Hei

Lille skatt

Født kl 14.42
3860 gram og 51 cm.
En finfin gutt med masse mørkt krøllet hår..

17.mai i Tromsø

Sommer i Nord

Det har vært noen flotte dager her nord nå. 15-20 grader sol og nesten vindstille. Utekaffe og solings. I dag tok vi turen til Telegrafbukta å kikka på alle menneskene. Der var et yrende liv med unger som badet(av alle ting), grilling og soling.. Diesel var med på familietur. Må ha han med litt så "barnevakten" får litt avlastning(han begynte å teste tolmodigheten deres litt) og slik at han ikke tror han er blitt omplassert igjen.. Var veldig greit å se at han ikke var den med dårligst manerer blandt alle de firbente. Bortsett fra at det var forferdelig mye deilige dufter etter veien så var han eksemplarisk mens vi satt å hadde pause.. Snille gutten..

Tålmodighet er en dyd

Tålmodighet er en dyd, sies det... Det har jeg fått kjenne på den siste tiden. De to siste ukene før jeg gikk ut i permisjon tenkte jeg at dette kunne aldri vare så lenge. Mengden og kraften på kynnerne samt at det kjentes som han nesten allerede var på vei ut gjorde at det virket umulig å se for seg at han skulle holdes der inne helt fram til terminen. 1.mai trodde jeg tilogmed at det var på gang... Men så feil kan man altså ta. De siste to ukene har vært svært så rolige på det området. Kynnerne har avtatt betydelig og han presser ikke på for å komme seg ut lenger, og der er ingenting mer som tyder på at dette skal være over snart. Så da får de vel rett alle de som sa at dette ble et 17.mai barn... Eller pinsebarn for den del.. Gru... Jeg sliter veldig med motivasjonen og kjenner at dette er mer en gjennomsnittlig krevende. Jeg har mest lyst til å snu ryggen til å si at jeg ikke gidder det mer. Overlate det hele til noen andre og bare si at dette får dere ta dere av; for jeg har ikke tenkt å være med på det mer... "I wash my hands of this..." Men så enkelt er det da ikke..

venteventevente

Så har vi intatt Tromsø på ubestemt tid. Foreløpig har vi fått hotell til onsdag.. I dag har vi vært på unn til kontroll. Alt så fint og normalt ut; hjerterytme, bevegelser, forstervannsmengde og flow i gjennom navelstrengen. Størrelsen ble estimert til norsk standard. Så da skulle det ikke være noe grunn til bekymring... Visstnok..
Jeg har forsøkt å trø så mye rundt i byen som jeg klarte i dag.. Og, for å si det mildt.. Det var ikke mye. Det ble noen rare lett måpende blikk...Man skulle tro de ikke hadde sett gravide damer før. Men kanskje ikke i min størrelse... For å si det sånn; jeg forstår de som "gjemmer seg" hjemme de siste ukene og dagene. Det er ikke så kjempegøy når folk stirrer... På venterommet på sykehuset i dag ble jeg nesten litt provosert. Det kom inn en dame som var ommentrent så sprekkeferdig som meg og satte seg. Noen minutter senere kom det en annen dame inn sammen med sin mor og satte seg ved siden av. Hun kikket på denne høygravide damen og utbryter høyt " gurimalla, har du tre stykker der inne...??" Denne sprekkeferdige damen kikker ned og rister på hodet. Jeg så at dette var ikke noe hun syntes var morsomt i det hele tatt. Hun unnskylder seg med at det nok ikke er så lenge igjen, kanskje bare noen timer... Hun kikker bort på meg for å få litt forståelse og medlidenhet... Hvorfor er det sånn at enkelte mennesker tror de kan tillate seg å si hva de vil til en dame som er gravid. Og dette var endatil en "medsøster" som skulle til sin 18ukers kontroll(så det ut som)Når man går rundt og veier halvparten av en blåhval uten å kunne være i stand til å gjøre noe med det, man er sliten trett og føler seg ikke akkurat som miss universe; hvorfor er det da sånn at folk tror det er ålreit å trø det inn i ansiktet på damene at de synes de er digre og at det da ikke ser bra ut... Det hjelper ikke at de forsøker å kamuflere fornærmelsene bak latter og en fleipende tone. Ordene og meningene er de samme... Ville de sagt det samme til en som bare er overvektig, kanskje?? Neppe. Jeg kjente det på meg da jeg var med Nikolas, at jeg syntes enkelte var litt vel uomtenksomme og frekke, og det hendte faktisk at jeg sa i fra når jeg syntes folk oppførte seg for dårlig. Til deres store forskrekkelse. Denne gangen har jeg latt folk ture på som de vil. Jeg har liksom ikkke brydd meg så mye.. Jeg angret da jeg hadde gått fra venterommet, at jeg ikke ga min verbale støtte til den høygravide som var i samme båt som meg. Men noen ganger velger man jo å være "veloppdragen" og ikke blande seg inn. Jeg forsøker å unnskylde de uomtenksomme med at det er de med lavest selvfølelse som er styggest mot de svake.. Men ikke om jeg vet. Heldigvis er de fleste mennesker greie og høflige og vet at sånn oppfører man seg bare ikke...

1. Mai

Arbeidernes internasjonale kamp og festdag.
Feiret for første gang i Norge i 1890, 120 år siden

I solidaritet med alle de i verden som ennå kjemper for ting som vi i Norge tar som en selvfølge. Det handler om menneskerettigheter og arbeidsrettigheter.

I visshet om at alt det vi har i dag i Norge ikke automatisk vil bestå om vi ikke alltid passer på og er engasjerte. Normert arbeidstid, ferie, sykelønn, lønnsøkninger og overtidsbestemmelser er ikke noe menneskerett, og der er krefter i norges land, med mange stemmer, som ønsker at våre rettigheter som arbeidstakere skal lempes på .

Derfor feirer jeg 1.mai, og derfor vifter jeg den røde fane.

Rødt som blod for det betyr kamp.
Rødt som skarlagen for det skal bety seier og festivitas
Rødt for internasjonalismen i arbeiderbevegelsen og solidaritet.

Gratulerer med dagen!