På jobb

I dag var John på jobb hele dagen. Det gikk i grunnen veldig greit med meg og Nikolas. Så lenge han er i den formen han er nå, så er det ikke så annerledes enn det er å være med et friskt barn, bortsett fra at det er en hel del medisiner å administrere, da. Vi har jo lært oss å leve med alt det andre. Ja, så er det det at man ikke kan bevege seg ute i det offentlige rom. Det gjør jo at man lett føler seg litt alene og isolert. Kjente på det på slutten av dagen, at det hadde vært litt ensomt... Er jo vant til at John er her, blitt bortskjemt sånn sett. John skal på jobb på torsdag og. Målet er å være tilbake i 50%. Så får vi se hvordan det går. Torsdag er det også møte i ansvarsgruppa for Nikolas. Skal bli interessant å se om vi får noe avlastning. Har ikke hør en fjert fra de siden vi kom hjem. Skal sørge for å være tilstede på møtet sånn at det ikke blir så enkelt for dem å avslå. Mandag var vi på helsestasjonen og veide og målte. Han veide 9060 gram og var 75 cm lang. Hadde vokst 1,5 cm siden begynnelsen av nov. Jeg syns det var greie mål. Særlig det at han hadde vokst syns jeg var bra. Ikke så enkelt å si med den vekta,men han hadde lagt på seg ca 500 gram på samme tida. Kan være forskjell på de ulike vektene han er veid på og, så det blir sånn ca.... Ikke så veldig mye på to måneder, men men. Det viktigste er at han vokser. Ernæringsfysiologen sa at de egentlig ikke var så opptatt av vekta. De var mer opptatt av om han vokste. Spisinga er ikke så mye å skrive hjem om for tida, for å si det sånn. Det går trått. Føler jeg har litt lite å gi på den fronten. Skal overlate det hele ansvaret for maten over til John, ellers så gjør jeg nok bare vondt verre. Jeg er så sliten av å følge med på spisetider og middags forslag og om han spiser nok og hele det opplegget der. Blir bare frustrert. Vi var innom åpen barnehage og på mandag. Der var tre andre barn der. En gutt på samme alder som Nikolas. Nikolas brukte litt tid på å bli varm i trøya, men jeg tror han syns det var veldig fint å være der. Pratet og ville løpe rundt så snart han bare følte seg trygg. Har som mål at vi skal gå dit innimellom. Men jeg er litt usikker på om vi skal vente enda litt. Er så mye influensa som går her nå for tida, så..

En ålrailt dag

Dagen i dag har egentlig vært veldig fin. Nikolas har spist som en "hest". Frokost middag og nesten en hel porsjon kvelds. Ja, Nikolas-porsjon, da. Den er jo litt mindre enn andres. Det med maten kom overraskende på meg. Hadde ikke forventet at han vill komme til å spise noe av egen maskin før over helga, men han gapte som bare det. Klarte nesten ikke øse maten fort nok. Han har stått på bena i dag,noe skjelven, men veeldig fornøyd. Gliste bredt selv. Så har han sittet i tripp-trapp stolen og på gulvet og lekt. Så vi må være fornøyd med dagens utvikling. Det eneste som er problemet nå er amminga. Og det er ikke et helt lite problem heller. Det virker nesten som han har glemt hvordan man dier. Han gnager i stede for å suge, og han har sylskarpe tenner. Resultatet etter tre dager med gnaging på et par, i utgangspunktet såre brystvorter kan dere tenke dere selv. Jeg gråter om kapp med Nikolas og klarer nesten ikke holde ut. Og Nikolas stakkar skjønner jo ikke hvorfor jeg roper og skriker og tar fra ham det kjæreste han har når han koser seg som verst. Jeg forsøker å bite tennene sammen og har prøvd både plaster av ulike slag og brystskjold og salver og kremer og gud vet hva, uten at det hjelper det spøtt. Dette tidspunktet er liksom ikke det beste å slutte med pupp, han trenger virkelig den trøsten det er. Forsøkte oss med flaske og i kveld, men det falt selvsagt ikke noe bedre i smak denne gang enn tidligere. Foreslo bryst transplantasjon- over til John, for legen, men han var ikke så sikker på at det var en god løsning. Lokalbedøvelse var visst ikke noe bedre forslag det heller. Jaja. Det går så lenge det går. Jeg må bare forsøke å holde ut og håpe at han snart finner ut at det ikke er så lurt å gnage..

vil ikke sove

Lillemannen vil ikke sove. Han er abstinent, gråter, er overtrøtt og virrer enda mer. Lå i to timer med puppen, så klarte jeg ikke mer. De har forsøkt å gi ham noe å sove på, men det slår ham liksom ikke ut... Stakkar lille. Jeg holder meg litt unna så han ikke skal mase så mye på pupp...

