Ferietid og ugresstid

En stor hage og store blomsterbed= mye jobb. Ugresset vil før eller senere gjøre sitt inntog, og da kommer en ikke utenom jobben med å luke. Gjentatte ganger gjennom sesongen. Særlig i starten før staudene rekker å vokse seg store så kan ugresset ha en tendens til å ta litt over om en ikke følger med. Noen velger å lage litt mindre bed for å begrense jobben, men personlig så synes jeg et stort bed ser mye bedre ut enn et lite, men det er kanskje litt smak og behag. Samtidig så er vel luking noe av det kjedeligste en kan finne på å gjøre i Hagen, sånn omtrent like gørr kjedelig som å klippe plen. Så gode råd for å minimere arbeidsmengden er alltid velkommen. To ting jeg forsøker å gjøre for å få minst mulig arbeid med mine bed er å plante tett og ¨bruke jord-dekke.Jeg bruker ikke bark i blomsterbedene. Med å bruke bark kan man visstnok utsette våren med opp til to uker her nord fordi barken holder kulda nede i jorda lengre. I tillegg bruker barken av nitrogenet i jorda når den skal omdannes til jord, noe som krever at du må gjødsle litt mer for å få samme vekst på plantene. Bark har jeg kun der jeg har store busker som har satt seg godt. Jeg bruker gressklipp fra plenklipperen til jorddekke å blomstene. Pent eller stygt? Igjen: smak og behag. Jeg synes det er vel så pent som bark, og så gir det god gjødseleffekt til plantene. Motsatt av bark, med andre ord.

 Visstnok skal gjødseleffekten være nesten like god som ved tilføring av husdyrgjødsel(ifølge forsøk gjort ved en gartnerskole. gjengitt i hagetidend i  2008(? Usikker på årstallet her. Kan finne det ut)). Husk bare å ikke legge for tykt. 3-5 cm, ellers risikerer du å få varmgang i gresset og da utvikles det gasser som kanskje ikke plantene liker så godt. Meitemarken får masse god mat som den kan kose seg med med gresset og jorda blir forbedret. Vinn vinn, sånn som jeg ser det. Nå har jeg akkurat gjennomført første runde med luking i bedene og når jeg var ferdig med det la jeg på gressklipp. Gresslaget må fylles på jevnlig i og med at den omdannes til jord etterhvert. Med jorddekke så tørker heller ikke jorda så lett ut i sola, og det er dermed et fint tiltak nå rett før du kanskje skal gå på ferie. Jeg fyller alltid på med gress før jeg drar bort på ferie. Så vannet jeg godt, og da klarer alle plantene seg helt fint i to- tre uker uten tilsyn. Stort sett holder det for meg å legge på to runder gress iløpet av første del av sesongen, så vokser blomstene seg så store at de skygger for jorda og hindrer selv ugresset i å få tak. Jeg slipper selvsagt ikke helt unna luking selv om jeg benytter meg av denne metoden, men jeg minsker arbeidet en hel del, og da klarer jeg som regel å holde det sånn noenlunde i orden med å luke litt innimellom når jeg går forbi. Noe ugress-hysteri har jeg da heller ikke. Jeg klarer fint å se litt vassarve innimellom plantene. Det må jeg, ellers sliter jeg meg ut. Hage skal være gøy og ugress er jo også en plante:) målet for meg er å holde det i sjakk.- Ikke å bli kvitt det.. Har du ikke oppsamlet på plenklipperen din sier du? Da kan du gjøre som jeg gjør av og til når vi har klippet uten oppsamler. Går med trillebåra og spør om ikke naboen vil tømme oppsamleren sin i min trillebår istedefor i skogen;)

Joda, jeg er nok litt hagegal, og i starten så fikk jeg noen spørrende blikk, men de begynner å bli vant til meg nå.. God hagetid!

