Lihhku Beivviin!

I dag, 6.februar feirer vi samefolkets dag. Jeg er vokst opp med samisk rundt ørene hele mitt liv. Mamma og pappa snakket gjerne samisk med hverandre, særlig når jeg ikke skulle skjønne hva de snakket om. Når nabo-kjærringa var på besøk ble det kun snakket samisk, og når vi var hos bestemor og bestefar lekte jeg med gjenstander jeg fant hos bestemor mens de voksne snakket.- På samisk. Så når min pappa bevilget mye tid til å kjempe for samiske rettigheter også for den sjøsamiske befolkningen så var det logisk for meg, og jeg er han evig takknemlig. En særdeles viktig del av ens identitetsfølelse er knyttet til språket, og for meg er språket essensielt. Dette til tross for at jeg ikke fikk muligheten til å lære meg språket når jeg gikk på skolen. Mine foreldre var barn på 20-30 tallet og lærte at dersom en skulle komme seg noen vei i Norge så skulle en ikke lære samisk. Dette var fornorskningspolitikkens konsekvens. Samisk var "ikke noe å lære".

På 90-tallet meldte jeg meg inn i same- manntallet og jeg følte en tilhørighet og en stolthet over å ha funnet en identitet som jeg kjente igjen fra min barndom. Jeg ble på en måte latterliggjort også av mine nærmeste, og begrepet "wannabee-same" ble nevnt. Jeg holdt på min rett til tilhørighet.

En eller annen vei mot 2013 ble min stolthet over min samiske identitet forurenset og korrumpert. Negativ mediedekning om sametingets pengebruk og reindriftssamenes rovdrift på naturen sammen med medieoppslag om reindriftssamene (og sametinget) som en "hemsko" i utviklingen av nord-norge gav nytt drivstoff til de som var negative til særskilte samiske rettigheter, og frontene i Finnmark ble styrket. Det ble "vi som ønsker en utvikling av Finnmark" mot "samene". Jeg begynte å føle at det var problematisk å identifisere meg med de bildene av samene som ble tegnet i media, og jeg kjente at mitt tankesett ble påvirket og retorikken i media drog meg til en motstands-følelse til det samiske. Jeg forsto ikke helt hvordan dette gikk til.

På samefolkets dag i dag feiret vi på skolen med moteomvisning, sang og korte filmsnutter. Det var udelt positivt, og jeg følte igjen den sterke følelsen av en samisk identitet som jeg ikke hadde følt på veldig lenge. Det var ganske sterkt, og fikk meg til å tenke hvor viktig en dag som denne er for en minoitetskulturs overlevelsesevne.

Jeg har en hypotese basert kun på min egen oppfattelse av spørsmålet om samene. Hypotesen går på at jeg mener at det ble gjort en stor urett mot den samiske befolkningen som helhet da den norske staten i starten valgte å kun tilkjenne gi reindriftssamene en rett til oppreisning etter fornorskningen. Dette ble gjort med at man i lang tid definerte den samiske befolkningen etter hvorvidt en hadde rein eller ikke, og gav reindriftssamene særrettigheter både i forhold til økonomisk kompensasjon i  form av stipend til ungdommene og rett til erstatninger for å nevne noe. Dette skapte et unaturlig skille i befolkningen i Finnmark der store deler av befolkningen hadde vært samer i utgangspunktet, og der alle hadde gjennomgått de samme lidelsene gjennom fornorskingsprosessen  Når kun da den nomadiske delen av befolkningen blir tilkjennegitt en urett og får erstatning for sine tap skapte dette en sterk motkraft mot det samiske hos de fastboende samene. Resultatet av denne politikken ble at reindriftssamene benyttet seg av sine nytilkjente rettigheter på bekostning av de fastboende("norske" som hadde utøvet uretten??!), og konfliktgrunnlaget var lagt. Det er mye mulig det er gjort forskning på dette området som jeg ikke kjenner til og som avkrefter min hypotese, men det jeg ser fra debatten mellom samer og nordmenn i Finnmark er at den preges av argumenter som kan sies å ha røtter til en slik hypotese.Slik jeg ser det så gjør det overnevnte jobben med å løfte den samiske identiteten svært vanskelig, særlig i Vest-Finnmark.

Det har vært gjort mye i jobben med å forsøke å motvirke disse uønskede resultatene av den første samepolitikken, men jobben er vanskelig fordi motstanden mot det samiske har satt seg i befolkningen. Store deler av den fastboende samiske befolkningen ønsker heller ikke å tilkjennegi seg sin samiske identitet. Årsaken er sannsynligvis at de to generasjonene som nå er de som skal inn å bestemme ikke har fått lov til å utvikle og finne fram til sin samiske identitet og derfor rett og slett heller ikke føler noen tilhørighet til denne. Den generasjonen som hadde den samiske identiteten i seg, slik som min pappa, er nå enten dødd ut eller er i en slik alder at de ikke  lengre kan videreformidle den.

Min  pappa ble tvunget til å snakke norsk selv om han ikke hadde lært det hjemmefra. Han fikk innprentet på minst barnevennlig vis at samisk skulle man ALDRI snakke.Det samiske var ikke verdt noe. Han og hans generasjon sjøsamer fikk ikke den samme oppreisning som hans reindriftssamiske "klassekamerater" fikk.
Tiltross for dette erkjente han seg sin samiske identitet når han ble voksen, men veldig mange av de som var i samme skute som han gjorde det motsatte. På vegne av hele den samiske befolkningen vil jeg si at det er særdeles trist. Jeg håper at den sjøsamiske befolkningen i Finnmark tar steget ut "av skapet"; erkjenner seg sin identitet og kjemper for sine sjøsamiske stemmer slik at de får samme råderett over ressursene i landsdelen som reindriftssamene har. Dette kan kun oppnås gjennom de demokratiske organene som vi har. Sametingsvalget er særdeles viktig her. Sametinget ble opprettet bl.a. for å sikre at en folkegruppe som alltid vil være en minoritet skal få ha en stemme som høres. Jeg er ikke så sikker på at tiden er der for å legge ned sametinget, jeg synes heller at alle som er av samisk opprinnelse som bor i Finnmark og resten av landet skal melde seg inn i samemantallet og med det ta steget inn i den samiske politikken. Vi må kjempe for en sterkere sjøsamisk stemme i debatten omkring samiske rettigheter og utviklingen av Finnmark. For det er klart at vi på mange områder har ulike interesser. Vi som tilhører den sjøsamiske befolkningen har også tapt en kultur og et språk som jeg håper vi klarer å finne tilbake til. Vi tjener mer på å omfavne vår kultur enn å nekte tilhørighet, og jeg lurer på om ikke vi også tjener mer på å omfavne og videreutvikle de mulighetene som finnes i det politiske systemet enn å kjempe imot dem.

Så, på tampen av dagen vil jeg bare si til hele den samiske befolkningen, også de som ikke ennå har tilkjennegitt seg sin identitet. Gratulerer så mye med dagen. Lihkku beivviin!! Jeg tror jeg skal melde meg på samisk-kurs :)