Når jeg sto der og visste at jeg kom til å miste det dyrebareste jeg hadde. så lurte jeg på hvordan det skulle gå med meg og resten av min familie. Jeg brukte mye av tiden på tur med bikkja til å gruble og filosofere over dette.Hvordan klarer man seg gjennom det dypeste mørket? overlever man? hvem er man når man kommer ut? Jeg snakket på de ulike fora med folk som hadde mistet.spurte og grov: har det forandret deg, er du annerledes nå enn før.. Og jeg var nesten litt skuffet over svarene jeg fikk. De var fortsatt de samme menneskene. Det hadde nesten ikke forandret dem. Litt på tankegang og innstillinger til livet. Men ingen sjelsettende endringer.
Men hvordan er det med meg. Har det forandret meg? Både ja og nei. Jeg er fortsatt meg. Like sta og stor i kjeften. Tar ikke dritt fra folk. Men jeg tror jeg ser på livet på en annen måte. Jeg har møtt døden på mitt eget soverom. Den tok det dyrebareste jeg hadde. Jeg har jevnlig angst for at den skal komme igjen og ta mer fra meg. Men jeg vet. Jeg vet at bak det dypeste mørket så skinner sola. Sorgen er ikke farlig. Den er en del av livet og gjør meg til den jeg er. Den har gitt meg større dybde og forståelse for samfunnet rundt meg. Engasjementet jeg kjenner om ting jeg bryr meg om er større, og gjennomføringskraften like så. Men til syvende og sist så er jeg likevel den samme som før.bare eldre...
- Posted using BlogPress from my iPhone
onsdag 10. oktober 2012
torsdag 4. oktober 2012
Fødselsdag
Min elskede..
5 år ville du vært i dag.. Roser og lys i hagen din, og tårer på mamma sitt kinn. Vi savner deg solstråle.
onsdag 3. oktober 2012
Jeg stiller som kandidat til stortingsvalget.
SÅ jeg må advare dere. Det kommer nok til å bli en del politiske utsagn her fremover. Dere får bære over med meg.
Det satt litt langt inne- å si ja til å være med på stortingskarusellen. Det var mange årsaker til det.For det første så er det en krevende jobb.I tillegg var jeg så ufattelig lei av alt som heter politikk rett før sommeren. Jeg var møkk-lei av alt som hadde hendt i partiet, alle mer eller mindre gode utsagn fra våre fremste talsmenn, og mangelen på kontakt mellom toppen og grasrota i partiet og jeg var møkk lei av spillet i politikken. Til slutt var det akkurat disse tingene som til slutt fikk meg til å si ja når den offisielle forespørselen kom fra nominasjonskomiteen. Det at jeg til tross for at jeg var en smule lei kjente på at engasjementet fortsatt glødet når aktuelle og viktige saker var i vinden. Jeg er sosialist i mitt hjerte. Jeg tror på at det samfunnet vi kjenner i Norge er det samfunnet innbyggerne i Norge ønsker også i fremtiden. De trenger bare bli minnet på hva det handler om når vi skal gå til valgurnene. Jeg vil ha en sterk offentlig sektor som gir gode og tilpassede tjenester til våre innbyggere helt uavhengig av personenes egen kjøpekraft, og jeg blir umåtelig provosert når høyresiden legger offentlig ansattes lønninger og pensjonsvilkår ut til salgs. Sv er den sterkeste garantist for samfunnet slik vi kjenner det med velferdsordninger og lav ledighet. Jeg vil ha en miljøpolitikk som merkes også her i vårt eget land, og jeg vil ha tilbake mitt SV slik jeg kjente det tidligere, med stor forståelse og gehør for grasrotas syn. Derfor stiller jeg til valg, og derfor endte jeg med å si ja til å være med. Jeg kjenner spillet godt fra mine år i kommunepolitikken. Selv om nok ting er noe annerledes på stortinget, tror jeg at min erfaring fra politikken og mine formelle kunnskaper om systemene gjør meg til en god kandidat til å fronte de sakene som er viktige for Troms og som er viktige for partiet. Jeg tror jeg kan gjøre en forskjell.
