Nordmenn kan ikke feire Halloween

I dag er det den store knask eller knep dagen.. Halloween. Personlig synes jeg det er en unødvendig og riktig kjip dag. "Artig for ungene" sier du? javel, kanskje. Men det irriterende med dagen er at det liksom ikke er mulig å si at "dette orker jeg ikke være med på", uten at ungene gjør djevelskap.. Sist halloween registrerte jeg skikken med at de som ville ha besøk skulle markere det med tent lykt ute. (oppfattet det som at jeg måtte ha gresskar-lykt ute) For meg var det en sjanse til å slippe alt styret med vaktsomme hunder og bjeffing med ringeklokka... Så i år forsøkte jeg dette( ingen tent lykt i år heller) - uten hell. For vi nordmenn har visst ikke skjønt hvordan dette er ment å skulle funke. NRK har en fin artikkel på sine nettsider om temaet. Klikk på bildet så kommer du dit..
Derfor fikk Diesel være vakthund en stund i kveld og holdt noen av hordene unna, og resten fikk gammelt godteri som hadde ligget i skapet en stund(det var ikke gått ut på dato, altså, men heller ikke kjøpt inn i dag). Aldri så galt at det ikke er godt for noe. God plass til nytt godteri.. Nå har heldigvis de fleste gått hjem og den utholdende dørklokka har fått fred..
Neste år blir det helt mørkt på trappa mi.

Kong vinter

Hver høst slår det meg.. Hvordan det virker som værgudene formelig sloss om å få ha råderetten.. Når kong vinter gjør sin første entrè tar det ikke lang tid før varme vinder slår ham tilbake... Så også denne gang.. Om enn klarte han holde grepet litt lenger enn normalt, men han måtte gi slipp og de varme vindene fikk feie over området noen dager, med temperaturer på 16-17 gradet pluss...
I dag var det virkelig "kamp".. Snø- over i regn- over i snø igjen- og så regn...Vind og blåst... Men før kvelden kom vant snøen, vinden stilnet og bakken er hvit igjen.. Sommerens krefter er straks ebbet helt ut, og kong vinter går atter seirende ut og får herske tronen i 5-6 måneder.. Alt vi kan gjøre er å drømme om grønne enger og blomsterflor og finne fram skiene- Ugh...

Jazzkveld

I kveld var vi på vår første jazzkonsert. Det er takket være Marita at jeg i det hele tatt har åpnet øynene for jazzen. Før hennes presentasjoner for meg på de mange "teselskapene" våre var jazz egentlig noe jeg slo av når det ble spilt på tv eller radio. Men enkelte sider av musikken har noe ved seg som kan være interessant å utforske videre, og hvilken bedre anledning finnes der vel enn konsert.. Så dermed bar det avsted til Bios.. Asmund og Ove Bjørken med Steinar Kjeldsens kvartett var på besøk. Om det var en bra konsert eller ikke kan jeg egentlig ikke svare på. Til det vet jeg alt for lite om jazz.. Men det var god stemning, og jeg kosa meg. Så alt i alt en god jazzopplevelse. En liten stund kjente jeg at det begynte å bli nok. Men så spilte de en låt jeg kjente litt fra før og en ballade og så var jeg klar til å glede meg over resten og. Så. Da blir det kanskje flere konserter på meg fremover. Jazzklubben er flink å arrangere og om to uker er det nye muligheter med Chistianssand string swing ensemble... Klikk på bildet og les mer om du er interessert...

Gravid

Ja, vi er altså gravid igjen.. For en drøy måned siden var vi på tur ut døra på en fest vi var invitert til.. Jeg regnet med at denne festen ville inneholde en del alkohol, og fordi jeg syntes at mensen lot vente på seg og alkohol og graviditet ikke akkurat hørte så godt sammen, følte jeg at jeg måtte si noe til John. Så dermed begynte vi å regne litt og jammen var jeg ikke bortimot en uke sein.. Hadde tilfeldigvis en test i skuffen fra forrige gang, og ganske riktig. Den var positiv så det holdt, den... Så da var vi på vei på fest, litt i overkant forvirret og ikke helt feststemt...

