Så forandret jeg atter igjen på bloggen

Tiden var moden, kjente jeg. Å endre tilbake til Hansenhuset var det eneste riktige. Jeg vurderte å opprette en ny blogg, men kom raskt fram til at det ikke ble rett. Jeg må ha med meg historien videre. Det som har vært. Det føltes ikke rett å forlate, men endringer var igjen på sin plass. Livet går videre. Hvor vanskelig det enn må være. Selv om det er med blandede følelser må jeg erkjenne at hverdagen ikke lenger kretser omkring det som var på samme måte lenger. Og denne bloggen vil nok ikke lenger dreie seg mest om ham. Nytt liv fordrer nye tanker og problemstillinger.. Nikolas er for alltid med oss, i hjertet og i sinn. Minnene og månedene sammen med ham vil alltid være med oss. De tunge dagene kommer nok med jevne og ujevne mellomrom for all evig fremtid, . Dager da det kjennes som det var i går. Dager der en bare faller fra hverandre og der en må streve litt for å skrape sammen bitene...Og muligens vil disse dagene finne sine uttrykk her også i fremtiden. Da er det viktig at historien er med...
Innimellom så hender det- i et brøkdels sekund- i det jeg er på tur ut døra fra soverommet etter å ha lagt Adrian- kun der, og så flyktig at jeg nesten ikke rekker å registrere det: Det er så jeg ikke helt kan forstå- at jeg har opplevd det jeg har opplevd, at jeg fortsatt står oppreist, går på jobb, kafè, har fått et barn til. At jeg ikke er et skjelvende aspeløv i en krok... At det i det hele tatt kan være sant. Og jeg tenker på damen jeg så på tv. Som hadde mistet åtte barn, og oppdratt fire...8 barn til graven.. Ja. Da er det vel mulig. Dette er livet mitt. Sånn ble det, så langt... Og jeg kjenner at halsen snører seg igjen og panikken lurer i bakgrunnen, 'cause life is devious... Men jeg rister på hodet og lukker døren bak meg idet jeg trår inn i verden igjen...

Testet nye bloggfunksjoner

Nå har jeg testet de nye bloggfunksjonene for personlig tilpassing av din blogg som moseplassen fortalte om i et tidligere innlegg. Funksjonene virker å fungere kjempebra og gjør det super enkelt å gjøre din blogg mer personlig. Du kan velge mellom en rekke ulike bakgrunnsalternativer, hvor mange spalter du vil ha, hvilke farger du ønsker osv.. Alt med noen enkle klikk. Byebye til alle html-kvaler og surr.. Følg moseplassen sine anvisninger for inlogging, lag deg en prøve-blogg som du kan forske på uten å være redd for å lage kluss... Jeg fikk nesten lyst til å endre på alt, igjen...

Bloggingdilemma

Den siste tiden har jeg følt at jeg har vært litt uttafor med tanke på blogginga.... Jeg har liksom ikke vært i stand til å finne ut hva jeg egentlig vil med bloggen min..Hvilken form skal den ha, hva skal den egentlig handle om fremover... Da jeg startet den var det for å holde mine venner, familien og alle som var interesserte oppdaterte på hvordan ting sto til med oss og med Nikolas. Det var opprinnelig bare for å spare meg selv for alle telefonsamtalene og spørsmålene som fort kom til å ta mye mer tid enn det vi hadde til rådighet... Etter som livet og situasjonen utviklet seg ble bloggen en kanal for å formidle alle livets utfordringer og følelsesmessige omveltninger og utfordringer knyttet til den livssituasjonen vi var i. I tillegg til den praktiske informasjonen. Det ble en mulighet til å sette ord på vanskelige tanker og følelser og til å gi ansikt til sorgen og til livets mange sider... Så ble Nikolas borte, og etter som tiden har gått har det blitt vanskeligere å sette ord på ting. Jeg føler at jeg liksom har brukt opp alle ordene når det gjelder Nikolas. Alt har vært sagt før, og andre sier ting så mye bedre enn meg... Jeg befinner meg i en ny situasjon der jeg slites mellom sorgen og gleden, mellom håpet og forventningene og kunnskapen om realitetene i livet. Jeg kjenner vanskelighetene omkring det å være i stand til å kjenne på håpet og forventningene. Resultatet og realitetene fra sist ligger å lurer i overflaten og skremmer bort det som andre lykkelig uvitende velter seg i... Jeg synes det er vanskelig å sette ord på det fordi det hele lett blir mer negativt enn det egentlig er om jeg skal forsøke å forklare det. Det handler ikke om å psyke seg ned, eller å ikke tenke "happy thoughts". Det er ikke konstant og ensidig... Det handler mer om å ha for mye kunnskap.. For mye i bagasjen...Too much reality... Det blir rett og slett for vanskelig å forklare, kjennes det som.. For andre, og for meg selv.. Jeg ender med å leve etter en dag om gangen prinsippet, samtidig som jeg egentlig ikke gjør det...
I og med at jeg føler meg så splittet på mange områder får jeg problemer med å konsentrere meg om andre ting, jeg føler lite engasjement over slike ting som vanligvis opptar meg, og det er lite som virkelig klarer å holde på oppmerksomheten og interessen min over tid, og blogg innleggene mine lider sterkt under dette... Håper dere holder ut med meg fremover til jeg finner fram til formen jeg ønsker denne bloggen skal ha, nå når alle forutsetningene for den er så endret som det er... Plutselig en dag står det kanskje klart for meg...