Hagetid= komposteringstid

Det viktigste elementet i Hagen min er kompostbingen. Det er Hagens matfat, for å si det slik. Etter mitt syn så bør alle hageinteresserte hageeiere med respekt for seg selv ha minst en kompostbinge. Jeg har fire.

Alle planter og vekster i Hagen trenger god jord å vokse i. Jord som holder på næringsstoffer og som det er liv i. Spesielt viktig tenker jeg det er her hvor vi bor, der jordsmonnet består av sand, silt og leire. Ingenting vokser særlig godt i slik jord, annet enn ugress. Er min erfaring. Så hos meg går alt hageavfallet som kan komposteres i en kaldkompost i komposten. Det vil si det meste unntatt ugress, egentlig. 

Den sist innkjøpte i kompostbinge-familien min er en varmkompostbinge i plast

Jeg tror ikke den er god nok til å holde seg igang gjennom hele vinteren, men jeg satser på at den vil gå greit i sommermånedene. På den måten kan jeg få kompostert også ugresset som til nå har blitt kastet i skogen, samt at jeg bedre kan ta hånd om utøybefengte plantedeler. Og forhåpentligvis også matavfall, Da jeg flyttet hit i 1997 hadde jeg en varmkompostbinge som min mann hadde laget selv. I den komposterte jeg alt matavfall og en del hageavfall og den gikk sommer som vinter i tre år før den var utslitt. Jeg ble liksom aldri å kjøpe ny. Før nå. Jeg er spent på om jeg får den i gang greit. Det begynner å bli noen år siden sist. Målet er jo dette. En perfekt kompostjord.

Denne er laget av herr og fru meitemark og hele deres flotte familie. Markkompost blir den beste komposten syns jeg, og jeg har alltid en haug med lauv og kvist liggende bak i Hagen som etter en sesong blir til dette. 

Tilbake til bingen:  Tips når du  skal starte en kompost er å alltid starte med et lag grov kvist og kvast.ca 15-20cm.så pleier jeg legge en vevd plastduk  over kvistene En slik jeg har i jordbærlandet. Den slipper vann og luft igjennom og komposteres ikke, samtidig som den holder jord og kvist adskilt.Så legger jeg et lag med halvomdannet kompost i før jeg starter med grøntmaterialet. Har du ikke kompost kan du legge i et lag med jord. Kanskje har du noe fra krukker dine i fjor. Har du ikke noe kan du bare begynne rett på med det du skal kompostere. Det gir en noe tregere start, men det går. Jeg syns det er greit å starte med gress fra plenklipperen. Den kommer raskt igang. Gresset blandes med gammelt lauv og kvist i forholdet en del kvist og to-tre deler grønt. 

Oppskriften er den samme om det er kald eller varm kompostbinge du vil starte. Det er viktig at du ikke kun har grønnt i kompostbingen. En kompost med kun gressklipp f.eks blir ikke kompost og begynner snart å stinke ammoniakk. Resultatet blir en sleipete gjytje. Ikke egnet til noe annet enn å stinke. Du må blande det nitrogenholdige grøntmaterialet med noe med høyt karbon nivå. Kvist, flis og tørt lauv er eksempler på karbonholdig materialer som du kan bruke. 

Jeg samler alltid lauvet jeg raker sammen om våren i sekker som jeg oppbevarer tørt. Det er supert å blande med gress. I tillegg har jeg en kompostkvern som jeg kverner kvist med for å få litt grovere materialer til å blande med. Kvistene fra Hagen kan du også klippe opp og blande i, selv uten en kvern. Så: Da er det bare å sette igang!

