Ferietid og ugresstid

En stor hage og store blomsterbed= mye jobb. Ugresset vil før eller senere gjøre sitt inntog, og da kommer en ikke utenom jobben med å luke. Gjentatte ganger gjennom sesongen. Særlig i starten før staudene rekker å vokse seg store så kan ugresset ha en tendens til å ta litt over om en ikke følger med. Noen velger å lage litt mindre bed for å begrense jobben, men personlig så synes jeg et stort bed ser mye bedre ut enn et lite, men det er kanskje litt smak og behag. Samtidig så er vel luking noe av det kjedeligste en kan finne på å gjøre i Hagen, sånn omtrent like gørr kjedelig som å klippe plen. Så gode råd for å minimere arbeidsmengden er alltid velkommen. To ting jeg forsøker å gjøre for å få minst mulig arbeid med mine bed er å plante tett og ¨bruke jord-dekke.Jeg bruker ikke bark i blomsterbedene. Med å bruke bark kan man visstnok utsette våren med opp til to uker her nord fordi barken holder kulda nede i jorda lengre. I tillegg bruker barken av nitrogenet i jorda når den skal omdannes til jord, noe som krever at du må gjødsle litt mer for å få samme vekst på plantene. Bark har jeg kun der jeg har store busker som har satt seg godt. Jeg bruker gressklipp fra plenklipperen til jorddekke å blomstene. Pent eller stygt? Igjen: smak og behag. Jeg synes det er vel så pent som bark, og så gir det god gjødseleffekt til plantene. Motsatt av bark, med andre ord.

 Visstnok skal gjødseleffekten være nesten like god som ved tilføring av husdyrgjødsel(ifølge forsøk gjort ved en gartnerskole. gjengitt i hagetidend i  2008(? Usikker på årstallet her. Kan finne det ut)). Husk bare å ikke legge for tykt. 3-5 cm, ellers risikerer du å få varmgang i gresset og da utvikles det gasser som kanskje ikke plantene liker så godt. Meitemarken får masse god mat som den kan kose seg med med gresset og jorda blir forbedret. Vinn vinn, sånn som jeg ser det. Nå har jeg akkurat gjennomført første runde med luking i bedene og når jeg var ferdig med det la jeg på gressklipp. Gresslaget må fylles på jevnlig i og med at den omdannes til jord etterhvert. Med jorddekke så tørker heller ikke jorda så lett ut i sola, og det er dermed et fint tiltak nå rett før du kanskje skal gå på ferie. Jeg fyller alltid på med gress før jeg drar bort på ferie. Så vannet jeg godt, og da klarer alle plantene seg helt fint i to- tre uker uten tilsyn. Stort sett holder det for meg å legge på to runder gress iløpet av første del av sesongen, så vokser blomstene seg så store at de skygger for jorda og hindrer selv ugresset i å få tak. Jeg slipper selvsagt ikke helt unna luking selv om jeg benytter meg av denne metoden, men jeg minsker arbeidet en hel del, og da klarer jeg som regel å holde det sånn noenlunde i orden med å luke litt innimellom når jeg går forbi. Noe ugress-hysteri har jeg da heller ikke. Jeg klarer fint å se litt vassarve innimellom plantene. Det må jeg, ellers sliter jeg meg ut. Hage skal være gøy og ugress er jo også en plante:) målet for meg er å holde det i sjakk.- Ikke å bli kvitt det.. Har du ikke oppsamlet på plenklipperen din sier du? Da kan du gjøre som jeg gjør av og til når vi har klippet uten oppsamler. Går med trillebåra og spør om ikke naboen vil tømme oppsamleren sin i min trillebår istedefor i skogen;)

Joda, jeg er nok litt hagegal, og i starten så fikk jeg noen spørrende blikk, men de begynner å bli vant til meg nå.. God hagetid!

Hagetid= komposteringstid

Det viktigste elementet i Hagen min er kompostbingen. Det er Hagens matfat, for å si det slik. Etter mitt syn så bør alle hageinteresserte hageeiere med respekt for seg selv ha minst en kompostbinge. Jeg har fire.