Still going strong

Lille Nikolas klarte seg finfint gjennom natta. Sov godt hele tida på litt vallergan(sovemedisin "light"). Har våkna såpass i dag at han syns at sykepleierne og legen var litt for skumle. Så han måtte gråte en del og fikk tilslutt komme på fanget. Da var det jo selvsagt klart at han skulle ha pupp. Så han spiste både lenge og vel. Vi ble litt engstelige for at det skulle bli for mye mat og at han skulle komme til å kaste opp. Men foreløpig har det gått greit. Det var nok litt stressende for ham å være på fanget samtidig som han syns det var fint. Puska mamma i håret og strøk meg på kinnet, så det virka som han syns det var kos. Bæsja gjorde han og mens han puppa, som seg hør og bør..hehe. Men så ble pulsen så høy at vi måtte legge ham tilbake i sengen.Det var nok tungt for ham allikevel. Han roa seg i sengen og sovna etterhvert. God og mett i magen og med tørre bleier. Lille gullet. Legene syns det var fint han takla stresset såpass godt og at han klarte å ta seg inn igjen etterpå.

Lille skatt

Nikolas er litt våken innimellom, men gir ikke noe kontakt. Han bare ligger der med sitt tomme blikk og kikker ut i lufta. Det er litt trist å ikke få kontakt, men veldig greit at han er rolig og ikke stresser. Han har vært veldig kvalm hele dagen. Han spydde i morrest, og hver gang de rører litt på ham så brekker han seg.. De har forsøkt å bare gi morsmelk i dag,ikke noe intravenøst, men magen tåler ikke helt den mengden han skal ha og tar ikke unna, så det samler seg litt. Også er det den kvalmen da som ikke er så enkel å tolke. Han er kjempestinn i magen, som en sprikkeferdig ballong. Håper det bedrer seg litt til i morgen. Ellers har tallene vært greie, og legene fortsetter med nedtrappingsplanene. Går det som planlagt skal de forsøke å ta han av respirator iløpet av helga..

På bedringens

Nikolas våkna i mårrest med finfin metning. Til tross for at han var veldig grinete så holdt det seg fint. Trur han var veeeeeldig sliten etter de siste dagenes strabaser. Jeg var sliten jeg og. Så etter en to-timers formiddagslur så våkna vi friske og opplagte. Og når Nikolas fikk bæsja litt så ble humøret ennå bedre. Og kvelden og ettermiddagen var riktig bra. Ville ikke spise noe, da, og overskuddet er ikke så stort, men heldigvis så har vi enda puppen... Og der er godt med melk, så han klarer seg noen dager på den. Håper han vil ha litt mat i morgen. Sovna fint i 7 tida, men våkna igjen halv ni... Han er ennå våken... Har ikke hatt ham oppe, men han ligger nå i senga og prater og ser ikke ut til å ha tenkt å sove enda.. jaja. Håper natta blir like god som dagen har vært...

mat-styr

Nikolas har vært i strålende humør i dag. Lekt borte- leken og løpt rundt hele dagen, og flørta stort med hjemmesykepleieren. Klarte seg fint uten ettermiddags luren og, tiltross for at han nesten ikke har spist noe. Det har vært litt styr med den maten i det siste. Det er slik som det var sist da han fikk spisevegring. Jeg forsøker å være vár på signalene hans og ikke presse ham, men allikevel så har han brekt seg flere ganger når han har spist. I kveld tok han to skjeer med grøt så holdt han på å spy. Dvs han brakk seg skikkelig. I tillegg til at middagen tydelig vokste i munnen. I går var det middagen som var til å spy av. Nå er jeg litt i tvil på hva jeg skal gjøre. En del av meg har rett og slett lyst til å ta en pause fra hele mat-opplegget, men han er jo så stor nå at jeg nesten ikke kan la være å tilby ham mat heller... Hadde det vært det at jeg hadde presset ham, at det var derfor han brakk seg, så hadde det vært enklere. Men han gapte som vanlig. Det var rett og slett bare ikke godt med mat. Kjenner at jeg stresser litt med dette nå. Jeg er jo så redd at det skal bli full stopp, sånn som sist. Vet ikke om jeg makter en runde til... Jeg forsøker å tenke at jeg er glad vi har puppen enda, og at det virker som at han klarer seg greit med den noen dager. Iallefall gikk det fint da han var syk. Jaja. Får bare ta det som det kommer. Hvilke alternativer er der, egentlig??

