mandag 12. oktober 2009
I havn
Min kjære dyrebare venninne ringte og spurte om vi skulle gå en tur med hundene... Tre kvarters tur ble avsluttet med to timer på kafe.. Noen dager skjær elendighet ble snudd til ren glede og ny optimisme.. Tusen, tusen takk kjære deg for at du er så fantastisk og alltid på et underlig vis dukker opp når jeg trenger deg som mest... Hvordan skulle jeg klart meg uten deg...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Så godt at höre ! Vi behöver jo hinanden vi mennesker, for at finde vej.. Jeg gläder mig på dine vejne ! Kram
Godt å høre, sis, og som alltid, når bunnen e nådd e det bare en vei igjen, opp.
Stor klem fra lillebror og Jim
Du e så uendelig flink, lillesøster, på så mange plan.
Sånn e livet, dessverre. Opp og ned. Så godt at du har gode venna omkring dæ. Ofte bedre enn familie, og dessuten e vi jo så langt borte, travelt opptatt med våres. Bare husk at dokker e mye i tankan våres!!
Torill
Legg inn en kommentar