Anbefaler å lese litt om kompostering dersom du er usikker. Der finnes flere alternativer både på nett og i bokhandelen. Selv har jeg lest Kompostboka av Gustav Alm m.flere. Selv om den begynner å bli litt gammel, så tror jeg at det som står der sikkert fortsatt er like aktuelt. Have fun:)

Og gidder du ikke kompostbinge- styret i stort monn så unn deg i det minste en markkompost-haug. Den lages ganske enkelt bare av å legge lauv og småkvist fra vårens plenrydding i en haug på bakken, helst i skyggen. Hold haugen fuktig gjennom hele sommeren. Vips. Marken gjør jobben for deg. Gammelt lauv er visst det beste den vet. Når neste sommer kommer har du fått fin jord nederst i haugen din. Når du kjenner konsistensen av god kompostjord, da skjønner du at det du kjøper i sekker i hagesentrene ikke duger i lengden. Lykke til og ikke gi opp😊

En satsing på Nord-Norge med Sv i regjering

Legg til bildetekst

Gje mæ fisken

Gje mæ havet

Gje mæ fjellet

Og gje mæ sola

-          Som skinn på turistan hele natta- også i fremtida

Gje mæ pænga så æ kan investere

Gje mæ trua så æ kan våge

Gje mæ kunnskap så æ kan bygge

-          bygge nordlendingen si ega fræmtid- for æ trengi kke en søring å kom å bærge mæ

Gje mæ Skolen som løfte ongan

Sjøl om mamman går på sosialen

Gje mæ trygghet for min helsa

sjøl om vi ikkje vasse i  helseaktøra

Gje mæ frihet fra liberalistiske shopoholikera

-          så æ kan bruke fritida mi på ting æ har løst til – og ikke på å shoppe helse-skole-barnehage-gamlehjemtilmor- og alt-det-andre markedet ikke kan regulere

Gje mæ SV i regjering og et samfunn som går fremover

-          for vi treng  ikke konserveres i gammel traust blå gugge her nord…

Det e hær fremtida ligg.

Godt valg

 #stemSV #jatilnordnorge

Jordbærkrise

I år reiste vi på ferie akkurat når hagesesongen starta. jeg så de ekle skumdottene i mellom bladene på jordbærplantene før vi dro, men jeg rakk rett og slett ikke gjøre noe med det. når jeg kom hjem var det selvsagt tusen ting å ta fatt i som hastet veldig, så jordbæra fikk ikke fokus for en uke etter at vi kom hjem. tre uker uforstyrret sikade-fest midt i beste tida. det gikk som det måtte gå. Så å si hele jordbæravlinga har gått tapt. Det blinker i røde farger i jordbæråkeren, men alt er skadet. De ser ut som bærene på bildet, og de aller fleste er så lite utviklet at det nesten ikke er bær. Kun en hard klump med noe rødt rundt. Det er så jeg nesten ikke gidder gå i jordbærlandet. Det er bare deprimerende. Også endatil i det som skulle være topp-året!! Antall "bær" sier meg at det ville vært mer enn vi ville klart å spise, -for å si det sånn. Jeg får lyst å ta noen skikkelige nordnorske gloser i min munn...

Note to myself: IKKE reise bort på ferie i begynnelsen av hagesesongen!!!

Posted using BlogPress from my iPhone

Min 1. Mai tale

Det er en ære for meg å stå her på Skjervøy i dag.  På årets 1.mai feiring.

 Æ e jo ei jente fra en liten kystkommune i Finnmark. Da æ fløtta til Nordreisa fra Finnmarka for 20 år sida, og begynte på videregående på Storslett, så oppdaga æ fort at æ passa godt sammen med skjervøyværingan. Det falt ssæ ganske naturlig at de æ havna sammen med og blei kjent med stort sett va fra Skjervøy hele gjengen. Og æ må jo fortsatt si at æ trives veldig godt sammen med skjervøyværinga,  og det å komme hit og kjenne lukta av sjø og båt, det e ganske fint, og det føles på en måte litt sånn som hjemme. .

Skjervøy har lange tradisjona for å feire 1. mai, og det e godt å se at dagen fortsatt engasjere folk på øya.  Alle de flotte parolan sette fokus på viktige ting både lokalt og nasjonalt, og vise at der e engasjement i befokninga for viktige spørsmål i samfunnet.  

