Godt nytt år.

De to siste dagene har vært ganske så fine. Humøret mitt har kommet seg mange hakk, og jeg føler at jeg stresser mye mindre, selv om ting fortsatt er uforandret. Hjelper å klage litt til dere. Så fint at dere orker å høre på... Og så begynner jeg å se et mønster i Nikolas sin tilstand, så det blir mer og mer "normalt" det som har vært, og er, unormalt... Sånn har det vel egentlig vært med alle endringene i hans tilstand. Forskjellen er at det har tatt lengre tid å bli vant til det nye denne gangen.. Jeg har vurdert å takke ja til tilbudet om samtaleterapi som vi har stående fra primærhelsetjenesten. Får se hvordan det går utover nyåret. I januar kommer vel hjemmetjenesten og på plass med avlastning. Det er iallefall det som er avtalen og planen. Vi orka ikke stresse med det nå i jula. Snakka med gamle-sjefen min, hun og kjæresten var innom på besøk i kveld-koselig:), og sa jeg godt kunne ta noen timer jobb innimellom hvis hun trengte litt ekstra hjelp på blomsterbutikken. Hun syntes det hørtes fint ut og kommer nok sikkert til å ringe. Må bare avklare med NAV hvordan det blir med pleiepengene mine i så tilfelle. Har og som målsetning at jeg skal tiltre i politikken igjen. Permisjonen jeg hadde var til og med desember. Så får vi se hvordan det fyker avgårde, og om det lar seg gjennomføre. Tror det kan være greit for Nikolas og å se at det går fint uten mamma. Burde iallefall gå fint på dagtid. Han pupper veldig lite i grunn. Selv om han ikke spiser noe særlig for tida så tar han kun pupp når han skal sove, men da forsyner han seg godt, for å si det sånn. Så den sovinga blir eneste utfordring. Den tid den sorg. Det ordner seg vel.

Nyttårsaften gikk fint, og Nikolas sov gjennom alle nyttårsrakettene. Vi hadde gud foreldrene til Nikolas på middag. Kalkun, som seg hør og bør. Det var koselig, og kalkunen ble heldigvis vellykka. Har alltid som nyttårsforsett at jeg skal bli flinkere til å invitere folk over på mat. Syns i grunnen at det er veldig koselig med middagsgjester. Men det blir liksom aldri til at jeg klarer å gjennomføre det... jaja. Sånn er det vel med nyttårsforsetter..Spørs vel om det blir noe enklere i år.

Uansett: Et riktig god nytt år til dere alle, og tusen takk for at dere orker å lese bloggen min. Det er kjempekoselig at det er så mange som bryr seg om oss og som følger med. Det varmer. God Nyttårsklem!