Steinen er kommet

I dag ble steinen til Nikolas satt opp. Jeg var så spent på hvordan det ville bli. Og så redd for at den ikke kom til å være fin.
Den ble akkurat så fin som jeg hadde sett for meg at den skulle bli.. Og jeg måtte felle en tåre når jeg så den.. Skal plante litt og pynte, så skal jeg legge ut bilde...

Diesel ble forøvrig "konsulent" i dag... Manndomen ble med ett borte, så nå vet kan hvordan det skal gjøres, uten å kunne gjøre det... - Konsulent... Nå går han bare rundt og synes fryktelig synd på seg selv. Stakkar lille. Klynker og klager. Men forhåpentligvis blir det slutt på å tyne Dina, og så blir neste løpetid overkommelig for alle parter...

Busy little bie

I helga som var fikk jeg gjort masse. Alle sommerblomster er kommet i jorda. Det ny-utvida blomsterbedet er ferdig beplantet, og kjøkkenet har fått rene vegger og vinduer.. Nye gardiner er snart på plass.. Helsa mi er deretter. Full betennelse i hoftene igjen. Selvsagt, etter overbelastning.. Jeg kjenner ikke mine begrensninger når jeg sette igang.. Så da går det sånn.. Får spise piller til det går over...

I dag var vi hos Johns mor å feiret st.hans sammen med hun og Johns bror. Kjempefint vær og sol i skogen. Kosa oss kjempemasse. Grilla og spiste rømmegrøt...Hundene var eksemplariske. Diesel la seg til og med ned mellom bena våre for å sove. På tur hjem stoppa vi i fjæra i straumfjordbotn og slo oss ned sammen med Carina og co. Koselig- helt til en eldre herremann som bodde på andre siden av veien kom å jaga oss bort. Skyldte på at vi plagde måkene som hekka der. Men ingen måker var å se, selv om der var en rugekasse. Det virket litt merkelig, da jeg har hatt mine møter med hekkende måker i min oppvekst, og de har ikke vært vanskelig å få øye på, for å si det sånn.. Menmen. Kan jo hende måka var litt beskjeden. Det var bare å pakke sammen...

5 måneder

Kjære lille Nikolas.

I dag er det 5 måneder siden du forlot oss.. Det er så uendelig lenge. Jeg ser på bildene og det er som om de ble tatt for en evighet siden.. Det er en merkelig, ekkel følelse.. Som om nærheten er i ferd med å forsvinne. Nærheten, som tross alt har vært her hele tiden, selv om ikke du er her.. Følelsen av at du har vært her har fylt atmosfæren her hjemme selv om du er borte, og det er som om den er i ferd med å forsvinne. Og jeg er redd. Redd for at den ikke kommer tilbake. Nærheten og atmosfæren... At minnene om deg skal bli til flate historier og livløse bilder på en vegg. Uten sjel..Uten følelse og nærhet... Og det river meg i hjertet at det ikke er noe jeg kan gjøre for å forhindre det.. Det er tidens tann og livets gang, tror jeg... Men jeg vil ikke at det skal skje.. At latteren i veggene skal stilne helt...Men jeg er maktesløs.

Jeg går på jobb hver dag og har mye å gjøre om ettermiddagene når jeg kommer hjem, så det er liten tid til å dvele ved tankene og savnet. Men innimellom, når kvelden kommer og mamma skal gå til ro for natten.. Da kommer den smygende. Kaster seg over meg som en katt og slår klørne i meg. Lengselen, savnet. I går var det som jeg ville skrike høyt for jeg lengtet så inderlig lille venn...Alt jeg ville i hele verden var å få holde deg igjen. Kjenne varmen din og høre latteren og stemmen din. Være sammen igjen.. Om bare for en liten stund... Og det som holder meg oppe er tanken på at jeg jo tross alt har storebror. Store kjekke flinke storebroren din, som har fått den vanskelige rollen å fylle tomrommet etter deg... Så vanskelig det må være å være ham oppi alt dette. Jeg prøver å gi han alt jeg kan. Å være den mammaen han trenger.. Jeg vet ikke om jeg får det til.. Jeg frykter for at jeg ikke klarer det godt nok.. Men jeg prøver så godt jeg kan. For det er tross alt alt jeg kan.. Og jeg er så stolt av ham.. Over alt hvor han ferdes får jeg høre for en kjekk ung mann han er. Høflig, omgjengelig, hyggelig og lett å prate med..Målrettet og arbeidssom- når han bare vil..Og så er han så flink å hjelpe mamma, lille venn. Du ville vært så stolt du og...

Jeg dagdrømmer til stadighet om livet med deg her, Nikolas.. I små mikro-sekunder er jeg der.. Der hvor vi koser oss i hagen en sommerdag, og du river og drar i blomstene akkurat som du pleide. Når jeg går tur i skogen er du med, og vi tenner bål og steker pølse... Når jeg kikker over hagegjerdet og ser på naboens lille krabat som leker i sandkassen med vennene sine... Så er du der, sammen med dem...

Og alt er ekstra trist... For at det ikke ble slik... Det er det som er værst nå.. Tankene om alt som ikke ble.. Alt vi ikke fikk.. Jeg gleder meg til steinen din kommer, skatt. Så jeg kan ordne hagen din... Elskede lille.. Alltid i mitt hjerte...