I år e det 116 år siden 1.mai som arbeidernes dag blei fødd. Det va under slagordet 8 timer arbeid, 8 timer hvile og 8 time fritid kampen for 8 timer arbeidsdag starta , helt tilbake i 1897. Siden den gang har det vært kjempa for mange andre rettigheter, og fagbevegelsen har betydd svært mye for  alle de tingan vi i dag tenke på som en selvfølge i arbeidslivet i norge. ;

-         lønnsforhandliger med dertil forventninge om lønnsøkninge hvert år?

-         7,5 timers normalarbeidstid,

-         Ekstra betaling for overtid og ubekvem arbeidstid,

-         5 uker ferie

er noen av flere eksempler på rettigheter for oss arbeidstakere som fagforeningene har kjempet fram, flere av dem e ikke lovfestet, men alle regner dem som selvfølgelig alikevel. Også de som ikke e organisert.

Det må ikke få lov å herske nån som helst tvil - vi hadde faktisk ikke hadd ALLE  disse rettighetan hvis det ikke hadde vært for sterke og viktige fagorganisasjona. I møtet med stor-europa og drømmen om et «united nations of Europe» oppleve vi i dag at arbeidsreglene våre e  under konstant press, nye direktiver og krav om like konkurransevilkår kastes frem som argumenta for at vi må endre Våre lover og regler. Vernet av arbeidstakerans rettigheta blir en av de viktigste kampsakern i møtet med høyrekreftan fremover.

Når FrP i minneordene over avdøde Margret Thather lovpriser hennes politikk og sir at «Thatcher tok et helt nødvendig oppgjør med en fagbevegelse som hadde gjort uansvarlighet til sin fanesak», så vet vi hvor høyresida har sin egentlige agenda, og hva demmes egentlige syn på fagbevegelsen og arbeidstarerrettigheta e.  SV vil jobbe sammen med fagbevegelsen for å ivareta og forbedre arbeidernes rettighter og vern også i fremtida. Og vi vil jobbe sammen med fagbevegelsen for å løse utfordringene i våres arbeidsliv med å utjevne forskjellan mellom lønninge i manns og kvinnedominerte yrker,  og for å gi alle som ønske det en rett til heltidsarbeid.

I møtet med den europeiske union så ser vi jo og kor utrulig heldig vi e som bor her i Norge. I flere av de landan som enkelte av oss kjenne litt fra våres ferietura, så ser vi et europa i dyp krise. Spesielt kritisk e det for de unge arbeidstakeran. I sør-europa er der land med opp til 60% arbeidsledighet blant de unge. Det snakkes om en hel generasjon som kan komme til å stå utfor arbeidslivet. Det e svært alvorlig både for den enkelte, og for samfunnet.

 Vi treng ikke gå lengere enn til vårt naboland sverige for å se kossen år med høyrestyre har virket inn på arbeidslivet. Også i sverige står tusenvis av unge uten jobb og det kjøres busslass med unge mennesker over til Norge på jakt etter en jobb. Dette viser høyrepolitikkens skjulte ansikt. Dette e det vi må kjempe for å unngå i Norge.

Det altså sånn at i 2013 så trår  1.mai som arbeidernes dag  fram som viktigere en på veldig lang tid.. Vi skal vise solidaritet med alle dem som slit ute i europa, og som kjempe for sine lønniger og sine arbeidsplassa og rettigheta. Og på en dag som i dag må vi heller ikke glemme at rundt om i verden e det folk som jobber under vanskelige forhold, til luselønn og nærmest uten rettigheter. Det er bra vi har organisasjoner som Norsk folkehjelp som setter fokus på disse tingene og som forsøker å bidra til å få til endringer.

