Livet og døden

Når jeg sto der og visste at jeg kom til å miste det dyrebareste jeg hadde. så lurte jeg på hvordan det skulle gå med meg og resten av min familie. Jeg brukte mye av tiden på tur med bikkja til å gruble og filosofere over dette.Hvordan klarer man seg gjennom det dypeste mørket? overlever man? hvem er man når man kommer ut? Jeg snakket på de ulike fora med folk som hadde mistet.spurte og grov: har det forandret deg, er du annerledes nå enn før.. Og jeg var nesten litt skuffet over svarene jeg fikk. De var fortsatt de samme menneskene. Det hadde nesten ikke forandret dem. Litt på tankegang og innstillinger til livet. Men ingen sjelsettende endringer.

Men hvordan er det med meg. Har det forandret meg? Både ja og nei. Jeg er fortsatt meg. Like sta og stor i kjeften. Tar ikke dritt fra folk. Men jeg tror jeg ser på livet på en annen måte. Jeg har møtt døden på mitt eget soverom. Den tok det dyrebareste jeg hadde. Jeg har jevnlig angst for at den skal komme igjen og ta mer fra meg. Men jeg vet. Jeg vet at bak det dypeste mørket så skinner sola. Sorgen er ikke farlig. Den er en del av livet og gjør meg til den jeg er. Den har gitt meg større dybde og forståelse for samfunnet rundt meg. Engasjementet jeg kjenner om ting jeg bryr meg om er større, og gjennomføringskraften like så. Men til syvende og sist så er jeg likevel den samme som før.bare eldre...

- Posted using BlogPress from my iPhone

Kjøkken- bli ny

Før

OG etter

Bildet er fra ferieturen til Edinburgh i 2009

Vi pusset opp kjøkkenet i sommer. Det var litt styr mens det sto på, og det mangler noen lister i taket. Jeg har fått bedre skapplass og mer praktiske skap- løsninger. IKEA hadde alt jeg behøvde til en rimelig penge.. Sånn relativt iallefall. Mannen invisterte i skikkelig belysning som gjorde susen og satte en skikkelig spiss på det hele...  Alt i alt: Jeg må si jeg er knakende fornøyd og har ennå ikke funnet noe jeg angrer på. Kjøkkenet er virkelig blitt nytt og nå er det faktisk så koselig å sitte der at jeg kan finne på å tilbringe tid der utenom når jeg spiser. 

Jul 2010

Kaffe latte art

Når man ikke får det på kafe så må man øve å få det til hjemme. Har øvd leeeeenge nå og nå begynner det å ligne litt.. Min første kaffe latte-art:) Gjør kaffe opplevelsen ennå litt bedre.

Barnesanger

Jeg har alltid sunget en del for ungene mine... Kjente gamle barnesanger som jeg har vokst opp med har jeg videreformidlet til både Jim og Nikolas. I begravelsen til Nikolas fikk vi en lokal sanger til å fremføre en voggesang. De som var i begravelsen stusset kanskje litt i valget, og både presten og sangeren forsøkte å få oss til å velge en annen sang. De syns vel ikke at trollmors vuggevise var noe naturlig valg i en begravelse. Men for meg var det egentlig ikke noe alternativ. Kveldsstundene var noe spesielle med Nikolas. Han brukte som regel veldig lang tid på å sovne til kvelden, og vi gjorde mye for å få tida til å gå og roen til å senke seg. Vi leste bøker og jeg pleide synge alle de vuggesangene jeg kunne. Trollmors vuggevise og sove dukkelise (omskrevet til sov lille Nikolas) var favorittene. Alltid når jeg sang dem lå han å lyttet og strøk meg over brystet. Når vi kom til refrenget i trollmors vuggevise lo han så hjertelig... Så å synge den for ham i kirken var for meg helt naturlig og riktig... I tillegg til at han likte å bli sunget til når alt var bra, så var sang i dype toneleier noe som virket veldig beroligende for ham når han hadde tunge perioder og måtte bæres rundt...

