Molly

En kontakt fra PH-miljøet i USA postet en melding på facebook om lille Molly på 6 år som "needed prayers"... Det lå en link til hennes caringbridge side... Jeg måtte lese. Hun falt om på skolen første skoledag, kom seg igjen Virket frisk, dro hjem og besvimte nok en gang hjemme dagen etter. Ble fraktet til sykehuset i all hast. Har fått diagnosen PH, har hatt hjertestans, har vært på hjerte-lunge maskin, har fått hjerneskade etter hjertestansen, ligger nå med kunstig lunge og venter på å bli sterk nok til transplantasjon.. Ingen vet hvilken tilstand hun egentlig er i etter hjerneskaden.. Selv med transplantasjon har hun dårlige fremtidsutsikter.. Historien er mildt sagt tragisk og på mange måter minner den meg om vår egen. Jeg kjenner til angsten og vakuumet hos familien, og jeg klarer ikke la være å følge med- selv om jeg egentlig ikke vil..Tankene om det var noe vi kunne gjort annerledes lurer i bakhodet igjen. Det at vi bestemte at hjerte lunge maskin ikke var et alternativ for Nikolas.. Ikke gjenopplivingsforsøk... Men heldigvis.. Når jeg kjenner etter så vet jeg at vi gjorde rett.. Han var for liten for transplantasjon.. På en måte er jeg glad Nikolas fikk være hjemme til siste stund, uten stress, mas, jag og frykt.. Ro og verdighet.. Jeg kjenner at det var det som var riktig, og at jeg er utrulig heldig som ikke sitter igjen og angrer på ting...Men mine tanker går til de som sitter der ved siden av sykesenga i Pittsbugh...