Møte med jordmortjenesten

Angivelig etter å ha snakket med rådmannen ringte avdelingsjordmora meg sist fredag for å spørre om jeg kunne tenke meg å møte henne til samtale. Jeg sa meg villig til det, og valgte å gå inn i samtalen med en åpen holdning til et mulig samarbeid, til tross for de forutgående uoverensstemmelsene. Jeg valgte, selv om jeg hadde en følelse av at jeg hadde å gjøre med mer enn et enkeltmenneskes uvitenhet og uvørenhet, å holde døren åpen.. Jeg har skrevet en formell klage som jeg ikke har sendt ennå, og jeg holdt muligheten åpen for at dersom de spilte sine kort rett så ville jeg ikke komme til å sende noe klage. Da skulle jeg skrive det på kontoen til enkeltmenneskene og ikke hele organisasjonen, og sånn sett "vende det hele det annet kinn".. Under samtalen ga jeg henne til og med en mulighet til å kunne komme med en beklagelse - uten at hun behøvde si at den ene eller den andre hadde mer eller mindre rett, og uten at vi behøvde snakke om skyld for hverken det ene eller det andre. Men hun grep ikke muligheten. Hun spilte kortene slik jeg fryktet, og jeg gikk fra møtet før hun var helt ferdig med samtalen. Jeg hadde ikke mer å snakke med henne om. Hun viste ingen form for evne eller ønske om selvkritikk, selvinnsikt eller selvransakelse på noen som helst måte. Hun sa at det hele nok skyldtes vedrørende jordmor og min manglende kjemi og evne til å snakke samme "språk", og sånn hadde jo alle jordmødre det fra tid til annen... De hadde med andre ord ikke gjort noe som kunne danne grunnlag for noen som helst form for rettmessig kritikk. Det eneste det virket som hun hadde på sin agenda var å fortelle meg at det ikke hadde vært meningen å stenge døra helt til jordmortjenesten her i kommunen, og at jeg jo var velkommen dit dersom jeg allikevel ønsket det. Ærlig talt. Det kunne hun sagt til meg på telefonen, og så lenge fag- og maktarroganse synes å være det gjeldende styringsverktøy i organisasjonen så sier jeg NEI TAKK. Døra ble stengt der og da under samtalen med gjeldende jordmor sist tirsdag, og kun en unnskyldning kunne vært med på å åpne den på gløtt igjen. Når således ikke var tilstedeværende på noe som helst nivå, selv ikke om jeg la godviljen til, så tar jeg min oppfølging fra Tromsø og bruker fastlegen og legevakta om det skulle være noe ekstraordinært. Man kan lure på hvorfor de ikke synes å skjønne sitt eget beste der borte, selv ikke etter all stormen som har vært tidligere... Men sånn er det vel kanskje å sitte på sin høye hest...??