ønsker jeg at jeg var en liten grå mus
en usynlig en blandt 5milliarder andre
en som ikke brydde seg om annet en sitt lille rede
som ikke hadde meninger
som ikke syntes det gjorde noe om verden ikke lenger var slik jeg kjente den
når mine barns barnebarn skulle vokse opp
en som ikke syns at noe hadde noe betydning annet enn det basale
at jeg bare kunne la meg følge med de store horder uten å ofre det en tanke
at jeg bare kunne akseptere at sånn er det...
Jeg kjenner jeg er sliten
av alle meningers mot
av å drømme om et bedre sted.
av å alltid stå i mot i vinden
Jeg ønsker bare legge meg ned og bare la meg frakte avsted
dit det enn måtte ende
om det er i det sosialistiske paradis eller i det markedsliberale hellvete...
uten å ofre det hele en tanke.. bare overlate det hele til de det måtte angå...
men
det angår jo meg...
derfor står jeg her ennå.
i hat og ukvemsord og stanken av alles selvforherligende markeringer
enn så lenge iallefall
forstå det den som kan..
det spørs hvor lenge det varer...
...
