Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

onsdag 7. januar 2009

På jobb

I dag var John på jobb hele dagen. Det gikk i grunnen veldig greit med meg og Nikolas. Så lenge han er i den formen han er nå, så er det ikke så annerledes enn det er å være med et friskt barn, bortsett fra at det er en hel del medisiner å administrere, da. Vi har jo lært oss å leve med alt det andre. Ja, så er det det at man ikke kan bevege seg ute i det offentlige rom. Det gjør jo at man lett føler seg litt alene og isolert. Kjente på det på slutten av dagen, at det hadde vært litt ensomt... Er jo vant til at John er her, blitt bortskjemt sånn sett. John skal på jobb på torsdag og. Målet er å være tilbake i 50%. Så får vi se hvordan det går. Torsdag er det også møte i ansvarsgruppa for Nikolas. Skal bli interessant å se om vi får noe avlastning. Har ikke hør en fjert fra de siden vi kom hjem. Skal sørge for å være tilstede på møtet sånn at det ikke blir så enkelt for dem å avslå. Mandag var vi på helsestasjonen og veide og målte. Han veide 9060 gram og var 75 cm lang. Hadde vokst 1,5 cm siden begynnelsen av nov. Jeg syns det var greie mål. Særlig det at han hadde vokst syns jeg var bra. Ikke så enkelt å si med den vekta,men han hadde lagt på seg ca 500 gram på samme tida. Kan være forskjell på de ulike vektene han er veid på og, så det blir sånn ca.... Ikke så veldig mye på to måneder, men men. Det viktigste er at han vokser. Ernæringsfysiologen sa at de egentlig ikke var så opptatt av vekta. De var mer opptatt av om han vokste. Spisinga er ikke så mye å skrive hjem om for tida, for å si det sånn. Det går trått. Føler jeg har litt lite å gi på den fronten. Skal overlate det hele ansvaret for maten over til John, ellers så gjør jeg nok bare vondt verre. Jeg er så sliten av å følge med på spisetider og middags forslag og om han spiser nok og hele det opplegget der. Blir bare frustrert. Vi var innom åpen barnehage og på mandag. Der var tre andre barn der. En gutt på samme alder som Nikolas. Nikolas brukte litt tid på å bli varm i trøya, men jeg tror han syns det var veldig fint å være der. Pratet og ville løpe rundt så snart han bare følte seg trygg. Har som mål at vi skal gå dit innimellom. Men jeg er litt usikker på om vi skal vente enda litt. Er så mye influensa som går her nå for tida, så..

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hej!
Jeg hedder Kirsten, er 35 år og dansk og er mor til en lille herlig dreng, Linus som er födt mars 2007. Han har også primär PAH og dertil Downs syndrom. Jeg genkender så meget af det du skriver i din blogg og tänkte det kunne väre värdifuldt at have kontakt til hinanden ? Min mailadresse er kirsten.dahl@umea.se . Jeg kan skrive på svensk, om det er bedre. Vi bor i Sverige i Umeå.

Gode hilsner fra Kirsten.

Anonym sa...

Heisann!
Så flott å høre at det har "gått seg til" ennå litt mere. Flotte bilder også.
Håper dere får kommet dere mer ut etterhvert, det hjelper jo absolutt på. Åpen barnehage høres bra ut:-) Lykke til i dagene og ukene som kommer.
Hilsen fra uværsbyen Hammerfest, Cecilie :-)

Kjell Henning sa...

Heia sis. E visst nokka i Trine's ord, eh, Ka va det no ho sa, Det e ikke enkelt for en kontrollfreak å slippe taket, va det ikke nokka sånt? Greit å holde litt øye med utviklinga, men kons heller på at så lenge humøret e på topp og utforskertrangen e der så går det fint.
Det e godt å høre at tingan normalisere sæ. E jo en spesiell tung tid akkurat no med mørketid, snørr og kaldt og alt tilhørende, men det går mot lettere daga og dermed lettere humør.
Kjempeflott om Nikolas kan komme ut i lag med andre unga, det vil virkelig gjøre han godt, og så må du også prøve å se om du kan komme dæ bort litt, det vil gjøre dæ godt.

Masse klæm til dokker alle fire
fra lillebror og Jim

Anonym sa...

Får håpe det ordner seg med avlastning, du trenger også å komme litt bort og ikke være "bare mamma" hele tiden, det vil gi deg mer overskudd til Nikolas også. Er nok sikkert lurt å la John ta seg av matinga også ihvertfall så ofte som mulig.
Det er ikke greit å holde motet oppe hele tiden heller det vet jeg så altfor godt.
Stor klem fra oss i Klubben