Hageprosjekter

Go-gutten









Endelig sol og fint vær. Synd det allerede er så sent på året at det er høst i lufta, ellers hadde det nok kunnet vært riktig varmt i dag, men sola skinte og det var fint i solveggen. Nikolas har hatt en utrulig fin dag i dag. Spiste en skikkelig god frokost og fikk dermed en fin start på dagen. Humøret har vært upåklagelig hele dagen. Lekt lenge for seg selv i stolen sin, prata og flirt og vært i kjempe humør og spiste en skikkelig
god kvelds. Så vi har alle hatt det fint i dag.

John er nå ferdig med snekker-prosjektet uttafor og vi fikk beisa det ferdig i dag. Ble skikkelig fint syns jeg. Skal se om jeg får flytta den siste spireaen min til kroken inne ved veggen iløpet av helga, og til våren skal jeg plante klatreroser og klematis, så blir det nok så fint så:) Jeg er bra heldig som har en så flink mann som kan sette ut i praksis alle de tullete ideene mine. Hadde nok ikke akkurat blitt så bra om jeg skulle gjort det selv, nei.. Nå har vi bare det evinnelige stein- arbeidet igjen med støyping og legging av skifer så er dette prosjektet i havn... Det er godt å ha noe å puske med ute i hagen slik at man har muligheten til å koble litt av innimellom, selv om en ikke kan dra hjemmefra...

En uke går fort

Nå er det strax en uke siden jeg var her inne sist. Dagene går jammen fort. Snart er juli og forbi. Sommeren er en herlig tid, selv om varmen lar vente på seg og sola mye godt er bak en sky. Alt er liksom så mye greiere på sommeren. Man er lettere til sinns, og det er enklere når man kan ta seg en tur ut for å få tankene på andre ting. Hadde det vært vinter og kaldt og mørkt tror jeg alt hadde vært mye tyngre.
Bente kom på besøk på lørdag med familien. De overnatta til søndag. Det var kjempekoselig. Jeg er så utrulig glad og takknemlig for at jeg har Bente. Måten hun har stilt opp og støtta oss gjennom alt dette. Jeg har mista tallet på hvor mange ganger hun har vært på besøk siden Nikolas ble født. Og når man tenker at det er nokså mange kilometer til Klubbukta og at hun sliter med søvnapné, men har satt seg i bilen og kjørt allikevel, vinter vår og høst... Det har betydd masse masse masse for meg. Tusen tusen takk, Bente, jeg er så utrulig glad i deg!!

Mandag kom Fred Are på besøk. Han skal være til i morgen. Eller det vil si; han er nå for det meste i elva og fisker, men han er da innom og spiser litt middag og tar litt kaffe innimellom. Det er koselig med besøk. Blir litt avveksling i hverdagen, her. Og det gjør godt for både store og små. I går natt fikk endelig John fisk. En laks på 8,6 kg. Han trengte den, for det var nesten så han begynte å "surnes", hehe. Så i dag grilla vi laks og så blir det røykelaks til helga.

Nikolas har hatt noen fine dager. Han prater og styrer, og har faktisk godtatt å ligge litt på egenhånd på gulvet- uten at vi har behøvd å sitte sammen med ham. han har også begynt å oppdage at det kan være litt ålreit å ligge på maven og styrer fælt med å komme seg rundt. Han var jo så flink en stund, men har mista teken på det i og med at han ikke syns det var noe særlig å ligge på maven tidligere. I hodet sitt skulle han nok helst sett at han kunne rægga rundt som andre 9 mnd babyer- han SKAL liksom så mye hele tiden, men dessverre er han litt sein med grov-motorikken. Vi håper det kommer seg litt etterhvert som han ser at det går an å få ting til på egenhånd. Spisinga går det også litt bedre med. Det blir litt grøt til kvelds og litt middag. Ikke de store porsjonene, men litt er jo som kjent bedre enn ingenting. Og så har han begynt å oppdage at det går an å spise brød, så den siste uka har han spist frokost med oss. 4-5 små brødbiter om gangen er jo en begynnelse. Han er så stolt selv når han sitter i stolen sin og tygger. Så får vi håpe han ikke plutselig ombestemmer seg..

På tide å jobbe ute

Moro med oksygen

Så kom sommern allikavel. Iløpet av de siste 6 dagene er trærne blitt grønne og temperaturen har steget noen hakk. Blomstene i drivhuset har lyst å komme seg ut. Så nå er det bare om å gjøre å finne tid. Jeg har plantet i krukker og potter det jeg hadde i drivhuset som sku dit, og vært å handla for de første 1500,- kronene på Hagans gartneri. Jeg har hatt arbeidssamvirket her å frest opp plenen der jeg skal lage det nye blomsterbedet og utvida "åkern" med noen kvadratmeter. Så det er mulig jeg har laget mer arbeid til meg selv der ute enn jeg klarer å få gjort unna denne sommern, men pytt-pytt, det går seg vel til.

