Baby-boble

Jeg føler det som jeg er i en boble om dagene der det meste dreier seg om pupp, grøt, tiss bæsj, soving, tenner og motorisk utvikling. Hvis jeg treffer noen som ikke er i den bobla og de ikke er flinke å finne på samtaleemner så ender jeg straks tilbake til "...den siste natta var jeg våken ØRTEN ganger... "osv.. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å være så skrapt for samtaleemner, og kan bare forestille meg hvordan alle de som ikke har barn under ett år føler det. ÅÅNEI, der kommer hun igjen som ikke kan snakke om annet enn BABY-- gaggh... Er jo begrenset hvor morsomt det er for alle andre å høre om grøten som ikke vil ned, og amminga som går rett i dass... Jaja. Takk og pris at jeg har møtt en i samme situasjon som meg som jeg kan snakke med om disse tingene uten å føle at jeg er en belastning, og som jeg synes det er rett stas å være sammen med. Samtidig som vi faktisk kan snakke om andre ting også. Det føles innimellom som at jeg er litt i veien om jeg maser på andre om å treffes. Derfor var det så flott at vi i helga fikk invitasjon til å komme på middag hos et vennepar på lørdagskvelden. Selv om det dessverre ikke lot seg gjøre å gå, så kjente jeg at det var utrulig godt å føle at man fortsatt ble tenkt på og regnet med, selv om man er i bobla. Og at de faktisk maste litt og presset på for at vi skulle komme gjorde at vi ikke følte vi ville være i veien selv om Adrian måtte vært med, noe som var ekstra fint i grunn. Neste gang får vi det kanskje til.
Jeg trives egentlig ikke så veldig godt i bobla, og ønsker meg ofte ut herfra, selv om det også er godt å være hjemme med Adrian. Derfor har jeg ikke tatt permisjon fra politikken. Jeg må ha en arena der jeg kan være bare meg og der babysnakk ikke er tema overhodet. Møtene er faktisk litt vitamininnsprøytning for meg. Så er jeg så heldig at jeg har en mann med muligheter for avspasering når det er møtedager, slik at det kan la seg gjøre å følge møteplanen sånn noenlunde... 3 måneder igjen så er jeg tilbake på jobb og pappa skal være hjemme i bobla..

Moskè eller ikke?

For tiden diskuteres det heftig både lokalt og nasjonalt om det er greit at det bygges en moskè i Tromsø støttet finansielt av interesser som skal være knyttet til den shiamuslimske retningen wahabismen.

Wahhabisme er i følgje Wikipedia:

… ei svært streng fundamentalistisk retning innan sunniislam, grunnlagd av Muhammad ibn Abd al Wahhab på Den arabiske halvøya på 1700-talet. Tilhengarane strevar etter å følgje Koranen og sunna slik profeten Muhammed og dei første generasjonane av muslimar etter han gjorde. Dei brukar for å oppnå dette dei forklaringane som al Wahhab skreiv om Koranen i boka Kitab al-Tawhid («Boka om monoteismen»), som inneheld ei svært detaljert tolking av koss religionen skal praktiserast. Boka fordømmer blant anna musikk, spel og annan moro, og kjem med reglar for klede og åtferd. Læra er sterkt kritisk til alle andre retningar og tolkingar, særleg sjiaislam, som blir sedd som ei kjettersk sekt. Wahhab gjekk i allianse med Muhammed ibn Saud, forfar til dagens herskarar i Saudi-Arabia, og læra hans vart innførd i dei områda ibn Saud erobra. Da huset Saud tok makta på mest heile halvøya, vart retninga med det statsreligion i Saudi-Arabia. I dag blir wahhabismen støtta av statane Saudi-Arabia og Qatar, men wahhabistisk misjon har spreidd læra langt utom grensene for desse landa

Rent umiddelbart, uten sammenligning for øvrig og helt uten å tenke på avisartiklene i Nordlys ga wikipedia beskrivelsen av wahabismen meg assosiasjoner til holdninger en finner innenfor lutherske trosretninger, og som er godt utbredt her i landsdelen. Fordømmelsen av musikk, spill, lek, dans og annen moro er noe vi kjenner til. Ikke skal en ha TV og bilder på veggene er synd. Regler for klær: alle damer skal bære skjørt, og helst skal lengden være under knehøyde. Holdningene/respekten til autoritetene i menigheten er også en fortelling for seg selv innenfor enkelte lutherske trosretninger...