 Årets solidaritetskampanje, ; «Folk forandrer verden, men ikke alene» fokuserer på  rettferdighet og demokrati. Det jobbes for demokrati og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i over 20 land, bl.a  Colombia, Myanmar og Palestina. Det er en viktig jobb som gjøres. Håper alle støtte opp om kampanjen i dag og gir så det monner.

For at man skal kunne ha mulighet til lønn og faste arbeidsforhold, så e man jo avhengig av å ha en jobb. En av de store spørsmålan som æ regne kommer til å prege diskusjonan rundt omkring fremover, og som vi i SV skal  være med på å diskutere e: Ka skal vi jobbe med her nord i fremtida?!

Æ kommer jo fra en fiskerikommune som skjervøy. Og på samme måte som Skjervøy så har også min kommune slette med å klare å holde lilv i fikerinæringa og i kommunen. Min kommune har ikke klart å gjøre det som Skjervøy har klart, og e nu en avfolkningstrua kommune med ca 1000 innbyggera i vest finnmark.  De samme tendensan ser vi mange plassa i Nord-Norge, og kommune etter kommune kikke desperat etter nye måta å få folk til å bli boanes og fløtte til kommunen på.  og OLJA e det dem rope etter alle sammen.

Mens småkommunan i Nord-Norge skrik etter oljeutvinning så snur de store statene i verden sæ etter andre energikilda enn Olje. USA  og Europa bruke  nu mye ressursa på å finne alternativa til Oljen, og det kjappeste resultatet etter USA begynte å satse ser vi i oppblomstringa av bila som bruke alternative energikida. Elektrisitet finnes nu i mange bilmerka hos de aller mest kjente produsentan,  og det  e bare et tidsspørsmål før olja e på vei ut. Forskermiljøet e bekymra for at Norge blir henganes etter i oljemyra..

I Sverige ser man nu, etter høyresidas storstilte privatisering av offentlige tjenesta at private næringslivsaktøra fokusere sin innsats på å levere offentlige tjenesta istedefor andre ting. Offentlig tjenesteyting e jo en sikrere inntektskilde og et stabilt marked, og det burde ikke forundre noen at dette blir  et satsingsområde for de private. At private heller satse på sykehjem enn industri det fører ikke Sverige videre. Tvert imot.  Privatisering av offentlige tjenster e altså høyresidens ide om innovasjon og næringsutvikling.  Vi ser det også her i retorikken til høyre. Vi i SV synes selvsagt at det e helt bak mål.

For oss som bor her vi bor, så e det selvsagt Nord-Norges fremtid som e mest i fokus, og Sv ønsker å satse på næringe i Nord som har fremtiden foran seg og som er bærekraftige. Olje e altså gårsdagens nyhet. Verden ser fremover, det må også vi. SV vil satse på norsk industri, miljøteknologi og et mangfoldig næringsliv som kan sikre verdiskapning i tiårene som kommer.

Fisk har vært et av norges mest viktige eksportvara og næringsprodukt i gjennom historien,  og fisk og havbruk har vært løfta frem som et av de næringsområdan man forvente mest vekst fremover. Og norge e jo i den heldige situasjonean at vi utfor lofoten og vesterålen finn en av  de siste store stamman av torsk i VERDEN. Norge har altså den ærefulle oppgaven, og det privilegium å forvalte og ivareta og sørge for videre eksistens av den verdifulle torsken. Dett er en oppgave vi ikke kan gamble med, og som vi må utnytte til det fulle. Oljeutvinning midt i matfatet e rett og slett å gamble med fremtiden og det vil ikke SV være med på. Vi nekte å være med på beskrivelsen av en landsdel i krise, som treng olje i støa for å berges.

Troms SV sir JA til Nord- Norge. Vi bor faktisk i et av de rikeste delan av landet. Midt i matfatet. Vi e Rikest på naturressursa, Vi har fantastisk ren  og uberørt natur som folk reise langt og  betale store summa for å oppleve .

