Jeg føler det som jeg er i en boble om dagene der det meste dreier seg om pupp, grøt, tiss bæsj, soving, tenner og motorisk utvikling. Hvis jeg treffer noen som ikke er i den bobla og de ikke er flinke å finne på samtaleemner så ender jeg straks tilbake til "...den siste natta var jeg våken ØRTEN ganger... "osv.. Personlig synes jeg det er litt slitsomt å være så skrapt for samtaleemner, og kan bare forestille meg hvordan alle de som ikke har barn under ett år føler det. ÅÅNEI, der kommer hun igjen som ikke kan snakke om annet enn BABY-- gaggh... Er jo begrenset hvor morsomt det er for alle andre å høre om grøten som ikke vil ned, og amminga som går rett i dass... Jaja. Takk og pris at jeg har møtt en i samme situasjon som meg som jeg kan snakke med om disse tingene uten å føle at jeg er en belastning, og som jeg synes det er rett stas å være sammen med. Samtidig som vi faktisk kan snakke om andre ting også. Det føles innimellom som at jeg er litt i veien om jeg maser på andre om å treffes. Derfor var det så flott at vi i helga fikk invitasjon til å komme på middag hos et vennepar på lørdagskvelden. Selv om det dessverre ikke lot seg gjøre å gå, så kjente jeg at det var utrulig godt å føle at man fortsatt ble tenkt på og regnet med, selv om man er i bobla. Og at de faktisk maste litt og presset på for at vi skulle komme gjorde at vi ikke følte vi ville være i veien selv om Adrian måtte vært med, noe som var ekstra fint i grunn. Neste gang får vi det kanskje til.
Jeg trives egentlig ikke så veldig godt i bobla, og ønsker meg ofte ut herfra, selv om det også er godt å være hjemme med Adrian. Derfor har jeg ikke tatt permisjon fra politikken. Jeg må ha en arena der jeg kan være bare meg og der babysnakk ikke er tema overhodet. Møtene er faktisk litt vitamininnsprøytning for meg. Så er jeg så heldig at jeg har en mann med muligheter for avspasering når det er møtedager, slik at det kan la seg gjøre å følge møteplanen sånn noenlunde... 3 måneder igjen så er jeg tilbake på jobb og pappa skal være hjemme i bobla..
3 kommentarer:
Hi hi kosten trur du d da blir for pappaen når han kommer i den boblaen? Klem fra Norunn
Hehe, ja det blir spennanes å se. Han glede sæ iallefall:)
Kjenner igjen boble-følelsen, men jeg var så heldig å ha ei barselgruppe der pupp, rap og bæsj va ok å ha som ett hett samtaleevne;-)) Å møte andre i samme livssituasjon er gull verdt når man er i "bobla" si. Jeg er nå "ute" av den, deilig d, men av og til lengter jeg tilbake. Pappaen e i bobla nu og storkoser seg, foreløpeg;-)) Kos dæ så lenge d vare, plutselig en dag så e d over, selv om d av og til blir litt "trått"......
Klæm fra Cecilie;-)
Legg inn en kommentar