Nikolas har vært veeeeeeeeldig grinete de siste to dagene. Har fått en tann til- foran oppe. Åsså har han fått total mat-vegring. Han spiste her om dagen åsså plutselig mens vi var godt i gang så holdt han på å spy. Skikkelig mat-mons. han -ikke! Og sia har all mat vært til å brekke seg av. Det hjelper ikke akkurat på humøret, hverken til Nikolas, eller oss andre. Så nå er vi helt tilbake på scratch med tynn grøt og små små porsjoner. Puh.. Ikke vil han smake brød eller kavring heller, så det er en utfordring. Vi må jobbe mye med psyken vår for å holde ut. Må forsøke å se positivt på de små stegene framover, snarere enn det store steget tilbake når det gjelder maten. Åsså får vi håpe at det ikke går så lang tid før han er tilbake på samme sporet som sist- Det gikk jo så fint med den spisinga her en stund..

Koselig på tantes fang

Jeg funderer ofte på hvordan det vil bli etterpå... Når han ikke er her mer. Hva vi skal gjøre, at vi skal sette av litt penger til å gjøre noe hyggelig sammen med Jim når det hele har kommet litt på avstand. Jeg føler at vi ikke klarer å følge ham opp godt nok. Så tenker jeg at det egentlig er umulig å planlegge noe som helst for ettertiden.. Ingen av oss vet jo hvodan det blir, hva vi tenker og hvordan vi ser på situasjonen etterpå. Man kan tenke og se for seg mye men så når man står det blir alt annerledes, alikavel. Som når pappa døde. Førut hadde jeg jo bestemt meg for å "satse på karrieren".. Så- etterpå forandra alt seg. Hvordan jeg tenkte og hva jeg følte.. Plutselig var det ikke viktig mer med den karrieren og jeg følte at familien ble det aller viktigste. Så kastet skjebnen dette i fanget på oss. Vi har snakka om at vi vil prøve igjen med å få flere barn når alt dette er over. Men hvem vet når vi står der. Kanskje vi ikke føler at vi klarer det allikavel. At det er tryggest å la vær. Kanskje vi ikke kan få flere.. Jeg har planlagt mye gjennom livet som aldri har blitt noe av. Men sånn er det kanskje med alle. Man planlegger og drømmer, men så tar virkeligheten oss og andre ting skjer som en ikke forutså...

hvor er våren

Og det snør og snør-ugh. Hver vår er det like trasig å bo her oppe. Ser på Tv hvor fint det er sørpå hvor det begynner å bli grønt og sommerlig, og her biter kong vinter seg fast. Og jeg lurer på hvorfor i alle dager man bor her oppi isødet. Heldigvis får jeg litt vårfølelse i drivhuset. Det går litt sakte der og, syns jeg, men det spirer da litt...

Nikolas begynner å bli nokså bra i forkjølelsen. Litt nese-tett innimellom, men ikke noe snør som renner, så det er en klar forbedring. Spisinga er det ennå så som så med. Han spiser litt, men er ikke akkurat noen matmons. Vi var på helsestesjonen til vekt- kontroll på tirsdag. Han hadde lagt på seg 400 gram de siste 3 ukene, så jeg var godt fornøyd. Tatt i betrakning at han har vært syk den siste uka og, så syns jeg det var veldig bra.

Jeg fikk resultatet fra MR røntgen som jeg var på da vi var i Tromsø sist. Nå kunne de med sikkerhet fastslå at jeg har Bechterevs. Forandringene kunne ses i begge hofteledd og var veldig tydelige sto det. Jeg sjønte vel egentlig det, for fysioterapauten sa at ryggproblemene mine var veldig typiske for diagnosen da jeg var der i sommer. Jaja. Gret å ha fådd en ordentlig diagnose, så vet man iallefall hva man har med å gjøre..

