Forleden var vi i Tromsø på utvidet ordinær 18 ukers ultralyd med overlege... Legen målte det hun kunne på dette stadiet og så langt hun kunne se så alt ut til å være i orden. Alle vitale mål var slik de skulle være i hht alderen..
Samme dag var vi til samtale med jordmor på UNN. Jeg hadde fått henvisning til jordmordteamet i Tromsø som har erfaring med oppfølging av gravide som har mistet barn.. Det var egentlig en fin samtale. Det føles godt å vite at det er noen der som kan fortelle meg at det er normalt alt det jeg tenker og føler.. At det å synes at det er vanskelig å fortelle til folk, at det er vanskelig å forholde seg til all den forventningen av overstrømmende glede, at det å bli irritert når noen kommenterer den voksende maven, - at alt dette er normalt.. Eller iallefall at jeg har lov å føle det slik, og at jeg møter forståelse for at sånn er det...
Jeg har vært nødt å øve meg på å fortelle til folk omkring meg at noe er på gang. Jeg kan jo ikke fortsette å skjule det lenger. Det er ikke fysisk mulig. Så da må jeg forsøke å finne en måte å handtere det på. Så jeg har forsøkt å se hvordan det ville være å fortelle.. Og det har gått bra. Det føles enklere for hver gang... Og jeg blir ikke lenger irritert over kommentarer...Det er greit..
Etter ultralydundersøkelsen har jeg liksom følt meg litt lettere til sinns.. For første gang har jeg vært i stand til å føle en slags gledelig forventning til det som kommer... Også uten å føle at det er vanskelig i forhold til Nikolas.... Det er ikke det at jeg har vært bekymret for at noe skulle være galt, og at dette liksom har blitt avkreftet med ultralydundersøkelsen. Har ikke tenkt tanken engang.. Iallefall ikke som jeg har vært bevisst- ikke enda. Og jeg vet at uansett hvor mye de studerer den lille med ultralydapparatene sine så er fortsatt alt like usikkert.. Ingen kan si etter en normal ultralydundersøkelse i uke 18 at barnet er friskt og perfekt og alt sånnt tull og vas... Til det vet jeg alt for mye. Så for meg handler det nok om andre ting.. Kanskje er det mer at jeg har sett hva som er der. Fått "hilse på", og at jeg nå kjenner at han er der, hver dag.. Jeg vet ikke... Jeg vet bare at akkurat nå kjennes ting litt greit. Og det er bra...
Tidligere innlegg merket graviditet... Noen er postet en stund etter at de er skrevet...
3 kommentarer:
Godt å høre dere får ordentlig oppfølgning... :) og at du blir mer og mer kjent med den lille der inne... det går seg nok til, over tid.. og det å ta seg tid til å kjenne på de følelsene som dukker opp, er viktig. Både de gode, og de dårlige. :)
Er glade for dere. ;) klem klem
Heia sis. Fint å høre at alt går bra. Har jo fått info fra a mor at ting e på gang. Fortelte Moira om det og ho ba mæ instendig om å hilse en masse og gratulere.
Alle her sende de beste hilsna til dokker.
Stoor klæm fra lillebror.
:) så utrulig fantastisk vanvittig artig :) æ blei så gla at æ e helt i sjokk :)))) for en julegave :)))
Legg inn en kommentar