Vi har den ferskaste og flottaste fisken rett utfor stuedøra som folk i hele verden etterspør. Og vi har ennå utallige muligheta som står i kø innenfor havbruk og sjømat. SV vil at vi skal ta grep om denne utviklinga sjøl. Vi i Nord skal ta tak i og ta tilbake eierskapet til ressursan våres. Vi e ikke fornøyd med at investoran kommer sørfra for å hente ut ressursan våres. Vi vil at vi skal ta hand om dem sjøl.  Her Nord.

Misforså meg ikke :  Det e veldig fint at den kommer fra vestlandet hit og investere og skape arbeidsplassa, sånn som den har gjort med lerøy Aurora her. Viktige arbeidsplassa og verdiskaping for kommunen og regionen. Utrulig bra, og vi e alle veldig glad for Lerøy.  Det vise med tydelighet de mulighetan som landsdelen våres har og kor attraktiv landsdelen e.

Men til tross for at æ syns at Lerøy Aurora gjør en utrulig ba jobb her på skjervøy, så ville æ  syntes det hadde vært ENDA litt flottere om bedriften hadde sine røtter her i landsdelen og dermed hadde sørget for at hele verdien av ressursan ble igjen landsdelen.

Det Samme e med fiskebåtan til Røkke, Gruvedriften i kirkenes. Viktige arbeidsplassa for landsdelen, men verdien av det som skapes går ut av Nord-Norge og til eieran som sitt, - ikke bare i andre dela av landet, men også i andre dela av Verden. 

SV sir Ja til Nord-Norge, og det handle altså om at Nord- Norge skal ta tilbake styringa. Vi skal ikke være en åker som folk fra resten av landet og verden kommer å høste av. Vi skal ta tak i ressursan våres sjøl. Vi skal være med på å skape, vi skal Våge å satse og vi skal ha det som skal til for å klare å holde på eierskapet når vi lykkes,

Ja til Nord-Norge handle om fremtidstru, en satsing på bærekraftige næringe som fisk, havbruk og reiseliv,

-         Kan dåkker tenke dåkker ka vi kan få til dersom vi bruke alle de milliardan med kroner som en tenke bruke på olje i LOVESE og sette det inn i fisk, havbruk og reiseliv og gir disse næringen like gode vilkår som oljeindustrien har i dag??? Det ville vært fantastisk. Æ trur garantert at de 400 arbeidsplassan oljenæringa i beste fall love oss  ville blidd latterlig.

For SV handle det om å satse på et sterkt og kunnskapsrikt Nord-Norge. Et Nord-Norge  som vil sitte i førersetet når fremtida til landsdelen skal avgjøres og som e med på å skape og utvikle. Ikke bare forvalte på vegne av andre. Nye, store og mektige aktører har fått øynene opp for vår rike natur. De vil ha fisk, olje, gass og mineraler. Dem vil ha ressursan, mens verdiskapinga blir igjen i sør.. Vi må handle nå. Om ikke,  vil vi kunne miste retten til å styre egen fremtid. Skal vi vinne må vi mobilisere. Vi må samarbeide på kryss og tvers av fylker og kommuner, på tvers av private, offentlige og sivile interesser. Vi må samle Nord-Norge. Og vi må stå sammen og bygge nye visjoner om fremtiden til vår landsdel.

Kjære kamerata. Ta med dåkker venna, naboa og bekjente og kom dåkker til stemmeurnan på valgdagen. Det e nu kampen om Nord-Norge står!

Tusen takk for mæ.

Lihhku Beivviin!