Hjemme igjen

Så var vi hjemme igjen. Det gikk greit hos legen. Var ingen forandring på lungetrykket. . Vi har ikke merket noe forskjell, så det var egentlig som forventet. Claus sa at vi skulle komme tilbake om 4 til 6 uker for ny kontroll. Det var jo ikke blitt bra, men det var jo fint at det heller ikke var blitt verre. De hadde alternative behandlingsmetoder dersom han ikke ble bedre, sa han også noe om... Jeg ble litt overrasket at han sa det, og at de hadde det. Hvordan skal jeg tolke det da.. Er han i ferd med å gi opp håpet, kanskje...? Jeg mener; det er jo 4 måneder siden vi startet behandlinga. Kanskje han tenker at det burde vært bedre til nå, eller... Jeg vet ikke. Jeg orka ikke spørre. Vi får se på neste kontroll. Da får vi vel mer informasjon dersom han mener det ikke går rette veien.
Ellers hadde Nikolas faktisk lagt på seg 340 gram siden forrige besøk i Tromsø.. Ikke SÅ fantastisk, da, men greit nok- som legen sa. Og langt mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Nå skal det sies at han ikke hadde bæsja på en uke, og at han bæsja MASSSSSSE på hotellet i går kveld. Hehe. John hadde nok med å løpe frem og tilbake til badet med all bæsjen. Så det spørs hvor mye vektoppgang det ble , sånn netto.. Vel vel. Pytt. Det er det vekta viser som betyr noe. Legen var ikke så veldig oppløftende med tanke på det mat-styret. Han sa vel egentlig det jeg hadde forventet han ville si med tanke på det, at hvis han ikke begynte å spise litt mer og la på seg mer så må vi kanskje gi ham sonde-mat en stund... Altså: mat med slange rett ned i magen. Jeg ønsker ABSOLUTT ikke det, så det må være siste utvei. Det å sette sonde på ham og alt det styret der NEI. Uff... Vi skulle komme tilbake til det hvis det ikke ble bedre ble vi enige om. Heldigvis føler jeg ikke mer stress, for jeg forventa meg den beskjeden fra legen, men vi må bare fortsette å stå på. Lyspunktet er at han spiste både middag og kvelds i dag da, så det er håp. Jeg tror det vil gå seg til. Det virker som at hvis jeg bare får lurt i ham et par skjeer sånn at han blir vant til smak og konsistens så går det an å få i ham en porsjon...Med tilhørende ablegøyer og underholdning..hehe- stikk i strid med alle helsesøstres gode råd. Men det "struntar" vi i;)

Det var fint å være i Tromsø. Jeg koser meg stort når jeg får trø litte grann i bygatene, og kjenner det hver gang jeg er der; Jeg savner byen! Kommer det et bolig-krækk i byen nå, så kjøper vi kanskje leilighet... HAHA. *drømme*. Jim sier han vil flytte til Tromsø. Så vi skal seriøst vurdere det når Jim skal begynne på videregående- om ikke før. Mona og Gerd kom og var barnevakt en times tid i går kveld, på eget initiativ, så jeg og John fikk oss en liten pause på kafé. Det var godt. De er så utrolig søte -atte, de tantene. Engler. Det hadde vært litt gråt og grining mens vi var borte, men de hadde klart seg bra. Jeg kunne godt tenkt meg et par dager til i Tromsø når vi alt var der men det hadde blitt dyrt. 1450 kr for et døgn... Kjente at det var ALTFOR tidlig å dra hjem når vi pakka i bilen. Jeg har liksom alltid så mange jeg kunne tenkt meg å besøke og treffe, og så mye å gjøre.. Men,men. Det kommer vel en dag...

klart for Tromsø

En hel uke siden sist jeg har vært innom. Har liksom ikke hadd overskudd eller tid. Var tungt å komme over den siste nedturen. Vet egentlig ikke om jeg er helt på topp enda, men det kommer jeg vel kanskje ikke med det første. Iallefall ikke før lillemannen begynner å vokse og spise som normalt. Vi var på 6 mnd kontroll sist onsdag. Han hadde lagt på seg 35 gram siden vi var i Tromsø den 15. mars. Jeg tenkte nok at han ikke hadde lagt på seg så mye, men at det var SÅ lite hadde jeg ikke forventet, så det var litt nedtur, og har jo ført til at jeg stresser enda mer med den grøt-spisinga til Nikolas. Lyspunktet er at han har begynt å spise litt mer middag. Hurra hurra for det. Det merkes på humøret hans. Han har vært i betydelig bedre humør om ettermiddagene enn formiddagene.. I kveld spiste han litt grøt og. Jeg er spent på hvordan natta blir. Vi har ikke sovet mer enn en til to timer i strekk de siste 7-8 dagene. Det kjennes, for å si det sånn.

For å snakke om noe positivt: Han snudde seg rundt i dag, fra mave til rygg. Tok ham veldig kort tid å finne ut av det. Mest tror jeg fordi han hater å ligge på maven, så det er om å gjøre å komme seg raskt over på "rett" side. Men mamma blei så stolt og glad, -atte. I morgen skal vi til Tromsø igjen på ny kontroll. Blir spennende å se hvordan han har utvikla seg både med vekt og med lungetrykk.

I helga bar jeg alle plantene i drivhuset. Det ble skikkelig bra der når John hadde delt av huset og jeg hadde fått hengt opp bobleplasten. Så nå er det bare å håpe at jeg ikke vanner alt i jæl i min iver etter å ha noe å gjøre der ute.. hehe.

