Stor småfugl-død??

Det var trasig resultat av fugletellingen min i helga. Tror de små har hatt det vel tøfft i vinter.. Det meste jeg så var 5 stk kjøttmeis. Ingen grønnfink og ingen svartmeis:( Det ble så dårlig resultat at jeg ikke engang orket legge det inn.. Direkte deprimerende. Og vi som har hatt masser av småfugl i hagene våre her tidligere, vi og naboene.. Jaja...

Telle småfugler

Denne helga er det "telle hagefugl helg" i Norden. Vi oppfordres til å telle alle fugler som er på og rundt fuglebrettet, i hagen og/eller på hytta, og vi oppfordres til å telle på begge dagene denne helga. Du registrerer både art og antall. Det høyeste antallet en registrerer på disse to dagene legges inn og registreres på denne siden. Les mer om hagefugltellingen på samme linken.
En av målsettingene med hagefugltellinga er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden, samt å synliggjøre ornitologi foreningenes arbeid med fuglevern utad. Målet er å få med over 3000 hager i år. I fjor var det med i overkant av 1100 hager så det er om å gjøre å få med flest mulig.. I Sverige registreres det årlig over 10 000 hager i samme tellinga.
Så da er det vel bare å telle i vei..- Om det er noen småfugl som ikke har frosset i hjel her i kulingen og 17 minus, da...
Hagefugltellingen organiseres av norsk ornitologisk forening og foregår i samarbeid med hageselskapet og nettverk for miljølære.

En forsmak på våren

Frøkatalogene er kommet og frøene ankom butikken for etpar dager siden.. Det gir oss drivhuseiere en forsmak på våren, og det begynner å klø bittelitt i fingrene etter jord og små grønne vekster.. Jeg skulle ikke bestille noe særlig med frø, hadde jeg bestemt iom at det står ting på plakaten i mai som gjør det litt vanskelig å følge opp drivhuset. Meeeen... vips så hadde jeg bestilt frø fra zimtrade for 350.-kr...

Spesielt falt jeg for en ny type ettårig valmue


og noen lave blomstererter. Blomsterertene skal få erstatte de tidligere blomkarsene som kålflua har spist opp de siste årene....
Så da var det bare å fylle på med litt småtteri og gode tilbud samt tomater og agurker... Cherry-tomaten sweet million som jeg forsøkte sist sommer var bare helt fantastisk god så den måtte jeg bestille om igjen. Så er det bare å vente på våren, da... Sukk...

Ny layout

Syntes det var på tide med en ny layout.. Så dagene har gått med til det den siste tiden. Vet ikke om jeg er helt fornøyd hverken med fargene eller bakgrunnen. Fant liksom ikke det bakgrunns-bildet jeg var på utkikk etter. Siden jeg ikke har photoshop eller fikk det gratisprogrammet jeg trodde skulle kunne hjelpe meg til å funke, så blir det sånn inntil videre. Så får vi se hvordan det funker over tid...

De siste dagene

Så var det den nest siste dagen vi hadde sammen med Nikolas... Minnene fra tirsdagen for et år siden er sterke og vanskelige.. Jeg var så ubeskrivelig sliten etter mange vanskelige dager etter hverandre.. Det pittelille håpet fra dagen før, mandag, om at kanskje kanskje dette kunne snu var borte som dugg for solen.. Så står en der som mor med sitt syke barn og vet at en har gjort alt en kan og at det ikke er mer å gi, og fortvilelsen og angsten blir umulig å holde i sjakk... Vi hadde vært der før.. I møte med de pulmonale hypertensive krisene, faren for at dette kunne være slutten.. Men alltid tidligere hadde jeg hatt en styrke inni meg.. En styrke som trengte gjennom alt det vanskelige. En indre styrke som ga meg en slags ro og en tanke om at "dette skal gå bra lille venn".. Sakte men sikkert etter rikshospitalet var denne tryggheten blitt borte..Virkeligheten var her, jeg hadde ikke lenger noen kraft jeg kunne overføre til Nikolas, jeg hadde ikke mer å gi... Og jeg gråt sammen med Nikolas denne ettermiddagen fordi det ikke var noe jeg kunne gjøre for ham, og fordi jeg nok innerst inne visste at dette var det hele, selv om jeg ikke innså det der og da... Jeg kunne nok ikke.. Og jeg grudde slik for natten... For jeg trengte søvnen, og det å sove i konstant angst for at en ikke skulle være i stand til å møte utfordringene i natten - den vanskeligste tiden, virket uoverkommelig... Men så ble natten så fin. Mot alle odds.. Nikolas sov godt og rolig til ham å være. Han hadde fin metning gjennom hele natten til tross for de små urolighetene han alltid hadde. Han slo opp øynene klokka halv 9 onsdag den 21.januar og kikket på meg, sprellet litt med bena og smilte...Metningen var på 96 og alt så fint ut, og jeg husker jeg tenkte.. Ååå- Så deilig.. Kanskje dette blir en fin dag. Men så ville han ha litt pupp før vi sto opp, sånn som han pleide. Han snudde seg mot meg og grep etter bhen min, og et minutt senere falt metningen ned til under 70 og kom aldri mer opp igjen... Det var det siste gode øyeblikket.. Det siste gode minnet...

Hele tiden lille venn... Hele tiden...

Skatten min...

Sol oppgang

Fredag morgen klokka halv ni kastet solen sine lange stråler opp bak fjellene her omkring og gav en riktig følelse av soloppgang.. Ennå er det noen dager til vi ser sola her hos oss. 27 januar er det tidligste jeg har sett den her hvor jeg bor. Men hun hvisket om morgenen og sa: "nå er jeg snart her igjen...."

Ikke Tromsø heller

Så fikk jeg brev fra UNN. De har ikke kapasitet til å gi meg svangerskapskontroller fra Tromsø... Sukk... Kjenner at jeg blir litt matt... Da må det bli fastlegen, da... Kjenner ikke at jeg har mer krefter til dette... Har mest lyst å drite i hele greia og bare vente å se hva som skjer i mai...