Jeg kan liksom ikke helt fatte det. Tiden har gått så fort. Du skulle snart vært skolegutt Jeg kikker på de andre barna som ble født samme år som deg.. Naboguttene våre, som går i samme barnehage som Adrian. de er jo så store. Det kan ikke stemme.
Så ser jeg på Adrian og tenker at jo, det nok må stemme, at tiden faktisk har gått så ubemerket forbi.
Men der finnes en annen tid. Den som ligger i hjertet mitt og som tilhører deg. Den stoppet for fire år siden. Jeg vet ikke om den noen gang vil bevege seg. Så er all annen tid tiden for alt annet. Og det er den som går og som bringer nye ting. Gode ting. Men jeg kjenner det ennå skatten min. Du er her med meg. Hele tiden..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar