Beklager at det har vært lite blogging i det siste.. Ettermiddagene har vært en sann lidelse. Fra siste mit middag er fortært til jeg kryper til seng har kvalmen vart enerådende.. Jeg har nok med å sitte foran tvn å holde meg fast slik at jeg ikke kaster opp.. Noen ganger har jeg vært å forsøkt, men uten at det har blitt med annet enn tomme rop i porselens-skåla... Ikke særlig hyggelige greier, med andre ord...
Mandag var vi i Tromsø på tidlig ultralyd.. Vi har bedt om ekstra oppfølging denne gang, og vår fantastiske lege fra UNN, som for tida er på andre siden av jorda har ordnet alt for oss fra langtbortivekk-istan.. Det har vært en lang prosess å komme dit jeg er nå.. En lang tur ned i etasjen under kjelleren, og en tung vei opp igjen, men jeg føler det går bedre... Jeg føler jeg kanskje nå kan smile og tenke litt positivt når folk sier"... ååå, så fint", og" ...så koselig", og alle de tingene man sier når man hører at noen venter barn.. Det er jo ikke alltid sånn at alt bare er solskinn og glede.. Alt blir ikke alltid slik man tror, og ungen er ikke nødvendigvis frisk, selv om det kan se sånn ut på ultralyd.. Dess mer bagasje man har. Dess vanskeligere er det å bare være positiv til alt og alle.. Ja, jeg vet: Man skal jo tenke positive tanker og ikke ta sorgene på forskudd. Hittil har det ikke vært fremtiden som har vært problemet, men å finne ut av hvordan man skal takle nuet. Alle de motstridene følelsene mellom glede og sorg, mellom det som skal bli og det som har vært, og finne plassen og rommet i seg selv til alt dette. Nå er jeg litt mer der: At jeg tror at det skal være mulig å ha plass til alt. At jeg kan klare det. Og dermed blir det ryddet plass for andre typer bekymringer....
Jeg er da iallefall 13 uker og 5 dager på vei. Den lille var allerede et fullt utviklet lite menneske som drakk vann, tisset og "studerte" hendene sine sånn at det så ut som den suttet på tommelen... Kjønn var det alt for tidlig å si noe om. Men jeg tror det blir gutt--- 10 desember er det satt av tid til ny ultralyd med hjertespesialist, og vi skal diskutere videre oppfølgings strategi...
sammen med rødt. I tillegg til det som dere ser på bildene har jeg laget ferdig to bordutstillinger til i butikken. Alt i samråd med de andre selvsagt. Fikk laget ferdig den ene vindusutstillingen også i dag som de andre begynte på i går.. Så nå gjenstår blomster-"avdelinga" og resten av vindusutstillingene, pluss litt småtteri her og der. Alt skal være ferdig til kveldsåpent neste fredag. Da blir det julegrantenning og aktiviteter i "sentrum" sammen med kveldsåpne butikker..
Torsdag etter allehelgensdag var vi i kirka på aftensang med minnegudstjeneste. Alle som hadde mistet et nært familiemedlem det siste året var spesielt invitert, og det var mange mennesker som hadde møtt opp. Det var en fin og verdig stund, med plass til mange tårer, tente lys og sang.. Det var første gang vi var i vår lokale kirke etter begravelsen til Nikolas, og ble en spesiell opplevelse for oss. Vi har jo mistet to av våre aller nærmeste det siste året.
t. Vindstille, godt vinterlig føre og temperatur rundt null grader.. Ingen rein eller andre dyr å ta hensyn til, så hundene fikk boltret seg i mange timer..Fikk tatt noen bilder av den fine utsikten fra toppen. Første bilder med kameraet på mange mange uker..
Allehelgensdag markerer vi i Norge og. Det er dagen for å minnes de en har hatt kjær og som en har mistet. Lørdagsrevyen hadde i går et flott innslag som fikk tårene til å trille hos meg..