Sommertid

Hva gjør man når man mister biteringen på nesa si?? Blir helt satt ut selvfølgelig:)



Så var det over på sommertid igjen. Klarer liksom ikke helt å skjønne vitsen med å flytte den klokka frem og tilbake, men sånn er det nå en gang.

Fikk en finfin start på dagen i går. Vi måtte ta av nesebrilla til Nikolas for den var klar for utskifting. Han lå fint i metning mellom 90 og 94 fra vi sto opp ca halv ni til nærmere elleve. Da begynte han å bli trett og grinete så da måtte jeg sette på ham O2 igjen. Så fint har han ikke klart seg siden vi var i Oslo. Har nå prøvd oss med grøt igjen både i går og i dag. høhø. Han holdt på å spy. Brakk seg skikkelig masse, så det endte med at vi måtte gi litt pupp for å få skylt ned uhumskhetene... Så det var visst skikkelig fælt. Kjøpte noe fruktpuré som jeg forsøkte å gi og det gikk helt fint. Jeg skal prøve igjen i morgen med den 4 mnd grøten og blande den med fruktpureen å se om han vil ha det da. John sier at kanskje han må ha litt mer smak på maten i og med at han er vant til sterke smaker på medisinene. Da blir vassen havregrøt kanskje ikke det helt store. Jeg tror det har noe med konsistensen å gjøre og.. Kanskje jeg også må prøve å ha sukker på grøten hans for å se om det hjelper. Søtt er jo godt... For et leven. Hehe.

Grøt-søt

Idag var vi ute å trilla oss en tur igjen. Har bytta ut bag-vogna med sports-delen, sånn at han kan se litt hva som er rundt om han er våken. Han var våken sånn omtrent 500 meter, så sovna han. Det var 4 varmegrader ute, men skikkelig skarpt i lufta, slik at det føltes som kuldegrader. Men kjempfint, med sol og vindstille. Masse skyer rundt så det så ut som det snødde på alle kanter, men akkurat her på Storslett var det sol. Dina var også med. Hun er blitt skikkelig flink. Hadde henne løs nesten hele tida, og hun går ikke til andre hunder selv om de bjeffer så de holder på å sprekke. Og folk lar hun også gå forbi uten å hilse. Veldig behagelig..

Vi styrer fælt med den grøt spisinga. Ingenting smaker visst godt. Det begynte jo så fint de første par tre dagene. Han gapte som bare det og det virket som han syntes at det var skikkelig godt. men så plutselig så var det bare pyton. Nekter å åpne munnen og blir skikkelig grinete og sur når jeg skal forsøke å overtale ham. Har prøvd i to uker snart å få ham til å spise, Men vil verken ha middag eller grøt. I går kjøpte vi inn noen nye sorter som vi har prøvd oss på i dag. Ingenting falt i smak. Eneste han tok litt av var den siste vi prøvde. med havre og hvete, og som jeg raspa litt eple i. Den åpna han munnen for iallefall, selv om han spytta det ut igjen. Og middagen som jeg selv syntes ble skikkelig fin den brakk han seg av. hehe. Jaja, sånn går nu dagene. Forsøkte å gi ham litt brød og i dag, for jeg leste om noen oktoberbarn på nett som ikke ville ha grøt men som hadde spist brød så det hylte. Men det brakk han seg av både lenge og vel. Så-ingen suk-'ess, med andre ord. Skal forsøke den havre-grøten igjen i morgen, så får vi se. Heldigvis tar han puppen litt bedre nå, er ikke riktig så mye hyl og skrik lenger.Så det er jo en fremgang.

Jeg har følt meg litt "blue" i dag. Har vært trett og sliten etter to netter med MYE våkning og grining. Han sover liksom ikke så godt om nettene. Vet ikke riktig hva som plager ham. I natt var han askegrå hele gutten ,så vi måtte sette på ekstra oksygen. Vet ikke om det var det som virket, men han sovnet iallefall en liten stund etterpå. Nei. Uff. Jeg skal ikke begynne å bekymre meg igjen. Ikke enda. Han fikk jo vaksine i går.Kanskje det hadde litt å si i natt. Håper helga blir fin i allefall...

1.Påskedag

For en helg. Puh.. Nikolas har vært skikkelig slitsom i helga. I går hadde jeg litt småplaner om å dra med Hege en tur på party. Men jeg måtte bare legge de planene på hylla. Natt til i går var jeg våken hver time, og dagen bar preg av det- både for meg og for Nikolas. Det var mye grining og mye skrik og hyl. Ukjent av hvilken grunn. Klokka ti gikk jeg på reservebatteri så party var ikke akkurat det jeg følte mest for. Heldigvis var natt til i dag bedre. Men dagen i dag har ikke vært så mye bedre. Begynte egentlig ganske bra, men det tok seg til utover dagen. Vi dro på middagsbesøk til Oksjord. Det gikk forholdsvis greit, men ble mye skriking utover ettermiddagen, så det var best å dra hjem igjen. Nikolas sov hele veien og en og en halv time her hjemme etterpå. Når han da våkna fikk han litt pupp og humøret har vært bra siden.

