En uke går fort

Nå er det strax en uke siden jeg var her inne sist. Dagene går jammen fort. Snart er juli og forbi. Sommeren er en herlig tid, selv om varmen lar vente på seg og sola mye godt er bak en sky. Alt er liksom så mye greiere på sommeren. Man er lettere til sinns, og det er enklere når man kan ta seg en tur ut for å få tankene på andre ting. Hadde det vært vinter og kaldt og mørkt tror jeg alt hadde vært mye tyngre.
Bente kom på besøk på lørdag med familien. De overnatta til søndag. Det var kjempekoselig. Jeg er så utrulig glad og takknemlig for at jeg har Bente. Måten hun har stilt opp og støtta oss gjennom alt dette. Jeg har mista tallet på hvor mange ganger hun har vært på besøk siden Nikolas ble født. Og når man tenker at det er nokså mange kilometer til Klubbukta og at hun sliter med søvnapné, men har satt seg i bilen og kjørt allikevel, vinter vår og høst... Det har betydd masse masse masse for meg. Tusen tusen takk, Bente, jeg er så utrulig glad i deg!!

Mandag kom Fred Are på besøk. Han skal være til i morgen. Eller det vil si; han er nå for det meste i elva og fisker, men han er da innom og spiser litt middag og tar litt kaffe innimellom. Det er koselig med besøk. Blir litt avveksling i hverdagen, her. Og det gjør godt for både store og små. I går natt fikk endelig John fisk. En laks på 8,6 kg. Han trengte den, for det var nesten så han begynte å "surnes", hehe. Så i dag grilla vi laks og så blir det røykelaks til helga.

Nikolas har hatt noen fine dager. Han prater og styrer, og har faktisk godtatt å ligge litt på egenhånd på gulvet- uten at vi har behøvd å sitte sammen med ham. han har også begynt å oppdage at det kan være litt ålreit å ligge på maven og styrer fælt med å komme seg rundt. Han var jo så flink en stund, men har mista teken på det i og med at han ikke syns det var noe særlig å ligge på maven tidligere. I hodet sitt skulle han nok helst sett at han kunne rægga rundt som andre 9 mnd babyer- han SKAL liksom så mye hele tiden, men dessverre er han litt sein med grov-motorikken. Vi håper det kommer seg litt etterhvert som han ser at det går an å få ting til på egenhånd. Spisinga går det også litt bedre med. Det blir litt grøt til kvelds og litt middag. Ikke de store porsjonene, men litt er jo som kjent bedre enn ingenting. Og så har han begynt å oppdage at det går an å spise brød, så den siste uka har han spist frokost med oss. 4-5 små brødbiter om gangen er jo en begynnelse. Han er så stolt selv når han sitter i stolen sin og tygger. Så får vi håpe han ikke plutselig ombestemmer seg..