbli slik for alltid, også med FRP ved roret... Deres ideelle samfunnsoppbygging er fundamentalt forskjellig fra den vi kjenner i Norge.. Valgfrihet hos FRP er det samme som handlefrihet... Og for å ha handlefrihet må du ha penger... Det vet vi jo, alle vi som har stått inne på klesbutikken og siklet etter den fine jakken vi ikke hadde råd til å kjøpe... Hvilken valgfrihet! Og: En stemme til høyre er, desverre, en stemme til FRP...

Valgfrihet hos meg er å kunne velge å bruke tiden min til å gjøre andre ting enn å hente inn anbud på barnehageplass til minsten, skole til tenåringen, sykehjemsplass til bestemor, og ny gips til armen... (Har du f.eks. forsøkt å finne ut av hvilken strømleverandør som er billigst?? Slitsomt og tidkrevende)
Valgfrihet er å kunne slippe å bekymre meg for at jeg må jobbe 10 timer om dagen fordi sjefen min sier det er det som skal til for at jeg skal kunne få beholde jobben...
Valgfrihet er å kunne velge å ta 30 studiepoeng i voksen alder, med finansiering fra lånekassen, uten at familien behøver å sulte, fordi jeg får studielån -selv om jeg er over 30år...

Så: Bruk stemmeretten. Fordi det er viktig. Fordi vi har det godt i Norge, og fordi vi ønsker at også våre barn og barnebarn skal ha det godt i fremtiden.

dieseldrivesmecrazy.com

Det koker i toppen på kameraten... Fra det øyeblikket jeg trår inn døra her hjemme så er det f-skap som står i hodet på ham.. Minner meg om ei viss rottweiler-dame vi hadde i hus for noen år siden.. Diesel river i stykker stolen sin. Hopper og spretter, og vandrer konstant hvileløst rundt i huset. På jakt etter noe han kan rive i stykker. Jeg frykter for sofaen, skoene, sengene og alle andre gjenstander som kunne være av tygge- interesse...

Gutten er understimulert så det holder. For å si det mildt.. Har ligget i buret hele dagen. Full av opprørske "tenårings"-lopper i blodet, og oppmerkshomhetshungrig til tusen etter en hel dag "alene". Jeg er sliten etter en dårlig natts søvn, hektisk dag på jobb og begynnende betennelse i hofta... Ikke helt i humør til å takle alle mulige slags sprell... Så når han finner ut at det står en madrass inne på gjesterommet som det går fint an å rive i stykker- da smeller det lett i heimen....

Han fikk lov å være med far på fotballtreninga... Dermed får mor en pust i bakken, før pizza jobben begynner,og Diesel får litt sårt tiltrengt miljøtrening...

Valg-lei

Nå er jeg bare så usannsynlig lei av alt som heter valg... Gaaaaaghhhhhhhh!!!! Og enda er det noen dager igjen å pine seg gjennom. Også skal vi liksom stå på til siste slutt... Øh!

Ja. Jeg må vel ned i kjelleren å se om der er noe ekstra valg-inspirasjon å hente fram til lørdag når jeg skal stå på stand. Kanskje jeg klarer å overbevise noen uheldige forbipasserende... Engasjementet mitt er litt sånn- sprit på bålet. Poff- det flammer opp, så slukker det igjen like raskt som det blusset opp... Det blir som det blir.. Hvorfor skal det være så vanskelig for folk å bestemme seg?

Satt å leste programmet til FRP i går.. Egentlig nokså intentsigende og skrevet på en sånn måte at det kunne være spiselig for "folk flest".. Runde formuleringer og svært lite konkret på de fleste punktene... Man må kjenne litt til hva FRP har sagt og foreslått for å virkelig sjønne hva de egentlig mener, og hvordan de tenker oppnå sine målsetninger... Jeg forstår hvorfor de ikke er mer konkret i programmene... Det gir økt mulighet til å snu seg etter vinden... Som de pleier.. Taktisk lurt... Men trist for velgerne som aldri egentlig vet hva de kan forvente...

Tears in heaven

Eric Clapton lyrics

Eric Clapton : Tears In Heaven Video - Eric Clapton Music Videos

Music Videos by VideoCure

Eric Claptons song, Tears in heaven, has always been one of my favourite Clapton songs. He originally wrote it to his son, who died 4 years old... Since Nikolas died, I've played it over and over again... I think I must have heard it a million times..

In the beginning I could only think that, in spite of everything, I would see Nikolas again, on the other side.. And that, one day we would be together again, and everything would be the way it should be, mother and child... I guess it was a way of making it through the day... As the time pass, and days go by, Claptons words have come to a new meaning: Would you know my name... If I saw you in heaven... Would you hold my hand... if I saw you in heaven...

I feel now that I know what he meant when he wrote this song... I did not quite really get it at first.. I mean: The words stand there, we read them, we understand them... But the feelings behind it.. I get it now..I know what he meant...

The fact that I don't know the answers make me sad and uneasy... And I'm just not as sure any more, as I was earlier.. of what awaits us when we die...

My darling Nikolas...
Will it be the same... If I saw you in heaven...??

PH Association Norway

PHA Norge har fått nye Nettsider. Du finner siden her . Direktelink ligger i menyen over.. Siden er under oppbygging, men inneholder allerede mye informasjon om sykdommen Pulmonal Hypertensjon. Jeg anbefaler alle å ta en tur innom, og lese. Hall og Irene blogger også om å leve med sykdommen...

Det finnes mennesker som lever med sykdommen PH i årevis, uten diagnose, eller med feil diagnose, og folk dør av PH uten å vite om den. Dette viser at også helsepersonell har behov for å bli bevisstgjort.. En av oppgavene og målsetningene til PHA Norge er å spre kunnskap om sykdommen til folk i Norge og Norden, og dermed hjelpe flere til et lengre og bedre liv.

Jordbærslang

Mmm. åh, deilige jordbær... må skynde meg før mor oppdager meg..






Han var flink. Plukket bare de røde bærene, men tråkket litt vel hardt på plantene, så det måtte bli slutt...

1år og 11 mnd

I dag ville Nikolas blitt 1 år og 11 måneder... Det er tunge dager på jobb for tida.. En ung dame gikk bort, og et par foreldre mistet barnet sitt. Selv om hun var voksen var hun fortsatt barnet deres.. Jeg leste gjennom dødsannonsen før sjefen tok den til avisen.. Jeg måtte gå ut.. Salmevalgene.. Noen av de samme som vi hadde valgt... Jeg var alene på jobb, kunne ikke stå der å grine midt på lyse dagen. Det gikk bra, jeg kom meg opp...
Og alle som trenger veiledning og hjelp i forhold til hvordan de skal gjøre med blomster både til de pårørende og til begravelsen.. Tekster og vers og kort med kondolanse hilsener.. Hva skal vi skrive, hva skal vi gi...? Og jeg prater og prater, gir råd: "Det går fint. Ikke tenk sånn, du kan si "vår dypeste medfølelse... vi tenker på dere..." Og jeg kjenner det er litt nært... Nesten litt for nært... Det går å distansere seg, tror jeg. Jeg er en robot... Men så kjenner jeg at jeg ikke klarer det helt alikevel.. Greit når det er en og annen innimellom, men ikke så greit når det blir 10-15 hver dag, over flere dager...Også skal jeg være kreativ. Lage fine buketter og dekorasjoner.. Neste kunde vil ha en flott bursdagsbukett. Fin og fantastisk og riktig et kunstverk.."du er eksperten" sier de.. Jeg tar en krysantemum og klæsjer med tre nelliker- knaill-fint... Jada.. Setter på finfin innpakning og det blir helt strålende bra.. JADA... !

Jeg vasker gulv. Det passer meg bedre...

Jeg gruer meg sånn til oktober kommer... Jeg vet ikke hvordan det vil bli.. Fødselsdagen... Orker jeg i det hele tatt å gå på jobb...? Og månedene etter det.. Den første sykehusinnleggelsen... Desember-Jul... Og så, januar igjen...

Det er ikke så gøy med barn lenger. Jeg skygger unna. Orker ikke forholde meg til dem.. Kun en kort stund.. Barn merker sånt fort, heldigvis..så de skygger unna de og.. Like greit... Jeg har alltid syns de var så søte de små.. Og det er de vel fortsatt, i grunn.. Men jeg orker dem bare ikke... Det er nesten så det kjennes som at jeg misliker dem... Det er vel kanskje ikke det det egentlig handler om...Det bare blir sånn... Forhåpentligvis går det vel over--- en gang...

chilisaus

700 gram tomat
1 løk
3-4 ferske chili
1 hvitløk
2 ss vann

0,7dl rødvinseddik
0,7dl sukker
2 ts paprikapulver
1/4 ts allehånde
1/4 ts malt nellik
1ts salt

Fjern frøene fra chilien. Finhakk grønnsakene og tilsett vannet. Kok i 15-30min til det er godt kokt sammen og begynner å bli "grøtete". Passér massen gjennom en sikt.(bruk en skje og press massen gjennom en trådsikt- det som går gjennom, da...) Jeg tok stavmikseren et par ganger oppi først for å mose det litt mer slik at det skulle bli enklere å passere.. Hvis du har sånn passeringsmaskin-ting, så kan du sikkert bruke det.?.?

Tilsett de øvrige ingrediensene, rør godt og kok massen til sausen får riktig tomatsaus- konsistens. Hell på rene glass, og sett på lokk.

Vent to uker, og voilá...

Kjempegod på egg og bacon...mmm. spicy;)

4 timer senere...

...satt vi igjen med et bakebrett med sukkererter i frysern(til singelfrysing), 4 brød, 2 glass syltede chili og hvitløk og et og et halvt lite glass med chilisaus...
Jeg hadde litt mindre av noe og mye mer chili i sausen, og den ble fiiin. Skal stå i to uker å godgjøre seg, så er den klar til bruk. Chilien sylta jeg etter egensnekret oppskrift, satt sammen av litt fra den ene og litt fra den andre. Fant ikke noe som passet akkurat, så da fikk jeg mekke sjøl.. Blir interessant å se hvordan det smaker når vi skal ta det i bruk utpå vinteren en gang.. Får se om jeg rekker ripsen de neste par dagene, eller om jeg må ta det over helga..

Var på trening og i dag, faktisk. Spinning. Og det var helt topp. Gleder meg alt til neste uke...

Jada...
Stepford wife....

Hagens grøde...

Beklager at jeg ikke har blogget på en stund. Det har vært mye ute-tid i høst-varmen her nord.. Når jeg har vært innendørs, så har jeg jobbet med merknadsbrevet til NAVs klagebehandling. En omstendelig prosess. Har følt at det er som om jeg er oppe til eksamen. Hodet er som under eksamenstida.. Fokusert og "inneslutta".. Jeg har fått litt hjelp av slektninger som har innsikt og kunnskaper om lovverket og trygdebehandlinger. Tusen takk til dere som er så snille og hjelper meg!! Brevet er ferdig og legges i postkassen i morgen.. Det ble 7 sider... Tror ikke jeg får medhold. Jeg synes rett og slett lovverket er firkanta og ikke særlig tilpasset syke mennesker.. Hvis jeg får avslag må jeg kanskje jobbe med loven på en annen måte... Politisk...

I tillegg har jeg problemer med PCn. Den har sunget på siste verset en stund, og verset begynner å gå mot slutten, tror jeg. Jobbet et par kvelder med en presentasjon av skottland turen vår, men alt forsvant plutselig.. Jeg ble så oppgitt at jeg slo av og har lagt det hele på is. Det kommer- senere...

I dag måtte jeg ta en runde i hagen og drivhuset for å høste av det som var der. Det ble litt arbeid, for å si det sånn. Årets siste jordbæravling havnet litt i magen, og resten til syltetøy. Vi var blitt lei...Blåbærene vi plukket i går ble også til syltetøy... Chili og tomater skal bli til chilisaus i morgen. Jeg har laget en prøveflaske tidligere som var veeeeldig god:) men denne skal få MYE mer chili. Med så mye chili som jeg har skal jeg også sylte. Chili og hvitløk sammen skal visst være bra sort.. Det også i morgen...sukkerertene skal forvelles og i frysern... Og i tillegg er ripsen mer enn klar for høsting...

Puh. Høsten er en "slitsom" tid.. Men gøy alikevel,,