Nå med Adrian sliter jeg litt med å synge de samme sangene som jeg sang til Nikolas. Jeg klarer bare ikke å få ordene og melodiene fram og ut... Og når jeg virkelig anstrenger meg og synger så føles det kunstig og rart... Resultatet er at det blir litt lite sang, føler jeg. Den eneste sangen som vi synger en del for tida er lille petter edderkopp, og den er pop hos Adrian. Det hadde vært fint å hatt flere alternativer så vi hadde kunnet synge litt mer, for jeg ser at han liker det.. Tror jeg har sunget de fleste Prøysen-sangene, de mest kjente voggesangene samt blåmann blåmann og lillepusekatt, tidligere...Så jeg har forsøkt å finne noen nye barnesanger, men sliter med å få til å synge sanger som er fremmede og som jeg ikke har hørt sunget så mye av andre... Hadde vært så fint om jeg kunne funnet noen plater el.l. med gode versjoner av alternative barnesanger som jeg klarer å lytte på sånn at jeg kunne blitt bedre kjent med andre sanger...(har jo funnet noen versjoner som er sunget på en måte som det bare ikke er mulig å høre på uten å få vondt både i ørene og i musikk-sjæla)

Kaffe

Når vinden pisker i tretoppene og regn og snø laver ned får en kose seg med de små tingene.. Som å kunne sette seg ned å riktig kooose seg med en kopp kaffe mens småen tar en lur. Nytt av en kopp som jeg har fått av verdens beste tenåring... En spontan hverdags-gave på hans første dag på jobben her tidligere i høst...Hvis det er noe jeg er stolt av her i livet mitt så er det ham...

Jeg rakk akkurat å hente siste rest av jordbær og broccoli fra hagen før snøen kom.De varme dagene de siste to ukene hadde gitt litt ekstra avling. I forgårs måtte jeg ut å dra purreløken opp av snøen... Hagesesongen er dermed definitivt over for i år...

Rocke-baby

Tidlig krøkes som god festivalgjenger skal bli.. Adrian og Mamma på Døgnvillfestival i Tromsø på Lørdag ettermiddag. Litt skeptisk til øreklokkene til å begynne med , men så ble det ganske bra og han smilte og hvinte mens vi danset til Lars Vaular..

Snille Pappa tok babysittinga på kvelden på strak arm så mamma kunne dra på konsert både torsdag, fredag og lørdag kveld. Det gjorde godt å være en del av samfunnet og gjøre "voksenting", selv om Adrian ikke syntes det var noe særlig å legge seg uten mamma. Det gikk da på et vis og ingen fikk varige men- håper jeg... Tuuusen takk kjære, - og snille tante som tok i et tak når desibelnivået der hjemme hadde gitt pappa "litt" hørselskade, supert :)

Ny kattepine

Jeg fortalte tidligere om kattebesøket vi hadde i garasjen i vinter. Et stykk kattepus(omtalt i noe krassere ordelag) som hadde tilhold i garasje i to dager og som kvitterte med å pisse på diverse barnestoler og annet vi hadde der. Til STOR irritasjon.. Da jeg tok ned barnevogna her i vår fikk jeg identifisert krapylet. Den hadde etterlatt seg dotter med hvit og grå ullen pels.... Det var nok den samme som Diesel dro etter i full firsprang på vårparten, og som forsvant opp i et tre... (glis)

Nå har utysket vært på ferde igjen(kanskje er den på hevntokt??). Og hva ser jeg når jeg går en runde??? Krapylet har SPIST opp alle rosenkragene mine!!!! Først trodde jeg at det hadde vært SAU i hagen, men det var rart at sauene bare skulle ha spist opp en plantesort og ikke alt..Så jeg måtte spørre om det hadde vært noe dyr i hagen. Ja, sa Jim. Det hadde det vært. Et stykk ullen kvit katt med grå flekker... Jim og Diesel hadde observert den sittende i blomsterbedet mitt akkurat der skadene var verst... Er det MULIG??? Jim hadde vurdert å slippe Diesel løs, men heldigvis hadde han ikke gjort det, for da hadde det nok blitt mer skader... Sukk. Jeg blir frustrert. Plantene hadde jo vokst seg kjempestore og flotte og satt masse blomsterknopper..forb..... kattj.... grrrr

Missekonkurranse

Fra Nikolas my angel

Miss Weed tidligere også kjent som miss geitrams fra i høst er med i en missekonkurranse på .
Konkurransen er knallhard i disse missekonkurransene selv om de arrangeres hver måned, så ønsk henne lykke til
:D

Sommer i Nord

Det har vært noen flotte dager her nord nå. 15-20 grader sol og nesten vindstille. Utekaffe og solings. I dag tok vi turen til Telegrafbukta å kikka på alle menneskene. Der var et yrende liv med unger som badet(av alle ting), grilling og soling.. Diesel var med på familietur. Må ha han med litt så "barnevakten" får litt avlastning(han begynte å teste tolmodigheten deres litt) og slik at han ikke tror han er blitt omplassert igjen.. Var veldig greit å se at han ikke var den med dårligst manerer blandt alle de firbente. Bortsett fra at det var forferdelig mye deilige dufter etter veien så var han eksemplarisk mens vi satt å hadde pause.. Snille gutten..