Joda. Vi hadde jo tenkt å prøve igjen.. Og akkurat i august så hadde det føltes som et riktig tidspunkt å starte noen spede forsøk. Kvinner over 35 prøver jo visstnok i gjennomsnitt over 6mnd før de blir befruktet, så jeg hadde liksom regnet med at det kom til å gå nærmere jul før det ville bli aktuelt å tro på noe klaff. I tillegg var august preget av en del reising og andre ikke-sengehyggelige aktiviteter, så sjansene var ikke akkurat så store for at det skulle ha blitt klaff de 3 dagene jeg var fruktbar.. Men jommen sa jeg smør.. Full klaff på "første forsøk". Og akkurat da vi hadde bestemt at vi skulle vente til etter svineinfluensaen, så finner vi ut at det er nok litt for sent for det....

Først kom et lite stikk av glede.. Ny verdensborger, ny mulighet.. Så veltet depresjonen over meg med full kraft igjen.. Nå ville Nikolas komme i skyggen.. Jeg var ikke klar for det. Ville ha han helt i front av hjernen min ennå lenge.. Han måtte ikke komme i annen rekke... Jeg trodde jeg var godt forberedt. Hadde vurdert alle problemer omkring sykdom og død og gjentagelse... Hadde kjent på alle mulige problemer og utfordringer og kommet til at jeg var klar... Men jeg hadde ikke tenkt at det kom til å få den innvirkningen på meg som det faktisk hadde... At det ville ta den vendingen det gjorde og at det som til vanlig frambringer glede og håp for framtiden skulle ta meg rett tilbake til den dype depresjonen over å ha mistet. Det var jeg ikke forberedt på... Naivt kanskje, men uansett... Så ble jeg redd for at depresjonen skulle frembringe en abort... Jeg forsøkte å tvinge de tunge tankene bort. Skrudde på autopiloten igjen. Gikk på jobb... Dagene gikk greit. Følte ingenting. Ikke glede, ikke sorg. Men når natten snek seg innpå kom tårene. Jeg dytte de vekk. Leste en bok til jeg sovnet. "Glemte" følelsene lenger til jeg fikk sove .. Og ettersom dagene gikk, så gikk det ikke lenger. Det hele kulminerte en lørdag for noen uker siden, og jeg nådde bunnen....

Det går litt bedre. Jeg klarer ennå ikke føle glede over det som er på gang.. Men depresjonen er ikke riktig så tung lenger. Jeg har fådd en henvisning til psykolog og 20% svangerskapspenger for å klare å ta vare på meg selv litt... 9 nov skal vi til fosterdiagnostisk samtale på UNN... Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forberede meg, og hvordan jeg skal forberede meg...

Diesel the terminator

Diesel har tatt knekken på nok et liggeunderlag. Fra før har han revet i stykker fire vatt-tepper og en lenestol.. For en tid tilbake kjøpte jeg en fin madrass laget i kraftig kanvasmateriale med forseggjorte sømmer og skjult glidelås. Dina falt pladask for madrassen og fant seg øyeblikkelig til rette. Alt så ut til å gå riktig bra. Diesel oppdaget et gummi-merke i et av hjørnene, men etter det første angrepet så det ut til at han hadde glemt hele greia. Han har ikke revet mer av stolen sin, og jeg trodde at han kanskje var over det verste... Det var inntil vi kom hjem fra jobb i dag.. ritsj ratsj og ørten vatt-dotter senere så lå Dina i en ny "søppelaug" inni buret... Så nå er det tilbake til "vann og brød" for kameraten. Tynt fleecepledd og en gammel fillerye inni bur dagen lang mens mor og far er på jobb... Og spiser han opp det og. Ja da får det bli netting-seng for han.. Som man reder ligger man, er det visst noe som heter. Sukk.. Kevlar next.. liksom... Neppe...

