Bloggingdilemma

Den siste tiden har jeg følt at jeg har vært litt uttafor med tanke på blogginga.... Jeg har liksom ikke vært i stand til å finne ut hva jeg egentlig vil med bloggen min..Hvilken form skal den ha, hva skal den egentlig handle om fremover... Da jeg startet den var det for å holde mine venner, familien og alle som var interesserte oppdaterte på hvordan ting sto til med oss og med Nikolas. Det var opprinnelig bare for å spare meg selv for alle telefonsamtalene og spørsmålene som fort kom til å ta mye mer tid enn det vi hadde til rådighet... Etter som livet og situasjonen utviklet seg ble bloggen en kanal for å formidle alle livets utfordringer og følelsesmessige omveltninger og utfordringer knyttet til den livssituasjonen vi var i. I tillegg til den praktiske informasjonen. Det ble en mulighet til å sette ord på vanskelige tanker og følelser og til å gi ansikt til sorgen og til livets mange sider... Så ble Nikolas borte, og etter som tiden har gått har det blitt vanskeligere å sette ord på ting. Jeg føler at jeg liksom har brukt opp alle ordene når det gjelder Nikolas. Alt har vært sagt før, og andre sier ting så mye bedre enn meg... Jeg befinner meg i en ny situasjon der jeg slites mellom sorgen og gleden, mellom håpet og forventningene og kunnskapen om realitetene i livet. Jeg kjenner vanskelighetene omkring det å være i stand til å kjenne på håpet og forventningene. Resultatet og realitetene fra sist ligger å lurer i overflaten og skremmer bort det som andre lykkelig uvitende velter seg i... Jeg synes det er vanskelig å sette ord på det fordi det hele lett blir mer negativt enn det egentlig er om jeg skal forsøke å forklare det. Det handler ikke om å psyke seg ned, eller å ikke tenke "happy thoughts". Det er ikke konstant og ensidig... Det handler mer om å ha for mye kunnskap.. For mye i bagasjen...Too much reality... Det blir rett og slett for vanskelig å forklare, kjennes det som.. For andre, og for meg selv.. Jeg ender med å leve etter en dag om gangen prinsippet, samtidig som jeg egentlig ikke gjør det...
I og med at jeg føler meg så splittet på mange områder får jeg problemer med å konsentrere meg om andre ting, jeg føler lite engasjement over slike ting som vanligvis opptar meg, og det er lite som virkelig klarer å holde på oppmerksomheten og interessen min over tid, og blogg innleggene mine lider sterkt under dette... Håper dere holder ut med meg fremover til jeg finner fram til formen jeg ønsker denne bloggen skal ha, nå når alle forutsetningene for den er så endret som det er... Plutselig en dag står det kanskje klart for meg...