Vips så var det vinter igjen

Det går smått med våren her oppe. Snøsmeltinga har gått saaaakte. Det er betydelig mer snø på tomta vår i år enn det var i fjor på denne tiden. Så når snøen igjen laver ned dag etter dag, så hjelper det liksom ikke så veldig mye på vår og sommerstemninga.Heldigvis dumpa et nytt nummer av Norsk hagetidend ned i postkassen så jeg kan drømme meg litt bort i snøføyka. Også er jeg glad jeg har drivhuset der det spirer og gror til tross for vinteren uttafor. Men også der går det smått. I fjor viste de første blomstene seg i begynnelsen av mai. Men ingen av de jeg har der i år vil vise blomster på en god stund..Det har jo heller ikke vært meningen.. Alt er nå sådd som skal sås inne. Blomstererter, sukkererter, blomkarse og ringblomster ble sådd i dag. Alt som skal prikles er priklet, paprikaen fikk litt større potter i dag og tomaten skal flytte over i ennå større potter- i morgen. Jeg trenger hjelp for å få de i de riktige bøttene de skal stå i, for det er "litt" problematisk å stå bøyd for å få det til, og jordsekken er for tung til at jeg klarer å løfte den i riktig høyde... så.. hrmf...Hater å være så avhengig av andre.. Men da skal alt være klart for å reise bort noen dager.. (eller uker...)Og alt skal overlates til tenåringen å stelle og ta vare på. gru.. spenningen blir stor for å se hva som overlever.. litt svinn må man vel regne med, men jeg håper det skal gå greit, og at vi ikke blir så lenge borte...

Lengter etter sommeren

Nå går vi inn i det som jeg tenker er den desidert "verste" tida på året her nord. Våren. Det som alle andre betegner som tiden når det begynner å spire å gro. Joda, det er jo fint når sola skinner, varmegradene stiger og snøen tiner og forsvinner. Det som gjør det til den verste tida er alle dagene som følger tett etter solskinnsdagene og som er fylte av snø, vind og kuldegrader. Akkurat når du føler at tela begynner å slippe taket i deg så kommer det en uke med snø og drittvær og bakken dekkes av flere centimeter av snø igjen... Og det føles som en er rykket tilbake til start. Samtidig ser en bilder sørfra med grønne plener, og trær og mennesker som soler seg og tar sine første vår-bad. Da kjenner jeg på kroppen at jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg bor her oppe.. Jeg har sagt at den dagen iberiaskogsneglene og flåtten inntar lokalområdene her da flytter jeg, for da er det ikke lenger noen grunn til å bli værende...
Jaja. Den som lever får se, pleier de å si , de gamle... Inntil videre så får man bare holde seg fast og kikke litt på vår og sommerbilder fra i fjor...

Fra hagevandring 090809

Fra hagevandring 090809

Fra hagevandring 090809

Vanskelige tema

Jeg støter til stadighet på problemet "hvor mange barn har du?"Jeg føler nå at det går greit å svare at jeg har to og bare la det være med det, uten videre forklaringer. Stort sett går det greit. Så også sist kveld, der et møte med en svært lystig dame og en hyggelig festlig mann også bragte dette spørsmålet på banen. Men når man sitter til bords med folk man ikke kjenner og barn er tema så er vel de påfølgende spørsmålene uunngåelige.. Det går greit det, og.-for meg. Men dessverre er det jo ikke alle de man møter som takler det like bra. I går ble det veldig tydelig i det de påfølgende spørsmålene: "hva heter de" og "hvor gamle er de" endret stemningen rundt bordet merkbart. Det var plutselig ikke et lystig selskap men et voksent seriøst et der noen trakk seg tilbake og følte de ikke helt visste hva de skulle si mer.. Trist, men sånn er vel realiteten , antar jeg... Men jeg kan jo ikke like gjerne begynne å late som og lyve heller, bare for å holde stemninga oppe- selv om det avogtil virker fristende... Velvel.. "Sånn går nu dagan.." som vi sier her oppe...

Påske

Påskestemning med påskeblomster. Finnes ikke bedre elementer for å pynte til høytidene enn blomster. Og påskeblomsten over alle påskeblomster er for meg påskeliljene. Her i snitt-utgave.. Og, ikke kjøp de billig-billige små rare buntene. En bunt med skikkelige påskeliljer som faktisk springer ut og stråler gir valuta for pengene. Påskeliljer er de eneste snittblomstene jeg vet om som helst må få stå i en vase for seg selv. På grunn av plantesaften som siver ut fra påskeliljene så tar de repern på sine kamerater hvis de blir plassert i samme vase.. Jada.. der er små "knep" for å bøte på problemet, men de virker vel så-der passe bra.. Påskeliljene er allikevel finest alene, syns nå jeg...