Det er jo slitsomt når små-bebbisene gråter og er utilpass, og det kan jo være mange årsaker til det. For oss blir det en ekstra belastning å ikke vite hvorfor. Så står man der å leter etter mulige årsaker, og alle virker like sannsynlige, eller usannsynlige. Og den evige vurderinga om dette er en grunn til å ringe UNN eller ikke. Er han unormalt trøtt?Svett?(tegn på hjertesvikt) Kan han ha vondt i brystet? Er det magen, tenner, eller noe annet mer ordinært?Hvorfor vil han ikke ta puppen? Er det slitsomt for ham å suge, eller er det vanlig puppe-problemer som andre barn kan ha? Alle spørsmålene og all usikkerheten tapper også en for krefter.. Så man føler seg som en uttygd skosåle...På helsestasjonen kan de ikke hjelpe, for de føler seg like usikre som oss. Skulle ønske de kunne hjulpet oss litt med puppe-problemene slik at det hadde vært en ting mindre å bekymre seg for, men de virker ikke som de vil eller kan.. Jeg skal forsøke å snakke med dem igjen når vi skal til vektkontroll over påske...Kanskje må vi bare gi det opp å forsøke å få ham til å ta flaske. Det vil være et nederlag for meg om det blir resultatet...

Langfredag

For et nydelig påskevær. Fikk faktisk veeeeeldig lyst til å ta en tur på fjellet. Men det er litt kaldt. minus ti grader. Kan jo hende det blir litt mildere utover dagen når sola kommer litt lenger opp på himmelen. Skal ta Dina med ut i dag å trene med pulken. John hadde pulken på henne i går for første gang. Gikk visst ganske bra. Så vi skal trene .Kanskje hun kan trekke pulk til neste påske. Men først skal John ta Dina med ut på en litt lengere ski-tur.



I går hadde vi påskebesøk. De kom nesten hele gjengen. Kjell, Jim, Torill, Mamma og Norunn. Det var jo kjempekoselig. Hadde jo håpet at de kanskje kunne vært til i dag, men de ville ikke det, så de spiste middag og dro i halv ni-tia- Koselig var det i allefall. Men når de var så mange så fikk jeg liksom ikke prata like mye med alle. Tror jeg hadde trengt etpar dager...Syntes jeg fikk snakka alt for lite med Jim, en del av skylda må jeg nok legge på språk-problemer. Eller språk -sjenanse rettere sagt. Snakker jo ikke engelsk hver dag, for å si det sånn, så det kjentes litt rustent. Hadde litt problemer med å finne ordene. Har kjempedårlig vokabular når det kommer til stykket. Husker jo ikke hva de forskjellige tingene heter. John er mye flinkere der, Han har bedre ord-forråd. Jeg forstår jo , og vet hva det betyr når jeg hører ordene, men kommer liksom ikke på dem når jeg skal bruke dem. Åsså blir jeg litt usikker: var det det det het, eller...hmm. hehe jaja. Må bare øve mer.

Nikolas var litt grinete i går- og trøtt. Henger vel sammen, antakelig. Plages litt med magen, og tennene. Tygger febrilsk på alt han kommer over og promper og står i. Fikk en liten kanin hos Jim i går, og ørene var kjempefine å tygge og sutte på. De fikk gjennomgå, hehe.Sovna heldigvis greit i går kveld og sov rimelig bra i natt.Så nå på mårran har vært i bedre humør. Han spiste litt grøt i dag og- hurra. Han har hatt grøt-vegring i flere dager nå. Nekta å åpne munnen, men i dag gikk det bedre, og han spiste alt jeg hadde laga. Det er bra, for han er dårlig på puppen...

Men nå er det visst tid for formiddagslur..

I dag kom vi oss ut på ski, jeg og Dina. Kulingen lot vente på seg så det var en fin tur med sol og godt skiføre. Dina trakk som bare det så det lover godt for påsketurene til Hege. Om hun skal låne Dina, da. Jeg har sagt at hun kan få lov om hun vil. Dina har godt av noen gode lange turer, og er jo en god tur-hund som ter seg sammen med folk, så det går vel fint. Vi traff masse folk i skisporet. Ketil var ute med terriern Leo, og det var Leos fortjeneste at det ble så god fart hjemover. Med "guttelukt" i nesa fikk Dina farten opp. En av naboene var også ute på tur med den eldste gutten. Var kjekt å treffe litt andre folk til en avveksling slik at man ikke glemmer helt hvordan man skal prate med andre. I morgen skal jeg forsøke å se om jeg kommer meg i kirka. Jim skal være minestrant, så jeg tenkte jeg skulle gå å se hvordan det går for seg. Håper det passer seg slik med spise og sovetidene til Nikolas.

