Sommertid er hagetid

Sommeren har kommet tidlig her nord, og vi er seint ute med det meste her i gården... Selvsagt og desverre.. Til sammenligning med naboenes så tomta vår ut som en gedigen slagmark når vi kom hjem. Min kjære tenåring hadde gjort en fantastisk fin jobb i drivhuset de tre-fire ukene vi gikk å trødde i Tromsø. Ingenting svinn.. Alt så helt topp ut. Han er så flink at:) Enkelte ting hadde selvsagt vokst over evne og hadde behov for å bli skåret tilbake en del, men det var ingenting han kunne gjort med det. Varmen hadde skylda og det krevdes større arbeidsinnsats for å bøte på det. Noe han også hjalp meg med. Tror det var da jeg dro på meg en infeksjon, da jeg var i drivhuset og pekte på hvor og hva han skulle gjøre.. Ikke så mye som skulle til liksom. Ennå jeg hadde masse klær på:/ jaja.. Nå har jeg knasket penicillin i 5 dager så i dag har jeg hatt en ny runde i drivhuset. Det bare MÅTTE gjøres.Tenåringen hjalp meg i dag og. Agurken og paprikaen trengte nye potter, det begynte å nærme seg krise for dem... Tomaten trenger også mer jord, men jeg må ta det litt etappevis, og får ta det utover uka.
Tok en runde i hagen. Har grovryddet tre av blomsterbedene i helga og det ser ut til at svært mye av det jeg hadde der har dødd i løpet av vinteren. Selvsagt- når jeg hadde beregnet at alt skulle få vokse seg skikkelig til denne sommeren, og bare legge til en og annen sommerblomst.. JAja... Murphys lov...
Det blir som det blir. Hagen blir nok ikke helt på høyden i år, men det blir vel ikke så værst allikevel.. Bare jeg får dumpa den hel-døde busken som står å pryder trappa vår, og som har stådd der noen måneder nå så blir det så bra så.. grøss.. Og jeg skal liksom være blomstermenneske... Hehe!

Øystein Sunde - Bleieskiftarbeider

Hei

Lille skatt

Født kl 14.42
3860 gram og 51 cm.
En finfin gutt med masse mørkt krøllet hår..

17.mai i Tromsø

Sommer i Nord

Det har vært noen flotte dager her nord nå. 15-20 grader sol og nesten vindstille. Utekaffe og solings. I dag tok vi turen til Telegrafbukta å kikka på alle menneskene. Der var et yrende liv med unger som badet(av alle ting), grilling og soling.. Diesel var med på familietur. Må ha han med litt så "barnevakten" får litt avlastning(han begynte å teste tolmodigheten deres litt) og slik at han ikke tror han er blitt omplassert igjen.. Var veldig greit å se at han ikke var den med dårligst manerer blandt alle de firbente. Bortsett fra at det var forferdelig mye deilige dufter etter veien så var han eksemplarisk mens vi satt å hadde pause.. Snille gutten..

Tålmodighet er en dyd

Tålmodighet er en dyd, sies det... Det har jeg fått kjenne på den siste tiden. De to siste ukene før jeg gikk ut i permisjon tenkte jeg at dette kunne aldri vare så lenge. Mengden og kraften på kynnerne samt at det kjentes som han nesten allerede var på vei ut gjorde at det virket umulig å se for seg at han skulle holdes der inne helt fram til terminen. 1.mai trodde jeg tilogmed at det var på gang... Men så feil kan man altså ta. De siste to ukene har vært svært så rolige på det området. Kynnerne har avtatt betydelig og han presser ikke på for å komme seg ut lenger, og der er ingenting mer som tyder på at dette skal være over snart. Så da får de vel rett alle de som sa at dette ble et 17.mai barn... Eller pinsebarn for den del.. Gru... Jeg sliter veldig med motivasjonen og kjenner at dette er mer en gjennomsnittlig krevende. Jeg har mest lyst til å snu ryggen til å si at jeg ikke gidder det mer. Overlate det hele til noen andre og bare si at dette får dere ta dere av; for jeg har ikke tenkt å være med på det mer... "I wash my hands of this..." Men så enkelt er det da ikke..