I dag, 6.februar feirer vi samefolkets dag. Jeg er vokst opp med samisk rundt ørene hele mitt liv. Mamma og pappa snakket gjerne samisk med hverandre, særlig når jeg ikke skulle skjønne hva de snakket om. Når nabo-kjærringa var på besøk ble det kun snakket samisk, og når vi var hos bestemor og bestefar lekte jeg med gjenstander jeg fant hos bestemor mens de voksne snakket.- På samisk. Så når min pappa bevilget mye tid til å kjempe for samiske rettigheter også for den sjøsamiske befolkningen så var det logisk for meg, og jeg er han evig takknemlig. En særdeles viktig del av ens identitetsfølelse er knyttet til språket, og for meg er språket essensielt. Dette til tross for at jeg ikke fikk muligheten til å lære meg språket når jeg gikk på skolen. Mine foreldre var barn på 20-30 tallet og lærte at dersom en skulle komme seg noen vei i Norge så skulle en ikke lære samisk. Dette var fornorskningspolitikkens konsekvens. Samisk var "ikke noe å lære".

På 90-tallet meldte jeg meg inn i same- manntallet og jeg følte en tilhørighet og en stolthet over å ha funnet en identitet som jeg kjente igjen fra min barndom. Jeg ble på en måte latterliggjort også av mine nærmeste, og begrepet "wannabee-same" ble nevnt. Jeg holdt på min rett til tilhørighet.

En eller annen vei mot 2013 ble min stolthet over min samiske identitet forurenset og korrumpert. Negativ mediedekning om sametingets pengebruk og reindriftssamenes rovdrift på naturen sammen med medieoppslag om reindriftssamene (og sametinget) som en "hemsko" i utviklingen av nord-norge gav nytt drivstoff til de som var negative til særskilte samiske rettigheter, og frontene i Finnmark ble styrket. Det ble "vi som ønsker en utvikling av Finnmark" mot "samene". Jeg begynte å føle at det var problematisk å identifisere meg med de bildene av samene som ble tegnet i media, og jeg kjente at mitt tankesett ble påvirket og retorikken i media drog meg til en motstands-følelse til det samiske. Jeg forsto ikke helt hvordan dette gikk til.

På samefolkets dag i dag feiret vi på skolen med moteomvisning, sang og korte filmsnutter. Det var udelt positivt, og jeg følte igjen den sterke følelsen av en samisk identitet som jeg ikke hadde følt på veldig lenge. Det var ganske sterkt, og fikk meg til å tenke hvor viktig en dag som denne er for en minoitetskulturs overlevelsesevne.

Jeg har en hypotese basert kun på min egen oppfattelse av spørsmålet om samene. Hypotesen går på at jeg mener at det ble gjort en stor urett mot den samiske befolkningen som helhet da den norske staten i starten valgte å kun tilkjenne gi reindriftssamene en rett til oppreisning etter fornorskningen. Dette ble gjort med at man i lang tid definerte den samiske befolkningen etter hvorvidt en hadde rein eller ikke, og gav reindriftssamene særrettigheter både i forhold til økonomisk kompensasjon i  form av stipend til ungdommene og rett til erstatninger for å nevne noe. Dette skapte et unaturlig skille i befolkningen i Finnmark der store deler av befolkningen hadde vært samer i utgangspunktet, og der alle hadde gjennomgått de samme lidelsene gjennom fornorskingsprosessen  Når kun da den nomadiske delen av befolkningen blir tilkjennegitt en urett og får erstatning for sine tap skapte dette en sterk motkraft mot det samiske hos de fastboende samene. Resultatet av denne politikken ble at reindriftssamene benyttet seg av sine nytilkjente rettigheter på bekostning av de fastboende("norske" som hadde utøvet uretten??!), og konfliktgrunnlaget var lagt. Det er mye mulig det er gjort forskning på dette området som jeg ikke kjenner til og som avkrefter min hypotese, men det jeg ser fra debatten mellom samer og nordmenn i Finnmark er at den preges av argumenter som kan sies å ha røtter til en slik hypotese.Slik jeg ser det så gjør det overnevnte jobben med å løfte den samiske identiteten svært vanskelig, særlig i Vest-Finnmark.