Samtidig erkjenner jeg at jeg nok er uenig med mine ledere på enkelte områder. Jeg vil for eksempel jobbe knallhårdt for at heldagsskolen blir fjernet fra våre program og ikke blir en realitet slik den foreslås i dag. Jeg vil ikke ha den, rett og slett. Jeg ser at der er utfordringer knyttet til dagens deling av foreldrepengene, og at regelverket må tilpasses de faktiske realitetene og variasjonene i samfunnet,(selv om jeg er enig i både målsetning og grunnargumentasjon). Jeg mener at politikken som praktiseres knyttet til videregående elevers rett til utdanning slår svært uheldig ut og kan bidra til å lede unge mennesker inn på sosialen og ledighetens vei.- Denne politikken må vi bort fra. Dette og mange andre småting og som omhandler hverdagen til meg og deg er de tingene som opptar meg. Ting som reguleres fra Oslo og som jeg som lokalpolitiker ikke kan gjøre så mye med. Derfor vil jeg ned til Oslo. Derfor stiller jeg til uravstemning for en plass på toppen av lista. Jeg kan kun garantere en ting. At dersom jeg mot alle odds skulle bli valgt til å stå øverst på lista, og deretter få velgernes tillit og komme meg til Oslo, så kommer jeg til å ta med meg min håplaust manglende respekt for autoriteter, min utrettelige stahet og påståelighet og gjøre så godt jeg kan for Troms og for Nord-Norge.
Det satt litt langt inne- å si ja til å være med på stortingskarusellen. Det var mange årsaker til det.For det første så er det en krevende jobb.I tillegg var jeg så ufattelig lei av alt som heter politikk rett før sommeren. Jeg var møkk-lei av alt som hadde hendt i partiet, alle mer eller mindre gode utsagn fra våre fremste talsmenn, og mangelen på kontakt mellom toppen og grasrota i partiet og jeg var møkk lei av spillet i politikken. Til slutt var det akkurat disse tingene som til slutt fikk meg til å si ja når den offisielle forespørselen kom fra nominasjonskomiteen. Det at jeg til tross for at jeg var en smule lei kjente på at engasjementet fortsatt glødet når aktuelle og viktige saker var i vinden. Jeg er sosialist i mitt hjerte. Jeg tror på at det samfunnet vi kjenner i Norge er det samfunnet innbyggerne i Norge ønsker også i fremtiden. De trenger bare bli minnet på hva det handler om når vi skal gå til valgurnene. Jeg vil ha en sterk offentlig sektor som gir gode og tilpassede tjenester til våre innbyggere helt uavhengig av personenes egen kjøpekraft, og jeg blir umåtelig provosert når høyresiden legger offentlig ansattes lønninger og pensjonsvilkår ut til salgs. Sv er den sterkeste garantist for samfunnet slik vi kjenner det med velferdsordninger og lav ledighet. Jeg vil ha en miljøpolitikk som merkes også her i vårt eget land, og jeg vil ha tilbake mitt SV slik jeg kjente det tidligere, med stor forståelse og gehør for grasrotas syn. Derfor stiller jeg til valg, og derfor endte jeg med å si ja til å være med. Jeg kjenner spillet godt fra mine år i kommunepolitikken. Selv om nok ting er noe annerledes på stortinget, tror jeg at min erfaring fra politikken og mine formelle kunnskaper om systemene gjør meg til en god kandidat til å fronte de sakene som er viktige for Troms og som er viktige for partiet. Jeg tror jeg kan gjøre en forskjell.
