Organiseringa av sykehusene må opp til ny vurdering!

Jeg vil at Troms SV skal flagge omkamp om foretaksmodellen som sykehusene er organisert etter. Jeg syns at det siste året har vist oss en gang for alle at vi må ha politisk innflytelse tilbake inn i sykehusstyrene. Når hensynet til pasientene reduseres til å handle om hvorvidt man holder seg innenfor minimumsnormen uten hensyn til kvalitet og menneskelighet viser det at helseforetakene er ute å kjøre.Jeg tenker på unns uttallelser som kommer til uttrykk i harstad tidene på lørdag og som kom i forbindelse med kritikken mot taxi-buss transporten i nord-troms. Politikerne står bundet på hender og føtter uten reell mulighet til å påvirke beslutninger som tas i helseforetakene og sykehusene fordi disse er organisert som selvstendige forretningsforetak. Jeg vil at Troms SV skal varsle omkamp på denne organiseringsmodellen. Jeg mener den siste tidens problemer og utfordringer både i helse sørøst og her nord viser helt klart at markedsrettede organiseringsmodeller ikke hører hjemme i offentlig tjenesteyting som helse. Politikerne må være involvert slik at folket får være representert.
- Posted using BlogPress from my iPhone

Til det beste for barnet

Nå i høst begynte dokumentarserien "til det beste for barnet" på NRK. Serien er om barnevernet i Nesna og om noen av barna og problemstillingene de møter på i sitt arbeid. Jeg begynte å se på denne serien og har fulgt med i noen episoder. Jeg syns det var interresant å få innblikk i hvordan jobben i barnevernet er og syns at detvar en bonus å få et innblikk i fosterhjemsproblemstikken fra innsiden av fosterhjemmet.Men nå klarer jeg ikke se mer. Serien har fulgt en liten gutt på to år som har bodd hele sitt liv hos fosterforeldrene og hvor en biologisk far kjemper for å få foreldreretten. Jeg klarer ikke se mer, for det kan se ut til at det biologiske prinsippet skal vinne. At denne lille gutten som kun kjenner fosterforeldrene som sin mamma og pappa skal bli revet ut av hjemmet sitt slik at den biologiske faren skal få det slik han ønsker og har krav på. Denne lille krabaten som er helt uskyldig og ute av stand til å skjønne hva det er som foregår og hvorfor han ikke kan få bo sammen med foreldrene som har gitt ham tryggheten siden han ble født. Og de stakkars barnevernsansatte som ikke kan gjøre noe som helst. Jeg blir så forbannet på systemet. Det er hjerterått. Det er kommet et nytt forslag til barneverns- lov. Lovendringen nevner problemstillingen fordi den er gitt som uttalelse fra et utvalg, men kommer ikke med forslag til endring i lovtekst slik jeg klarer å lese det. Jeg håpe det er jeg som har lest for dårlig. Man trenger ikke ha studert psykologi i 5 år for å forstå at dette ikke kan være bra for et barn. Heldigvis kan de nå også vise til solide forskningsresultater som sier det samme. Denne praksisen er skadelig. Dette må vi bare få en slutt på.


Oppdatering: Når jeg i tillegg leser i avisa at sakkyndig vurdering sier at barnet vurderes å være sterk nok til å gjennomgå dette familiebyttet blir jeg bare enda mer forbannet og opptrekt. Jeg vil bare  hyle... Stakkar lille søte gutt og stakkar stakkars fosterforeldrene. Jeg finner ikke ord.. Jada. Jeg ser fars rettigheter her og han er glad i barnet og alt det der. Men: pappaen forstår hva dette er.  Kjærlighet til barnet sitt handler om mange ting... 


- Posted using BlogPress from my iPhone

Livet og døden

Når jeg sto der og visste at jeg kom til å miste det dyrebareste jeg hadde. så lurte jeg på hvordan det skulle gå med meg og resten av min familie. Jeg brukte mye av tiden på tur med bikkja til å gruble og filosofere over dette.Hvordan klarer man seg gjennom det dypeste mørket? overlever man? hvem er man når man kommer ut? Jeg snakket på de ulike fora med folk som hadde mistet.spurte og grov: har det forandret deg, er du annerledes nå enn før.. Og jeg var nesten litt skuffet over svarene jeg fikk. De var fortsatt de samme menneskene. Det hadde nesten ikke forandret dem. Litt på tankegang og innstillinger til livet. Men ingen sjelsettende endringer.

Men hvordan er det med meg. Har det forandret meg? Både ja og nei. Jeg er fortsatt meg. Like sta og stor i kjeften. Tar ikke dritt fra folk. Men jeg tror jeg ser på livet på en annen måte. Jeg har møtt døden på mitt eget soverom. Den tok det dyrebareste jeg hadde. Jeg har jevnlig angst for at den skal komme igjen og ta mer fra meg. Men jeg vet. Jeg vet at bak det dypeste mørket så skinner sola. Sorgen er ikke farlig. Den er en del av livet og gjør meg til den jeg er. Den har gitt meg større dybde og forståelse for samfunnet rundt meg. Engasjementet jeg kjenner om ting jeg bryr meg om er større, og gjennomføringskraften like så. Men til syvende og sist så er jeg likevel den samme som før.bare eldre...

- Posted using BlogPress from my iPhone

Fødselsdag

Min elskede..

5 år ville du vært i dag.. Roser og lys i hagen din, og tårer på mamma sitt kinn. Vi savner deg solstråle.

Jeg stiller som kandidat til stortingsvalget.

SÅ jeg må advare dere. Det kommer nok til å bli en del politiske utsagn her fremover. Dere får bære over med meg.

Det satt litt langt inne- å si ja til å være med på stortingskarusellen. Det var mange årsaker til det.For det første så er det en krevende jobb.I tillegg var jeg så ufattelig lei av alt som heter politikk rett før sommeren. Jeg var møkk-lei av alt som hadde hendt i partiet, alle mer eller mindre gode utsagn fra våre fremste talsmenn, og mangelen på kontakt mellom toppen og grasrota i partiet og jeg var møkk lei av spillet i politikken. Til slutt var det akkurat disse tingene som til slutt fikk meg til å si ja når den offisielle forespørselen kom fra nominasjonskomiteen. Det at jeg til tross for at jeg var en smule lei kjente på at engasjementet fortsatt glødet når aktuelle og viktige saker var i vinden. Jeg er sosialist i mitt hjerte. Jeg tror på at det samfunnet vi kjenner i Norge er det samfunnet innbyggerne i Norge ønsker også i fremtiden. De trenger bare bli minnet på hva det handler om når vi skal gå til valgurnene. Jeg vil ha en sterk offentlig sektor som gir gode og tilpassede tjenester til våre innbyggere helt uavhengig av personenes egen kjøpekraft, og jeg blir umåtelig provosert når høyresiden legger offentlig ansattes lønninger og pensjonsvilkår ut til salgs. Sv er den sterkeste garantist for samfunnet slik vi kjenner det med velferdsordninger og lav ledighet. Jeg vil ha en miljøpolitikk som merkes også her i vårt eget land, og jeg vil ha tilbake mitt SV slik jeg kjente det tidligere, med stor forståelse og gehør for grasrotas syn. Derfor stiller jeg til valg, og derfor endte jeg med å si ja til å være med. Jeg kjenner spillet godt fra mine år i kommunepolitikken. Selv om nok ting er noe annerledes på stortinget, tror jeg at min erfaring fra politikken og mine formelle kunnskaper om systemene gjør meg til en god kandidat til å fronte de sakene som er viktige for Troms og som er viktige for partiet. Jeg tror jeg kan gjøre en forskjell.

Samtidig erkjenner jeg at jeg nok er uenig med mine ledere på enkelte områder. Jeg vil for eksempel jobbe knallhårdt for at heldagsskolen blir fjernet fra våre program og ikke blir en realitet slik den foreslås i dag. Jeg vil ikke ha den, rett og slett. Jeg ser at der er utfordringer knyttet til dagens deling av foreldrepengene, og at regelverket må tilpasses de faktiske realitetene og variasjonene i samfunnet,(selv om jeg er enig i både målsetning og grunnargumentasjon). Jeg mener at politikken som praktiseres knyttet til videregående elevers rett til utdanning slår svært uheldig ut og kan bidra til å lede unge mennesker inn på sosialen og ledighetens vei.- Denne politikken må vi bort fra. Dette og mange andre småting og som omhandler hverdagen til meg og deg er de tingene som opptar meg. Ting som reguleres fra Oslo og som jeg som lokalpolitiker ikke kan gjøre så mye med. Derfor vil jeg ned til Oslo. Derfor stiller jeg til uravstemning for en plass på toppen av lista. Jeg kan kun garantere en ting. At dersom jeg mot alle odds skulle bli valgt til å stå øverst på lista, og deretter få velgernes tillit og komme meg til Oslo, så kommer jeg til å ta med meg min håplaust manglende respekt for autoriteter, min utrettelige stahet og påståelighet og gjøre så godt jeg kan for Troms og for Nord-Norge.

Høsten er en fin tid

En hektisk sommersesongen er over. Høsten er her med sine godsaker fra Hagen. Jordbæra gav 8 bokser syltetøy i fryseren, siste kokning med rips står på komfyren. Når den er ferdig har jeg fått 3 liter gele. Det må holde denne sesongen. Paprikaen gav oss to kilo frukt når jeg tok de ner, og da hadde vi allerede spist mange paprika fra før.Broccoli og potet ble det og. Det føles ok å spise sin egen avling når jeg vet den er ren og uten gift, helt fersk og så full av vitaminer som det går an å få den. Det gleder et hagehjerte. Bonusen er gleden Adrian har av å gå i Hagen å spise bær rett fra busken og å sitte på trappa å spise sin selvplukkede gulrot med graset på.. Det er vel i grunnen det gode liv.



- Posted using BlogPress from my iPhone

Eldstemann forlater redet...

For 19 år sidden fylte jeg 19 år... Og noen få dager senere ble jeg mor for første gang til en nydelig liten gutt. Han fylte livet mitt med nye dimensjoner, forståelsen av ekte sann kjærlighet, og mening. I dag satte han seg på bussen og forlot redet. Den første dagen i resten av hans liv. Slutten på en epoke, og begynnelsen på en ny. Hele mitt voksne liv har han vært den aller viktigste. Den førstefødte. De siste årene selve meningen med livet.

Jeg er så stolt at han kom seg dit han ønsket, selv uten de store anstrengelsene. Jeg håper han finner seg til rette på NTNU, at han finner et "hjemsted" og at han får det fint.
Vi kommer til å savne deg, elskede. Lykke til i studiene og i nye omgivelser! Glad i deg

Mine to hjerteknusere

- Posted using BlogPress from my iPhone

Den Herlige to åringen

For en deilig alder. To år. Å oppdage verden med alle sine underfundigheter. Å oppleve den dypeste svarteste fortvilelse i det at mamma delte brødskiva i to når man ville spise den hel. Den deilige følelsen når man faktisk kan fortelle at man skal gå å kjøpe en hest og folka faktisk forstår hva man sier.. Og ikke minst: når man kan synge en hel sang og nesten huske hele teksten

17.mai

Har du fyr...

Jeg hørte denne sangen første gang i 2009 i et bryllup. Teksten traff meg rett i hjertet. Havet ligger mitt hjerte nært og bildesjangeren har jeg jo brukt før slik at det var så lett å identifisere seg.... Plutselig følte jeg veldig for å høre på den...

Ytterst i verden

Ytterst i vest

Kan hende du seile di skute

Kan hende du seile tilfeldig som gjest

Kan hende du går der i rute

Uansett treng du et punkt som e fast

Der du frakte din skjøre last

Det e nok at det står der å brenn

En trofast gammel venn

Har du fyr?

Har du lykter langs din vei?

Har du fyr?

Et signal om riktig lei.

Ei lampe som gløder i mørket

Og loser deg ut og frem.

Som tar deg bort og hjemmefra

Men også tar deg hjem.

Vår Herre han sa det da jorda vart te

“La det bli lys,”

Og det ble det.

Så satte han sol og måne og stjerner

Opp sånn at vi kunne se det.

Men de som har glemt det i skapningens gry

Og alle de som er dømt til å fly

På havet i vær og vind

Når skodde og mørket sett inn.

Har du fyr?

Har du lykter langs din vei?

Har du fyr?

Et signal om riktig lei.

Ei lampe som gløder i mørket

Og loser deg ut og frem.

Som tar deg bort og hjemmefra

Men også tar deg hjem.

....

Takk Ola Bremnes.

Og svaret er nok Nei....

politikk å sånnt

Noen ganger

ønsker jeg at jeg var en liten grå mus

en usynlig en blandt 5milliarder andre

en som ikke brydde seg om annet en sitt lille rede

som ikke hadde meninger

som ikke syntes det gjorde noe om verden ikke lenger var slik jeg kjente den

når mine barns barnebarn skulle vokse opp

en som ikke syns at noe hadde noe betydning annet enn det basale

at jeg bare kunne la meg følge med de store horder uten å ofre det en tanke

at jeg bare kunne akseptere at sånn er det...

Jeg kjenner jeg er sliten

av alle meningers mot

av å drømme om et bedre sted.

av å alltid stå i mot i vinden

Jeg ønsker bare legge meg ned og bare la meg frakte avsted

dit det enn måtte ende

om det er i det sosialistiske paradis eller i det markedsliberale hellvete...

uten å ofre det hele en tanke.. bare overlate det hele til de det måtte angå...

men

det angår jo meg...

derfor står jeg her ennå.

i hat og ukvemsord og stanken av alles selvforherligende markeringer

enn så lenge iallefall

forstå det den som kan..

det spørs hvor lenge det varer...

...

...det kan bare lillebror....

Den siste tida er det tegneblokka og fargestiftene som er den mest vanligste aktiviteten her hjemme. Bortsett fra lekekomfyren som han fikk til jul da, hvor det er blitt bakt og servert kaker hele romjula. Den siste tida har småen tydelig forsøkt å forklare hva han tegner... Bæ, som jo er sau var det førte han sa han hadde tegnet, og nyttårsaften tegnet han visstnok også pappa... Han er jo bare helt skjønn når han stolt viser fram sine kunstverk og sier "bæ", og nikker haka helt ned i brystkassen når vi spør om det virkelig var det han mente... Jada, jeg vet... jeg er ikke inhabil i det hele tatt, bare bittelitt facinert....

Det er en herlig alder ett og et halvt... :)