Kvalme

Dagen i dag har vært ille... Helt siden jeg kom hjem fra jobb har jeg sittet i stolen foran Tvn og forsøkt å holde middagen på plass. Jeg føler meg ubrukelig og som en latsabb. Mannen er så flink: lager middag, tar oppvasken, bretter klær, går tur med hundene.. og alt jeg gjør er å sitte der. Kanskje hadde jeg klart å presse meg litt mer?? Jeg vet ikke.. Satte på vaskemaskinen, og det var så vidt det holdt.. Jeg ønsker jo å bidra... Kanskje går det over snart.. Jeg har forsøkt ingefær-te, kaldt vann med sitron, kjeks mm.. Ingenting hjelper.. Frukt hjelper en liten stund... Så er det "på han igjen"

Home again

Hjemme igjen etter noen dager hos mamma i Finnmark. Koselig å være hjemme og treffe alle sammen. For en gangs skyld fikk vi kommet oss litt rundt på besøk og. Alltid en utfordring når vi drar oppover på helge-tur å klare å disponere tiden til å komme oss rundt og samtidig være på besøk hos mamma.. Det er så deilig å se mamma sprudle og gløde som en sol som hun gjør nå.. De siste årenes tungsinn er borte som dugg for sola, og livslyst og glød er tilbake. Skulle ønske jeg bodde mye nærmere så jeg kunne vært der mer for henne når hun trenger selskap og hjelp... Eller, for å si det som det er: skulle ønske hun bodde mye nærmere meg.. For til Finnmark har jeg overhode ikke lyst å flytte... Men nå kommer vinteren for fullt snart og neste tur oppover blir vel ikke før til våren igjen... Trist å tenke på i grunnen.. Det er rart hvordan viktigheten av familien trer fram når livet viser seg fra sin verste side, og når realitetene klyper en i nakken...

Sagaen om NAV

Så kom vi til siste kapittel i sagaen om NAV...
Det ble selvfølgelig avslag. Som forventet. Eller det vil si. Vi fikk medhold på ett punkt, nemlig når søknaden vår skulle bli registrert innkommet til NAV. Det betyr at vi får for en måned utover det vi allerede har fått. Utvidet etterbetaling utover "tremånedersregelen"(Tilbakebetaling tre måneder fra søknads-måneden, forutsatt at man har et rettmessig krav) ble avslått. Hvis vi skulle vært "åpenbart ute av stand til å kunne søkt på et tidligere tidspunkt" (eneste årsak som ville gitt oss en slik rett til utvidet etterbetaling)måtte vi ha vært psykotisk eller schizofren eller noe sånt... Ikke en gang depresjoner eller personlighetsforstyrrelser ville gjort oss "åpenbart ute av stand til å søke". De slo også fast at NAVs opplysningsplikt ikke strakk seg lengre enn at de hadde plikt til å ha brosjyrer tilgjengelige på Internett og i NAV-lokalene... Utover dette var det opp til bruker selv å se til at han eller hun fikk de trygdeutbetalingene han eller hun hadde krav på.. Dersom man skulle kunne hevde at en ikke hadde fått tilstrekkelig opplysning så var en nødt til å ha stilt et direkte spørsmål som en ikke hadde fått svar på.

Jeg kjenner jeg blir matt, og ikke så lite oppgittt heller, når NAV ikke tar større ansvar for å opplyse sine brukere om deres rettigheter. At deres opplysningsplikt i hht forvaltningsloven skal være så snever synes jeg egentlig er urovekkende. Det virker litt merkelig at det skal være tilstrekkelig å setter opp et stativ med x-antall brosjyrer, og dermed hevde at en har oppfylt sin informasjonsplikt i forhold til syke mennesker. Hvis det virkelig er tilfelle at dette er gjeldende praksis må det komme nye signaler fra departementene. Det kan ikke være i tråd med politiske målsetninger i et land som skryter av sine trygderettigheter.

Vel. Uansett. slaget er tapt, og det er vel for så vidt greit nok. Neste steg ville vært trygderetten, og vi har en mildt sagt for dårlig sak for å kunne ta den dit. Vi er ressurssterke personer og er ikke avhengig av de økonomiske midlene for å få det til å gå rundt, så for oss spiller det egentlig ingen rolle. Men jeg skal studere svaret fra NAV klage og anke, og se om jeg VIRKELIG har forstått alt riktig. Så skal jeg vurdere om jeg skal skrive et brev til regjerings-kameratene i Oslo...

I havn

Min kjære dyrebare venninne ringte og spurte om vi skulle gå en tur med hundene... Tre kvarters tur ble avsluttet med to timer på kafe.. Noen dager skjær elendighet ble snudd til ren glede og ny optimisme.. Tusen, tusen takk kjære deg for at du er så fantastisk og alltid på et underlig vis dukker opp når jeg trenger deg som mest... Hvordan skulle jeg klart meg uten deg...