Samtidig erkjenner jeg at jeg nok er uenig med mine ledere på enkelte områder. Jeg vil for eksempel jobbe knallhårdt for at heldagsskolen blir fjernet fra våre program og ikke blir en realitet slik den foreslås i dag. Jeg vil ikke ha den, rett og slett. Jeg ser at der er utfordringer knyttet til dagens deling av foreldrepengene, og at regelverket må tilpasses de faktiske realitetene og variasjonene i samfunnet,(selv om jeg er enig i både målsetning og grunnargumentasjon). Jeg mener at politikken som praktiseres knyttet til videregående elevers rett til utdanning slår svært uheldig ut og kan bidra til å lede unge mennesker inn på sosialen og ledighetens vei.- Denne politikken må vi bort fra. Dette og mange andre småting og som omhandler hverdagen til meg og deg er de tingene som opptar meg. Ting som reguleres fra Oslo og som jeg som lokalpolitiker ikke kan gjøre så mye med. Derfor vil jeg ned til Oslo. Derfor stiller jeg til uravstemning for en plass på toppen av lista. Jeg kan kun garantere en ting. At dersom jeg mot alle odds skulle bli valgt til å stå øverst på lista, og deretter få velgernes tillit og komme meg til Oslo, så kommer jeg til å ta med meg min håplaust manglende respekt for autoriteter, min utrettelige stahet og påståelighet og gjøre så godt jeg kan for Troms og for Nord-Norge.
torsdag 6. september 2012
Høsten er en fin tid
En hektisk sommersesongen er over. Høsten er her med sine godsaker fra Hagen. Jordbæra gav 8 bokser syltetøy i fryseren, siste kokning med rips står på komfyren. Når den er ferdig har jeg fått 3 liter gele. Det må holde denne sesongen. Paprikaen gav oss to kilo frukt når jeg tok de ner, og da hadde vi allerede spist mange paprika fra før.Broccoli og potet ble det og. Det føles ok å spise sin egen avling når jeg vet den er ren og uten gift, helt fersk og så full av vitaminer som det går an å få den. Det gleder et hagehjerte. Bonusen er gleden Adrian har av å gå i Hagen å spise bær rett fra busken og å sitte på trappa å spise sin selvplukkede gulrot med graset på.. Det er vel i grunnen det gode liv.
- Posted using BlogPress from my iPhone
- Posted using BlogPress from my iPhone
søndag 12. august 2012
Eldstemann forlater redet...
For 19 år sidden fylte jeg 19 år... Og noen få dager senere ble jeg mor for første gang til en nydelig liten gutt. Han fylte livet mitt med nye dimensjoner, forståelsen av ekte sann kjærlighet, og mening. I dag satte han seg på bussen og forlot redet. Den første dagen i resten av hans liv. Slutten på en epoke, og begynnelsen på en ny. Hele mitt voksne liv har han vært den aller viktigste. Den førstefødte. De siste årene selve meningen med livet.
Jeg er så stolt at han kom seg dit han ønsket, selv uten de store anstrengelsene. Jeg håper han finner seg til rette på NTNU, at han finner et "hjemsted" og at han får det fint.
Vi kommer til å savne deg, elskede. Lykke til i studiene og i nye omgivelser! Glad i deg
Jeg er så stolt at han kom seg dit han ønsket, selv uten de store anstrengelsene. Jeg håper han finner seg til rette på NTNU, at han finner et "hjemsted" og at han får det fint.
Vi kommer til å savne deg, elskede. Lykke til i studiene og i nye omgivelser! Glad i deg
onsdag 11. juli 2012
tirsdag 3. juli 2012
Den Herlige to åringen
For en deilig alder. To år. Å oppdage verden med alle sine underfundigheter. Å oppleve den dypeste svarteste fortvilelse i det at mamma delte brødskiva i to når man ville spise den hel. Den deilige følelsen når man faktisk kan fortelle at man skal gå å kjøpe en hest og folka faktisk forstår hva man sier.. Og ikke minst: når man kan synge en hel sang og nesten huske hele teksten
Abonner på:
Innlegg (Atom)