Så leser jeg avisinlegg der mennesker er "vettskremte" over at denne moskeen kanskje skal bli bygd og det virker som om de ser på dette nermest som enden på menneskeheten slik vi kjenner den.. Islamofobien og fremmedfrykten er til å ta og føle på. Jeg skal ikke her forsvare, eller diskutere den wahabistiske trosretningen, eller hvordan den utøves i saudiarabia. At det er elementer i denne retningen som bør diskuteres er det vel ikke så mange som bestrider(som det etter min mening også er i den lutherske), og at vi kan diskutere om hvorvidt vi synes det er greit at fundamentalistiske miljøer tilknyttet religion støtter bygging av religiøse bygg er greit. Dersom vi også diskuterer de kristenfundamentalistiske. Jeg mener bare at det må finnes grenser for hvordan man skal miste fotfeste og ta av hver gang vi snakker om muslimsk tro. Kanskje om en er utøvende muslim i Tromsø så burde en være skeptisk til å slippe disse kreftene inn i sin menighet, og kanskje burde kvinnene her kjenne sin besøkelsestid og komme mer på banen.. Men ærlig talt kristne venner, det er da ikke ny statreligion i Norge vi snakker om, og "folk flest"- som de kaller seg har nok ingenting å frykte..

Molly

En kontakt fra PH-miljøet i USA postet en melding på facebook om lille Molly på 6 år som "needed prayers"... Det lå en link til hennes caringbridge side... Jeg måtte lese. Hun falt om på skolen første skoledag, kom seg igjen Virket frisk, dro hjem og besvimte nok en gang hjemme dagen etter. Ble fraktet til sykehuset i all hast. Har fått diagnosen PH, har hatt hjertestans, har vært på hjerte-lunge maskin, har fått hjerneskade etter hjertestansen, ligger nå med kunstig lunge og venter på å bli sterk nok til transplantasjon.. Ingen vet hvilken tilstand hun egentlig er i etter hjerneskaden.. Selv med transplantasjon har hun dårlige fremtidsutsikter.. Historien er mildt sagt tragisk og på mange måter minner den meg om vår egen. Jeg kjenner til angsten og vakuumet hos familien, og jeg klarer ikke la være å følge med- selv om jeg egentlig ikke vil..Tankene om det var noe vi kunne gjort annerledes lurer i bakhodet igjen. Det at vi bestemte at hjerte lunge maskin ikke var et alternativ for Nikolas.. Ikke gjenopplivingsforsøk... Men heldigvis.. Når jeg kjenner etter så vet jeg at vi gjorde rett.. Han var for liten for transplantasjon.. På en måte er jeg glad Nikolas fikk være hjemme til siste stund, uten stress, mas, jag og frykt.. Ro og verdighet.. Jeg kjenner at det var det som var riktig, og at jeg er utrulig heldig som ikke sitter igjen og angrer på ting...Men mine tanker går til de som sitter der ved siden av sykesenga i Pittsbugh...

Kaffe

Når vinden pisker i tretoppene og regn og snø laver ned får en kose seg med de små tingene.. Som å kunne sette seg ned å riktig kooose seg med en kopp kaffe mens småen tar en lur. Nytt av en kopp som jeg har fått av verdens beste tenåring... En spontan hverdags-gave på hans første dag på jobben her tidligere i høst...Hvis det er noe jeg er stolt av her i livet mitt så er det ham...

Jeg rakk akkurat å hente siste rest av jordbær og broccoli fra hagen før snøen kom.De varme dagene de siste to ukene hadde gitt litt ekstra avling. I forgårs måtte jeg ut å dra purreløken opp av snøen... Hagesesongen er dermed definitivt over for i år...

3 år

Skulle vært tre år i dag lillegull.
Istedenfor kaker og selskap her hjemme blir det blomster og lys i hagen din...

Savner deg så, hver eneste dag, skatten min.. Hver eneste dag.

Tann titt tei

Adrian sin første tann titta fram i dag. Endelig. Skjønte noe var på gang alt forrige helg, og i gårkveld toppa det seg med skikkelig skriking og grining. Hjalp med dentinox og i dag kunne vi kjenne kanten stikke fram.. Skal bli "gøy" når den skal testes for bruk, tenker jeg...