Ny layout

Syntes det var på tide med en ny layout.. Så dagene har gått med til det den siste tiden. Vet ikke om jeg er helt fornøyd hverken med fargene eller bakgrunnen. Fant liksom ikke det bakgrunns-bildet jeg var på utkikk etter. Siden jeg ikke har photoshop eller fikk det gratisprogrammet jeg trodde skulle kunne hjelpe meg til å funke, så blir det sånn inntil videre. Så får vi se hvordan det funker over tid...

10 000 treff

I dag passerte telleren 10 000 treff på Nikolas my angel..... Og det bare siden februar...

Tusen takk til alle som leser. Jeg er ydmyk, litt stolt og svært takknemlig for at dere kommer innom såpass ofte.. Det betyr mye.

Tusen takk:)

Nyoppdaget blogg

Kom over en finfin blogg fra en svensk blomsterhandler.. Utrulig mange fine bilder... Jeg kjenner det klør i binderi-fingrene..Sukk. Jaja. Et tilbakelagt kapittel, kanskje. Men godt for øyet er det iallefall..

Nyt
http://holmsundsblommor.blogspot.com/

Ferdig

Var på formannskapsmøte i dag. Det var egentlig ganske greit. Det er jo en arena der Nikolas aldri har vært med i "bildet", så det var greit. Tok en runde på Storslett etterpå og sjekka ut shopping- alternativene. Men det var bare penger å spare alle steder. Heldigvis. Kjente på det når jeg var på tur hjem at det hadde vært mer enn nok for en dag. Hadde egentlig bare lyst å gjemme meg. Men men. Sånn vil det vel være en stund fremover. Måtte levere Jim sin sykkel på service etter å ha lirket meg nedover til møtet med den i dag tidlig. Ikke var det brems, girene funket ikke, det var så vidt hjulene gikk rundt og styret var helt merkelig. Utrulig at ikke Jim har klagd, men-men. Nå blir det forhåpentligvis bedre. De måtte sannsynligvis bestille noen deler..

Gutta dro på tur i dag til fjellandsbyen for å stå på ski. Tenkte det skulle være fint å være alene, men kjente det var nokså trasig i ettermiddag.. Godt var det at søster Bente kom på overnatting med familien. De skal videre på vinterferie i morgen, og da kommer gutta mine hjem igjen.

Ble ikke så mange nye endringer på den ferdige layouten fra i dag tidlig. Jeg ble egentlig nokså fornøyd. Har laga den med utgangspunkt i en mal fra www.ourblogtemplates.com. Mye styr og frem og tilbake før jeg fikk den installert og kunne begynne med å gjøre den mer personlig. Men jeg fikk det til tilslutt. Litt som matematikk, egentlig. Forferdelig irriterende helt til man får det til, og da er det bare gøy(geeek!) Har fått litt dilla etter at jeg fant ut litt mer om html. Brukt noen dager med å prøve ut ulike farger, bakgrunns mønster og header, til Johns store frustrasjon. Det går litt tid foran PCn, for å si det sånn. Men nå er det iallefall ferdig for denne gang. Finner vel snart ut noe annet å drive med. Neste prosjekt er forresten å lage forslag til vedtekter til PH-organisasjonen vi er i ferd med å dra i gang. Jeg har meldt meg som frivillig til å hjelpe til med oppstart og organisering. Vi har planlagt stiftelsesmøte i slutten av mars, eventuelt helga etter påske. Så får vi se om vi klarer å få med oss nok folk på møtet til at vi kan få kommet i gang..

Ny layout-igjen

Ja, så var det på tide å endre igjen. Plutselig syntes jeg det ble så svart og trist. Kanskje et tegn på at man har tatt et steg videre?? Vel uansett. Den er fortsatt under bearbeidelse, men regner med den er ferdig i løpet av kvelden en gang. Nå må jeg visst løpe for å rekke møtet... Ha tålmodighet med meg...

Thanx...

Musicplayer

Ah. Fikk endra det, så nå må du trykke play for å høre musikk. Exellent..

Press play for music on my sidebar musicplayer...

Automatisk spilleliste

Jeg har lagt til en musikkspiller i sidemenyen. Den starter automatisk når du kommer inn på siden. Hvis du ikke vil høre musikken trykker du bare på pauseknappen. Viktig hvis du skal se på filmsnuttene.

I've added a musicplayer to my sidebar. If you want to watch one of my short films or simply don't want to listen to the music, press the pause button.