Det har vært gjort mye i jobben med å forsøke å motvirke disse uønskede resultatene av den første samepolitikken, men jobben er vanskelig fordi motstanden mot det samiske har satt seg i befolkningen. Store deler av den fastboende samiske befolkningen ønsker heller ikke å tilkjennegi seg sin samiske identitet. Årsaken er sannsynligvis at de to generasjonene som nå er de som skal inn å bestemme ikke har fått lov til å utvikle og finne fram til sin samiske identitet og derfor rett og slett heller ikke føler noen tilhørighet til denne. Den generasjonen som hadde den samiske identiteten i seg, slik som min pappa, er nå enten dødd ut eller er i en slik alder at de ikke  lengre kan videreformidle den.

Min  pappa ble tvunget til å snakke norsk selv om han ikke hadde lært det hjemmefra. Han fikk innprentet på minst barnevennlig vis at samisk skulle man ALDRI snakke.Det samiske var ikke verdt noe. Han og hans generasjon sjøsamer fikk ikke den samme oppreisning som hans reindriftssamiske "klassekamerater" fikk.
Tiltross for dette erkjente han seg sin samiske identitet når han ble voksen, men veldig mange av de som var i samme skute som han gjorde det motsatte. På vegne av hele den samiske befolkningen vil jeg si at det er særdeles trist. Jeg håper at den sjøsamiske befolkningen i Finnmark tar steget ut "av skapet"; erkjenner seg sin identitet og kjemper for sine sjøsamiske stemmer slik at de får samme råderett over ressursene i landsdelen som reindriftssamene har. Dette kan kun oppnås gjennom de demokratiske organene som vi har. Sametingsvalget er særdeles viktig her. Sametinget ble opprettet bl.a. for å sikre at en folkegruppe som alltid vil være en minoritet skal få ha en stemme som høres. Jeg er ikke så sikker på at tiden er der for å legge ned sametinget, jeg synes heller at alle som er av samisk opprinnelse som bor i Finnmark og resten av landet skal melde seg inn i samemantallet og med det ta steget inn i den samiske politikken. Vi må kjempe for en sterkere sjøsamisk stemme i debatten omkring samiske rettigheter og utviklingen av Finnmark. For det er klart at vi på mange områder har ulike interesser. Vi som tilhører den sjøsamiske befolkningen har også tapt en kultur og et språk som jeg håper vi klarer å finne tilbake til. Vi tjener mer på å omfavne vår kultur enn å nekte tilhørighet, og jeg lurer på om ikke vi også tjener mer på å omfavne og videreutvikle de mulighetene som finnes i det politiske systemet enn å kjempe imot dem.

Så, på tampen av dagen vil jeg bare si til hele den samiske befolkningen, også de som ikke ennå har tilkjennegitt seg sin identitet. Gratulerer så mye med dagen. Lihkku beivviin!! Jeg tror jeg skal melde meg på samisk-kurs :)

Skatten min.

At det er fire år siden jeg kjente lukten av deg.. de myke hårstråene dine mot mitt kinn. Hørte latteren trille når du løp omkring på stuegolvet, -trygt i mamma og pappas hender.
Jeg kan liksom ikke helt fatte det. Tiden har gått så fort. Du skulle snart vært skolegutt Jeg kikker på de andre barna som ble født samme år som deg.. Naboguttene våre, som går i samme barnehage som Adrian. de er jo så store. Det kan ikke stemme.

Så ser jeg på Adrian og tenker at jo, det nok må stemme, at tiden faktisk har gått så ubemerket forbi.

Men der finnes en annen tid. Den som ligger i hjertet mitt og som tilhører deg. Den stoppet for fire år siden. Jeg vet ikke om den noen gang vil bevege seg. Så er all annen tid tiden for alt annet. Og det er den som går og som bringer nye ting. Gode ting. Men jeg kjenner det ennå skatten min. Du er her med meg. Hele tiden..