Lost

Æ føle æ har gådd mæ bort
æ ser at ting omkring mæ virke kjent
men følelsan e fremmed, og retninga e tapt
æ føle æ e lost

Æ føle æ ikke e den e ville være
de ting som æ har gjort fikk andre resultat
for følelsan e fremmed
æ føle æ har tapt

Alle mine planer og ideer, de har spilt fallitt
tilbake e ruin og skjær elendighet
æ føle æ e fremmed
æ føle æ har tapt

Æ passe ikke inn
i livets tivoli.
Æ føle mæ som fremmed
æ føle mæ fortapt...

Syltede tomater

Endelig har jeg fått syltet de siste tomatene. Gjorde siste innhøsting forrige søndag, men av ulike årsaker så har jeg ikke fått anledning til å gjøre det før i kveld. Men endelig!. Noen av tomatene hadde alt begynt å skifte farge og måtte ut, men det ble et kilo å sylte, og det holder i masse vis. Personlig er jeg ikke så glad i syltede ting, men mannen elsker alt som er syltet om det er agurk, tomat eller pickles, så da er det jo artig å holde på.. Han synes syltede grønne tomater er spesielt godt til svinekjøtt.. Men fungerer fint til det man måtte like av kjøttretter. Oppskriften jeg bruker er som følger:

1kg grønne tomater

5 dl sukker
1,5 dl eddik 7%
10 nellikspiker
1 vaniljestang

Prikk skallet på tomatene med en nål eller lignende.
Kok opp laken med alle ingredienser. Tilsett tomater. Kok på svak varme til de er møre 5-10 min. Ha tomatene på rene varme glass. Kok ned laken 5 min dersom det er nødvendig. Fyll på laken og sett på lokk. La tomatene stå å god gjøre seg kjølig i 3-4 uker. Så er de klar til bruk. Vel bekomme..

2 år

Små føtter som tramper på stuegolv
Stemmer og latter og lek
Kake med lys og godteri
Krone, venner og kos

Stillhet som runger i veggene
Tristhet, savn og gråt
lyset som brenner så stille
uendelig endelig tomt...

Skatten min
På dagen din...

Hoya Australis

Plutselig oppdaget jeg at min Hoya Australis sto i full blomst. Jeg har hatt den noen år, og i motsetning til Hoya carnosa som jeg har hatt noen år tidligere har denne vært mer krevende å få til å blomstre. I år er første gang. Ifølge en nettside jeg kom over skal Australis være sterkt duftende.. Når jeg snudde den så jeg at den hadde satt 8 blomsterknopper.. To var alt sprunget fullt ut, og når kvelden kom spredte den sin kraftige søtlige duft over hele første etasje.. Gruer meg nesten litt til alle 8 viser sin prakt... Det lukter egentlig nokså godt av blomstene, men det er som med liljer, at det kan bli vel mye i en liten stue. Spesielt når lukten er så kraftig som hos denne. Carnosa duftet og, men ikke på langt nær så mye som denne.. De er yndige de små blomstene. De ser nesten ut som de er lagd av porselen, og sannsynligvis er det vel derfor de har fått sitt folkenavn: porselensblomst. Hoya finnes i utallige ulike former og fasonger, alle er hengende eller slyngende.. Ifølge Wikipedia finnes det 2-300 ulike sorter Hoya. De du vanligvis finner i butikken er sterke, tørketålende planter, og kommer lettest i blomst dersom de stresses litt(dvs de får tørke litt mer enn en skulle tenke var sunt og får litt kummerlige forhold)Hvis jeg noengang får min drømme vinterhage skal jeg begynne å samle.. Foreløpig holder det med en. For duften av blomstene kan være nokså overveldende innimellom, og ikke alle lukter like godt...

Vinterdag

Våknet til en hvit dag i dag. Denne vinterens første snøfall var et faktum. Diesel syntes det var ufattelig gøy og spølte rundt i hagen som en gal. Det har sin sjarm, men er samtidig vemodig. Sommeren er definitivt over, og vi vet at foran oss står mange mange måneder med kulde og snø.. Tviler på at denne snøen blir liggende, men man vet jo aldr.. Meteorologen melder om kaldere til helgen, og snøen holdt stand hele dagen. Til tross for regn og sol...