Mannen freste vei til drivhuset mitt i dag, så nå skal jeg ut å se om det kanskje snart blir dags å ordne klart til å fyre i gang. Tror- eller håper- den verste kulda har gitt seg for i år...

Forandringer...?

Jeg husker at jeg, en stund etter at Nikolas døde, spurte foreldrene i et forum på nettet hvordan det å miste et barn hadde forandret dem.. Jeg vet ikke hvilke svar jeg var på utkikk etter, men jeg forventet og trodde at den grusomme hendelsen som det å miste et barn er, måtte ha forandret dem på et eller annet fundamentalt vis, og jeg ville være forberedt på hva som lå foran meg... Jeg fikk egentlig ikke de svarene jeg forventet... Sannheten er vel kanskje den at vi ikke vet.. At betydningen på livene våre kan vi ikke se på lang tid.. Ikke før jeg er gammel og har levd et langt liv kan jeg vite hva denne hendelsen egentlig gjorde med meg og livet mitt. Hvis jeg er heldig og får leve så lenge kan jeg se tilbake og kanskje si med en viss grad av sikkerhet at det å miste Nikolas gav den eller den innvirkningen på livet mitt... Men for å kunne si noe om det må jeg få perspektiv... Og perspektiv får jeg ikke før jeg får avstand. Og avstand... Vel... Needless to say.. Det kommer antakelig etter som tiden går...

Uansett.. Kortsiktig kan jeg si at ting forandret seg litt etter at Nikolas døde.. Spesielt dette med hva som virker interessant og hva som er uinteressant.. Jeg mistet for eksempel en del av interessen omkring bikkjene.. Det har alltid vært artig å holde på med dem, å se hvordan man kan forme dem, og hvor mye de gir tilbake når man gjør ting sammen som også de synes er meningsfylte.. Brukshund-sport var tidligere kjempe interessant, og ambisjonene i forhold til Diesel var der da vi hentet ham, men ble raskt lagt i skuffen. Det gav meg liksom ikke det samme mer. Jeg hadde egentlig trodd at hundene var noe jeg skulle finne like mye glede i, nettopp fordi de gir så mye tilbake. I stede ble det politikken som trådte fram som det som engasjerte meg og som gav mening.. Jeg har ofte fundert på hvorfor i alle dager politikk ble det som virket mest meningsfylt. Politikk er jo noe de aller fleste finner uinteressant og som de ofte mener ikke angår dem... Svaret er egentlig enkelt.. For meg handler politikk om mennesker. Menneskenes liv, hverdag og livskvaliteter avhenger jo av de politiske avgjørelser som blir tatt, derfor virket det også mer meningsfylt å holde på med enn mye annet.

Fortsatt er det meningsfylt med politikk. Jeg håper det skal holde framover mot valget til neste år og enda lenger... Heldigvis begynner jeg å kjenne at det er meningsfylt å holde på med Diesel igjen også. Det må være et godt tegn, får man tro... I dag var vi å gikk oss en tur på leting etter mennesker og dyr for å få litt miljøtrening..(ikke så enkelt forresten her i bygda...)Vi fant da noen.. Han var så flink at.. Han trenger masse trening nå fremover, for det å møte mennesker og dyr på tur har begynt å utvikle seg mot noe som kan bli et problem dersom vi ikke tar tak i det.. Håper bare temperaturene holder seg framover så det går an å være ute...

Katteeiere-be warned

Vi har hatt besøk.. Det er faktisk en stund siden vi har hatt slikt besøk her hos oss. Kira hadde gjort en god og avskrekkende jobb tidligere, men den siste tiden har vi igjen hatt den "glede" av 4- beint besøk i garasjen.... Og det er IKKE særlig pop her i gården. Det kan virke som at besøket har pågått en god stund, for katt-jækeln har pisset "overalt" i garasjen, og gnagd på Diesel sitt kjøttbein... Far er i harnisk. En ryggsekk, en barnestol plus diverse annet er gått med i besøket.. Alle katteeiere i området er herved advart: Deres 4-beinte lever særdeles utrygt om de beveger seg på vårt område... Vi er vanligvis ikke særlig fiendtlig innstilt til de små pelsdottene som tross alt hører til 4-fot familien. MEN -når de tar i bruk sine beste markerings egenskaper og sprer sine dufter over våre eiendeler, DA begynner det å bli kjipt å være katt i nr 16... Diesel og co får herved frie tøyler i alle møter med pelsdottene på tomta vår, til og med med glade oppmuntrende heiarop og kos og klapp som belønning. Da kan det være det gjelder å redde seg dem som kan. Jeg tror ikke han kommer til å stryke de med hårene, for å si det sånn. Og med et par gode positive katte-jakt erfaringer i sekken blir det nok god dreis på det, tenker jeg.. Det å være en liten flokk på to kan jo i tillegg gjøre det extra gøy... Så oppfordringen er herved klar: Hold katt-jæklene deres i bånd, eller kasterer dem omgående!!!