Tung side

Jeg har vært litt engstelig for at denne sida skal bli for dyster.. For depressiv. At folk ikke skal orke å komme hit, og lese.. Det er så mange tunge tanker og følelser i sving, og som vil ut... Jeg føler jeg går meg fast i tankene og tværer om og om igjen på det samme og det samme. Ordene blir repetisjoner på det jeg sa i går... Det er fordi jeg ikke klarer å finne de riktige ordene. Fordi de ikke finnes.. Jeg skjønner at folk kan synes at det er vanskelig.. Folk vet ikke hva de skal si... De takler det ikke... Jeg vet.. Jeg har vært der selv... Men heldigvis er der noen som takler det...Tusen takk til alle som har sendt oss hilsener og gaver, og alle som viser oss at de bryr seg.. Det varmer og betyr masse for oss, selv om vi ikke er så flinke å besvare alle henvendelsene... Dagene er ikke alltid så greie...

Jeg ønsker å minnes Nikolas her på bloggen min som den gledessprederen han var. Ikke bare som sorg. Han var jo så blid hele tiden, og selv om det var tungt å leve med usikkerheten så kunne man ikke være deprimert og lei seg så lenge han var våken og i vigør. Man bare måtte glede seg over livet, selv om vi visste det kunne bli kort.. Jeg hadde som mål å ikke gråte så lenge Nikolas smilte. Jeg tror jeg klarte det... Jeg er stolt av det. Det er ikke så lett å klare å tenke slik nå. Så kort tid etter... For savnet er ennå så mye større enn gleden over minnene. Men jeg må jo forsøke. Setter derfor opp disse videoene og bildene på ny. Slik at vi kan minnes lille gullet og all den gleden han gav oss..

Nytt utseende

Du er kommet rett... Hansenhuset har fått nytt utseende. Jeg har tenkt mye over hva jeg skulle gjøre med Hansenhuset. Livet med Nikolas er over, så det føltes ikke rett å bare fortsette slik det var. Jeg opprettet en ny blogg, men så føltes det ikke riktig det heller. Ville liksom ha med med historien til Nikolas og. Så dette ble resultatet. Nytt layout og nytt navn. Fortellingene fra livet med Nikolas er fortsatt med, men fra nå av handler det mer om minnene, om hvordan man kommer seg videre.. Om man kan... For meg og for de som er interresert..

Welcome to hansenhuset. New layout, new name, new stories. Our life with Nikolas is over. New challenges are at hand. How do we cope.. How do we handle it.. For me, and for those who are interested..

ny hageblogg

Har laga meg en egen hageblogg sånn at det ikke blir så mye bilder av sånnt her- for de som ikke er/ er interessert:
www.lundefjellvegen.blogspot.com. :)

Kommentarer

Har forresten endra på innstillingene her på bloggen slik at alle som vil kan legge igjen en kommentar, selv om du ikke har en google konto eller open ID. Husk å skrive under med navn så jeg vet hvem som har skrevet...

Bloggen min

For 5 måneder siden ble vår lille prins født. 9 måneders venting var over og den 4 oktober begynte med at den lille meldte sin ankomst. Det var over 14 år siden vi fikk førstemann, og egentlig hadde vi ikke tenkt å få flere barn. Men så skjedde det ting i livet som fikk oss til å forandre mening. Det er rart hvordan ting sjeldent blir slik man ser for seg at det skal bli. Ting man planlegger og forestiller seg viser seg plutselig å bli helt annerledes. Og en beslutning man tar kan vise seg å få helt andre konsekvenser enn man ser for seg i utgangspunktet. Ikke det at man skulle ønske man hadde valgt på en annen måte, men det blir bare helt annerledes enn man hadde sett for seg at det skulle bli. Sånn ble det også for oss... Gutten vår kom til verden med flere medfødte lidelser. Den ene; Cutis marmorata telangiectatica congenita kan du lese mer om her: http://www.tidsskriftet.no/tsPdf.php?pdf=pdf2003%7C1206-7.pdf . Tilstanden virket til å begynne med som en noe "uskyldig" diagnose som vi håpet ikke skulle gi noen komplikasjoner. To måneder senere viste deg seg imidlertid at bildet skulle bli et helt annet. Vi ble flydd til Tromsø i all hast og lagt inn. 50 dager senere fikk vi dra hjem med to diagnoser til i kofferten; Adam Olivers syndrom og Pulmonal Hypertensjon- eller høyt lungetrykk som det heter på norsk. Med oss fikk vi Oksygentank, 3 sorter medisin og "lykke på reisen". Vi krysser fingrene for at det skal gå bra, sa legene, og det var det. Det var ikke mer å gjøre. Plutselig står vi der og vet ikke noe lenger. Vi kan ikke planlegge noe, for vi vet ikke hvordan fremtiden ser ut. Alt jeg hadde sett for meg og tenkt jeg skulle gjøre gjelder ikke mer. Ferier, Konfirmasjon, Bryllup, - helt umulig å si noe om. Vi lever i nuet. Det som skal skje om en måned er en evighet frem i tid. Det hele er absurd og virkelig på samme tid...