I dag leste jeg en artikkel i magasinet til Dagbladet lørdag som ga grunn til ettertanke.. Artikkelen var om Stig Inge Bjørnebye og hans møte med Engelsk fotball og millionær-livet, og var skrevet i forbindelse med lanseringen av hans bok "Løsrivelse" som kommer neste uke.. En bok som handler om hvordan livet forandret seg da han ble proffspiller i England og hvor vanskelig det var for han å finne fotfeste i den livsstilen som var knyttet til fotballkarrieren.
"- Jeg hadde en boble rundt meg som alle tittet inn i. Du må være den lykkeligste mannen på jorda, sa de. Så dro jeg hjem etter kamper, treninger og mottakelser og satt i mørket å hørte på trist musikk, og jeg var redd. Jeg syntes det var skremmende å ikke ha kontroll, å se verdiene mine bli utfordret, bli noe jeg ikke ønsket å være" (Dagbladet magasinet, Lørdag 15.aug)
Det handler om hvor vanskelig det var at ingen så mannen Stig Inge i det livet han levde. At alt dreide seg om penger og kjendisliv og at dette livet ikke var han. Det føltes ikke riktig, og det gav ham hverken glede eller fikk ham til å føle seg lykkeligere. Til tross for at han hadde venner og gjorde en god karriere følte han at han forsvant.. Ingenting var ekte... Det hele var overfladisk og upersonlig.
"... Jeg forsvant helt. Smadret og pepret av Gucci-bager, Rolex-klokker, skreddere... og spandable hotellsjefer... Jeg hatet denne delen av livet, som hadde dratt meg inn i en tilværelse full av muligheter til å flykte unna alt som er ekte og viktig. Et liv som daglig utfordrer de verdiene jeg en gang sto for. Jeg fikk en bismak av alltid å få og få , uten å måtte gi noe tilbake.. Over tid var det blitt det samme som å kreve."(ibid)
Artikkelen og sannsynligvis boka burde kanskje vært pensum på skolen for alle tenåringer.. Gjennom hele sitt liv pepres de av reklame og annen medieskapt påvirkning om at veien til lykke går gjennom fine ting og mye penger.. Realiteten viser seg jo innimellom å være noe annerledes. Jeg snakker ofte med Jim om nettopp dette. At penger ikke betyr alt.. At der er så mange viktige ting som penger ikke kan kjøpe, og at en i jakten på penger lett kan komme til å miste synet av alt det som er viktig. Det som til slutt betyr noe. Og innimellom får jeg heldigvis uoppfordrede kommentarer som sier meg at jeg har nådd fram med budskapet... Han er utrulig reflektert innimellom, den sønnen vår og jeg er så stolt av ham...
Jeg tror jeg skal ønske meg boka til jul..
Dessverre ødelegges artikkelen litt av sidekommentarer og -intervjuer som ikke fanger temaet som Stig Inge Bjørnebye snakker om.. Men artikkelen anbefales på det varmeste...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar