Å leve det er å elske

Torsdag etter allehelgensdag var vi i kirka på aftensang med minnegudstjeneste. Alle som hadde mistet et nært familiemedlem det siste året var spesielt invitert, og det var mange mennesker som hadde møtt opp. Det var en fin og verdig stund, med plass til mange tårer, tente lys og sang.. Det var første gang vi var i vår lokale kirke etter begravelsen til Nikolas, og ble en spesiell opplevelse for oss. Vi har jo mistet to av våre aller nærmeste det siste året.
Presten spurte: Hva er det å leve? Ja.. Hva er det å leve. Hva vil det si å leve? Hva innebærer det... Presten fortsatte med sin definisjon av å leve: Å leve det er å elske, å føle kjærlighet til alt omkring deg, til jorda og menneskene rundt deg, og leve livet deretter... (fritt etter slik jeg husker og tolker det han sa) Kanskje har han rett.. Hvilket liv har man uten kjærlighet? Når alt kommer til alt, så er det vel kjærligheten som betyr noe.. At vi er i stand til å elske noe- eller noen..Og at vi har noen å elske.. Tobente eller firebente venner, naturen omkring oss, familien, en livsledsager eller barna våre.. Videre sa han: sorgens mor er kjærligheten, for uten kjærligheten kan man ikke føle sorg.. Og han har jo rett i det. Det er fordi vi har elsket så høyt at vi og føler sorgen så sterkt...