Tulipaner i lange baner

De blomstrer for fullt, na. Mange av tulipanene jeg satte i høst. Den mørk rosa peon-tulipanen i krukke dufter utrulig sterkt,nesten litt krydderaktig, og tidligtulipanene i gult og rødt har strålt skikkelig i mange dager nå... I bedet foran huset står Lilac perfection, black hero og dordogne å venter på at sola skal varme litt slik at de skal få vise sine farger...

Forøvrig har jeg alt for mange jern i ilden, så det blir lite tid til blogging. I dag har det vært møte hele dagen fra ni til halv 6(gruppemøte fra 9-11, kommunestyret resten)I morgen er det begravelse...

De nærmeste dagene må jeg få bedet mot sør i orden. Grønnsakene har nå fått hele drivhuset, så sommerblomstene må i jorda, og staudene jeg kjøpte på hagelagets auksjon her om dagen trenger å få slippe å stå i pose særlig mye lengre....

Den siste dagen

Så kom dagen vi grudde oss til.
Dagen vi visste ville komme.
Dagen der vi måtte ta farvel
Med ennå en vi var glad i.

Så kom dagen som ble den siste
Den siste på denne siden
Kanskje møtte du lille gullet igjen
Kanskje holder du godt omkring ham..

Kanskje ser dere fisker i himmelens hav
og ler mellom himmelens trær
og ser på blomster og fugler og dyr
fri for smerter og ubehag

Takk kjære deg for alt du gav
av godhet og ekte varme
Nå stråler bare ditt minne igjen
Et minne jeg aldri vil glemme

Hvil i fred.

Diesel kosegutt

Fotokuset

Fotokurset var veldig bra. Bekymra meg litt på forhånd for de 2x9 timene lørdag og søndag, men jeg er veldig glad for at jeg meldte meg på. Lærte masse om "verktøykassa"; blenderåpning, iso og lukkertid. Ting jeg en gang kunne, men som var glemt for leeeenge siden. Ble gjort bevisst på hvilke begrensninger som ligger i kameraet og lærte om komposisjoner og om lys.. Ja, også lærte jeg masse av de andre kursdeltagerne om kameraets funksjoner. Ting jeg ikke visste om.. Det var skikkelig lærerikt å gå gjennom bildene vi hadde tatt i fellesskap og få tilbakemeldinger på hva som var bra og hvordan vi kunne ha løst noen av de tingene vi prøvde på ,men som vi kanskje ikke fikk til.. Så nå må jeg bare ta masse bilder fremover så jeg får øvd meg på alt det nye jeg har lært. Ja, også må jeg selvsagt kjøpe meg en del utstyr for å klare å få til noen av de tingene jeg har hatt problemer med tidligere...

Kkkkaldt

Noen dager siden jeg blogget. Har jobbet hele denne uka på gartneriet, og har vært "skutt" når jeg har kommet hjem. Det er skikkelig tungt å trave rundt på betong-gulvene i 7,5 timer, og det er mye gåing fra ene enden til den andre, fram og tilbake. Men det positive er at det blir lettere etterhvert som man blir i bedre form. Det var sånn sist jeg jobbet der og. De to første ukene var utmattende, så ble det bedre...
Hjemme har de aller fleste sommerblomster og frø -sådde stauder nå flyttet ut i "drivbenk". Siden sommeren lar vente på seg så var dette den beste løsningen. De har fått duk over som beskyttelse mot den verste kulda.Er bare å vente til gradestokken kryper over 10 grader og det slutter å hagle,(ja, for det haglet i dag og i går)så skal de få plass i blomsterbedene..
Inni drivhuset har nå tomaten, agurken, paprikaen og chilien fått bedre plass og litt høyere temperatur. Så får vi håpe solen kikker såpass fram at tomaten orker blomstre skikkelig.. Den ene chili planten min har fått mange fine frukter allerede. Leste i Norsk hagetidend at chili ikke skulle ha mer enn 7-8 frukter på en gang for å klare å modne, så nå har jeg et dilemma.. Jeg må fjerne halvparten av fruktene og sannsynligvis en del av blomstene.. Og det er jo SÅ synd når den har satt så mange... Men-men.. I morgen må jeg vel ta saksa fatt.. Mon tro om de er noe gode når de er grønne, kanskje jeg kan spise de små...?

Gregii tulipanene mine er straks i blomst. Det er også tidligtulipanene jeg satte i krukker. Bare det nå kommer litt sol så viser de seg nok i sin fineste prakt.. Forøvrig vokser det noe ujevnt i de andre sortene jeg satte, men med denne temperaturen er det vel ikke så rart, kanskje...

I helgen skal jeg på foto-kurs. Det blir spennende. Kanskje jeg lærer noe så jeg kan få bedre utnytte av speilreflekskameraet jeg fikk sist sommer.. Jeg gleder meg. Det begynner klokken 9 i morgen tidlig...

Guttene hjemme igjen

I går kom endelig guttene mine hjem igjen. Det var godt å få de hjem. Har vært mange lange kvelder her alene.. De hadde hatt en kjempefin tur til Tallin. Fint vær og fine opplevelser. Så var det tilbake til den kjipe hverdagen med skole og jobb...