Livets første grøt-smak ble gjennomført med stort hell for Nikolas i dag. Han syntes det var kjempegodt, og hadde sikkert spist masse om han hadde fått lov. Men vi måtte jo begynne litt pent. Halv tolv kom bestemor, tantene og små-søskenebarna på besøk. Koselig med besøk. Bestemor hadde bakt kaker å greier. Det var stas for Nikolas å få sitte på så mange forskjellige fang på en dag. Kobla fra oksygenet en stund, og det gikk veldig fint. Holdt sæ godt over minimumsverdien. Men han blei snart litt trøtt for jeg måtte vekke han så han ikke sov seg gjennom hele besøket, og da måtte vi sette på O2-en igjen. Ellers har humøret hans vært litt så-som så. Litt smågrinete innimellom. Det er lov når man er liten. Ikke alle dager kan være like gode.

Min kjære "lillebror" hadde skrevet på bloggen min her at de skulle forsøke å komme seg på besøk til oss i påsken mens de er her i nord. Jeg ble så glad. Håper at værgudene er på vår side... Syntes jo det var litt leit at vi ikke kunne dra hjemover til finnmarka i påsken som vi hadde planlagt- og som vi alltid pleier å gjøre. Spesielt leit ble det når Kjell skulle komme fra Scotland som jeg ikke har sett på to år, og enda hadde fått med kjæresten... Jeg håper-håper det går seg til. Å dra til Scotland og England i sommer var jo en av de mange planene jeg hadde lagt for dette året og som ikke lar seg gjennomføre, så det hadde vært ekstra koselig om de hadde kommet seg hit...

7.Mars

Idag var det nok en nydelig dag ute. Vidstille og knall sol fra blå himmel. Jeg og Dina satt bare å så ut av vinduet og ønska oss på ski. Solskinnsdager på vinteren uten vind er sjelden vare her på "stormslett". Men i morgen må vi komme oss ut. Ryggen er stiv som en stokk, så det trengs å røres litt.. Er jo selvsagt meldt liten kulig til i morgen, da, men pytt. Vi får sulle rundt inni skogen her så er det vel ikke så ille. Har vært riktig vårlig den her uka. Jeg har begynt å planlegge drivhus og hage-aktiviteter. Har bestilt masse rart i frø og knoller/løk, og har sådd paprika og tomat. Blir nok mer enn fullt i drivhuset i år og, hehe. Har alt for god tid om dagene til å gå rundt å tenke og planlegge. Nikolas hadde en fin formiddag idag. Bare blid og grei. Veldig høvelig, for jeg har vært litt "loi" i magen. Grina litt i ettermiddag og kveld, da. Ikke så greit å være liten. Han har vært så trøtt- sova masse idag og i går. Kanskje det er bivirkning av vaksina han fikk på onsdag, eller kanskje han bare er litt sliten. Han er jo syk... I morgen skal vi begynne med grøt. Han sloss så med den puppen, og jeg syns han spiser for lite, så vi må prøve litt ordentlig mat. Har forsøkt litt med kokt gulrot og litt eple tidligere, og det syns han var kjempegodt.

Konfirmasjonen som skal være i mai begynner å nærme seg. Kjennes ut som en evighet til, men vi må jo begynne å planlegge litt- finne ut hvem vi skal be til kaffe og eventuelt middag å sånn. Det er så vanskelig å planlegge så langt frem i tid. Nå har vi vært hjemme i en og en halv måned, og det kjennes lenge ut. Så er det jo to og en halv måned til konfirmasjonen! Vi vet jo ikke hvordan ting ser ut til da. Men vi skal nå gjøre alle forberedelsene med utgangspunkt i at det er bra til da, og satse på at vi kan gjennomføre ting som normalt. Så må vi ha en kriseplan hvis alt skulle skjære seg totalt og vi skulle havne på UNN. Huff, for alt i verden så må det være bra, altså. Det ville være for tragisk for Jim og alle oss hvis det siste skulle være situasjonen. Oppi alt. Hvordan skulle jeg klare å være borte fra en av guttene mine i en sånn situasjon. Det er jo ikke bare bare å stikke en tur til Storslett fra Tromsø, og ikke så fort gjort å komme seg til Tromsø herfra om noe akutt skulle skje...At man skal bo så langt uti periferien... Nei.. Jeg må tenke positive tanker. Det skal gå bra..