Kari Bremnes

Det siste året har jeg postet flere tekster av Kari Bremnes på sidemenyen her på Hansenhuset... Bremnes er en dame jeg fikk bli kjent med musikalsk takket være Marita, tusen takk.. Det som fenger meg aller mest med dama er alle de sterke tekstene som sammen med gode melodier gjør det hele komplett...Min første Bremnes plate var 11 ubesvarte anrop, og sånn jeg ser det en fin plate å begynne med om du ønsker å bli kjent med Bremnes. Hvis noen har andre anbefalinger, så kom gjerne med de.. På nettsiden hennes kan du lese mer om dama, om biografi og diskografi. Ved å klikke på "jukeboks" kan du høre lydklipp fra ulike album...

Stor småfugl-død??

Det var trasig resultat av fugletellingen min i helga. Tror de små har hatt det vel tøfft i vinter.. Det meste jeg så var 5 stk kjøttmeis. Ingen grønnfink og ingen svartmeis:( Det ble så dårlig resultat at jeg ikke engang orket legge det inn.. Direkte deprimerende. Og vi som har hatt masser av småfugl i hagene våre her tidligere, vi og naboene.. Jaja...

Telle småfugler

Denne helga er det "telle hagefugl helg" i Norden. Vi oppfordres til å telle alle fugler som er på og rundt fuglebrettet, i hagen og/eller på hytta, og vi oppfordres til å telle på begge dagene denne helga. Du registrerer både art og antall. Det høyeste antallet en registrerer på disse to dagene legges inn og registreres på denne siden. Les mer om hagefugltellingen på samme linken.
En av målsettingene med hagefugltellinga er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden, samt å synliggjøre ornitologi foreningenes arbeid med fuglevern utad. Målet er å få med over 3000 hager i år. I fjor var det med i overkant av 1100 hager så det er om å gjøre å få med flest mulig.. I Sverige registreres det årlig over 10 000 hager i samme tellinga.
Så da er det vel bare å telle i vei..- Om det er noen småfugl som ikke har frosset i hjel her i kulingen og 17 minus, da...
Hagefugltellingen organiseres av norsk ornitologisk forening og foregår i samarbeid med hageselskapet og nettverk for miljølære.

Godt nytt år

Ugh-så mett!! Akkurat ferdig å spise årets kalkunmiddag, og den ble vellykket i år igjen.. Det må være helstekt kalkun på nyttårsaften. Er blitt tradisjon her hos oss.. Det er ikke mye som slår en saftig god kalkun med fløtesaus og en skikkelig god waldorfsalat... mmm... Joda. Det er litt mye med en hel kalkun til oss tre. Spesielt når man er nødt til å kjøpe en på minst fire og et halvt kilo for å være sikker på at den ikke blir tørr... Men når man tar prisen i betraktning er det vel nesten billigere å kjøpe en hel kalkun på 4-5 kilo enn å kjøpe en filet... Dessuten er det bare ikke å komme utenom at det er like viktig(- og godt) med småspisinga av restene utpå natta og neste dag, som selveste middagen... Og da må man jo bare ha litt ekstra å gå på.. Ja, også kan man jo invitere gode venner til å komme på middag på nyttårsaften så blir det ikke så veldig mye igjen...

Jeg skal være enig: Tørr kalkun er IKKE godt.. Men så så har jeg alltid vært heldig, og har aldri spist tørr kalkun her hjemme eller hos min mor,- som forøvrig begynte med kalkun-galskapen for mange-mange år siden, og hvor jeg stjal noen gode tips før jeg skulle kaste meg utti det selv..

(Bildet er lånt fra internett for det er så skrekkelig vanskelig å ta bra bilder av mat, men den jeg laga ble ikke så helt ulik, haha)

Men nå må jeg visst hvile littegrann så jeg klarer skifte for å dra ut...

Vil egentlig bare ønske dere alle et riktig godt nytt år og si tusen takk for det gamle..

GODT NYTT ÅR!!