Alle planter og vekster i Hagen trenger god jord å vokse i. Jord som holder på næringsstoffer og som det er liv i. Spesielt viktig tenker jeg det er her hvor vi bor, der jordsmonnet består av sand, silt og leire. Ingenting vokser særlig godt i slik jord, annet enn ugress. Er min erfaring. Så hos meg går alt hageavfallet som kan komposteres i en kaldkompost i komposten. Det vil si det meste unntatt ugress, egentlig. 

Den sist innkjøpte i kompostbinge-familien min er en varmkompostbinge i plast

Jeg tror ikke den er god nok til å holde seg igang gjennom hele vinteren, men jeg satser på at den vil gå greit i sommermånedene. På den måten kan jeg få kompostert også ugresset som til nå har blitt kastet i skogen, samt at jeg bedre kan ta hånd om utøybefengte plantedeler. Og forhåpentligvis også matavfall, Da jeg flyttet hit i 1997 hadde jeg en varmkompostbinge som min mann hadde laget selv. I den komposterte jeg alt matavfall og en del hageavfall og den gikk sommer som vinter i tre år før den var utslitt. Jeg ble liksom aldri å kjøpe ny. Før nå. Jeg er spent på om jeg får den i gang greit. Det begynner å bli noen år siden sist. Målet er jo dette. En perfekt kompostjord.

Denne er laget av herr og fru meitemark og hele deres flotte familie. Markkompost blir den beste komposten syns jeg, og jeg har alltid en haug med lauv og kvist liggende bak i Hagen som etter en sesong blir til dette. 

Tilbake til bingen:  Tips når du  skal starte en kompost er å alltid starte med et lag grov kvist og kvast.ca 15-20cm.så pleier jeg legge en vevd plastduk  over kvistene En slik jeg har i jordbærlandet. Den slipper vann og luft igjennom og komposteres ikke, samtidig som den holder jord og kvist adskilt.Så legger jeg et lag med halvomdannet kompost i før jeg starter med grøntmaterialet. Har du ikke kompost kan du legge i et lag med jord. Kanskje har du noe fra krukker dine i fjor. Har du ikke noe kan du bare begynne rett på med det du skal kompostere. Det gir en noe tregere start, men det går. Jeg syns det er greit å starte med gress fra plenklipperen. Den kommer raskt igang. Gresset blandes med gammelt lauv og kvist i forholdet en del kvist og to-tre deler grønt. 

Oppskriften er den samme om det er kald eller varm kompostbinge du vil starte. Det er viktig at du ikke kun har grønnt i kompostbingen. En kompost med kun gressklipp f.eks blir ikke kompost og begynner snart å stinke ammoniakk. Resultatet blir en sleipete gjytje. Ikke egnet til noe annet enn å stinke. Du må blande det nitrogenholdige grøntmaterialet med noe med høyt karbon nivå. Kvist, flis og tørt lauv er eksempler på karbonholdig materialer som du kan bruke. 

Jeg samler alltid lauvet jeg raker sammen om våren i sekker som jeg oppbevarer tørt. Det er supert å blande med gress. I tillegg har jeg en kompostkvern som jeg kverner kvist med for å få litt grovere materialer til å blande med. Kvistene fra Hagen kan du også klippe opp og blande i, selv uten en kvern. Så: Da er det bare å sette igang!

Anbefaler å lese litt om kompostering dersom du er usikker. Der finnes flere alternativer både på nett og i bokhandelen. Selv har jeg lest Kompostboka av Gustav Alm m.flere. Selv om den begynner å bli litt gammel, så tror jeg at det som står der sikkert fortsatt er like aktuelt. Have fun:)

Og gidder du ikke kompostbinge- styret i stort monn så unn deg i det minste en markkompost-haug. Den lages ganske enkelt bare av å legge lauv og småkvist fra vårens plenrydding i en haug på bakken, helst i skyggen. Hold haugen fuktig gjennom hele sommeren. Vips. Marken gjør jobben for deg. Gammelt lauv er visst det beste den vet. Når neste sommer kommer har du fått fin jord nederst i haugen din. Når du kjenner konsistensen av god kompostjord, da skjønner du at det du kjøper i sekker i hagesentrene ikke duger i lengden. Lykke til og ikke gi opp😊