Provokasjon

I dag var hjemmesykepleien her og skulle snakke med oss om Nikolas individuelle plan. En individuell plan er en plan som utarbeides i samarbeid med kommunehelsetjenesten og skal være retningsgivende for de tilbud og behov vi og Nikolas trenger nå og fremover. Det var for så vidt greit nok det, og en enkel sak. Tidligere hadde helsesøstera snakka frempå om vi følte behov for å prate med noen i helsevesenet om det vi går gjennom. I utgangspunktet hadde helsesøstra tenkt at kanskje vi kunne ønske å snakke med personen fra hjemmetjenesten som er vår kontakt, for hun hadde visstnok litt erfaring fra sånnt. Hverken jeg eller John sa at vi følte noe akutt behov for det, og sa at vi kunne tenke på det og heller komme tilbake til det om behovet skulle melde seg. Men hva skjer? Personen fra hjemmetjenesten kommer "valsende" inn her og begynner å spørre og grave og river med det opp de dypeste sårene våre , og etterlater oss som deprimerte "vrak"... Jeg er så eitrende forbanna på henne at jeg finner ikke ord. Etter min mening hadde hun ingen som helst rett til å drive med psykoterapi på egenhånd uten forvarsel, uten kunnskaper og uten samtykke fra vår side. Jeg syns det var ganske tydelig ar hun egentlig ikke visste hva hun holdt på med. Det var hverken rett tidspunkt eller rett sted. Måten hun opptrådte på gjorde stor skade, iallefall for min del, og har ødelagt for meg den gode perioden vi var inne i. Jeg er ennå deprimert og sint og føler meg rett og slett overkjørt. En ting er iallefall sikkert; hun sank mange mange mange hakk i anseelse hos meg, og ethvert forsøk fra henne på å "hjelpe" oss senere vil bli kontant avvist av meg. Jeg tror ikke hun vet hvor mye energi og krefter jeg bruker på å handtere mine følelser og de utfordringene vi møter hver dag. Det er en hårfin balansegang, og jeg føler jeg har god kontroll. Jeg har ikke plass til damer som henne som er såpass "vis" og "forstår seg" så innmari på hva vi trenger og har behov for. Sånne mennesker provoserer meg. Og de er det en del av i helsevesenet- unnskyld meg. Hun har tråkka over en gang før, men ikke så mye som nå. Jeg kjenner det koker......