Hjemme igjen

Så var vi hjemme igjen. Det gikk greit hos legen. Var ingen forandring på lungetrykket. . Vi har ikke merket noe forskjell, så det var egentlig som forventet. Claus sa at vi skulle komme tilbake om 4 til 6 uker for ny kontroll. Det var jo ikke blitt bra, men det var jo fint at det heller ikke var blitt verre. De hadde alternative behandlingsmetoder dersom han ikke ble bedre, sa han også noe om... Jeg ble litt overrasket at han sa det, og at de hadde det. Hvordan skal jeg tolke det da.. Er han i ferd med å gi opp håpet, kanskje...? Jeg mener; det er jo 4 måneder siden vi startet behandlinga. Kanskje han tenker at det burde vært bedre til nå, eller... Jeg vet ikke. Jeg orka ikke spørre. Vi får se på neste kontroll. Da får vi vel mer informasjon dersom han mener det ikke går rette veien.
Ellers hadde Nikolas faktisk lagt på seg 340 gram siden forrige besøk i Tromsø.. Ikke SÅ fantastisk, da, men greit nok- som legen sa. Og langt mer enn jeg hadde trodd på forhånd. Nå skal det sies at han ikke hadde bæsja på en uke, og at han bæsja MASSSSSSE på hotellet i går kveld. Hehe. John hadde nok med å løpe frem og tilbake til badet med all bæsjen. Så det spørs hvor mye vektoppgang det ble , sånn netto.. Vel vel. Pytt. Det er det vekta viser som betyr noe. Legen var ikke så veldig oppløftende med tanke på det mat-styret. Han sa vel egentlig det jeg hadde forventet han ville si med tanke på det, at hvis han ikke begynte å spise litt mer og la på seg mer så må vi kanskje gi ham sonde-mat en stund... Altså: mat med slange rett ned i magen. Jeg ønsker ABSOLUTT ikke det, så det må være siste utvei. Det å sette sonde på ham og alt det styret der NEI. Uff... Vi skulle komme tilbake til det hvis det ikke ble bedre ble vi enige om. Heldigvis føler jeg ikke mer stress, for jeg forventa meg den beskjeden fra legen, men vi må bare fortsette å stå på. Lyspunktet er at han spiste både middag og kvelds i dag da, så det er håp. Jeg tror det vil gå seg til. Det virker som at hvis jeg bare får lurt i ham et par skjeer sånn at han blir vant til smak og konsistens så går det an å få i ham en porsjon...Med tilhørende ablegøyer og underholdning..hehe- stikk i strid med alle helsesøstres gode råd. Men det "struntar" vi i;)

Det var fint å være i Tromsø. Jeg koser meg stort når jeg får trø litte grann i bygatene, og kjenner det hver gang jeg er der; Jeg savner byen! Kommer det et bolig-krækk i byen nå, så kjøper vi kanskje leilighet... HAHA. *drømme*. Jim sier han vil flytte til Tromsø. Så vi skal seriøst vurdere det når Jim skal begynne på videregående- om ikke før. Mona og Gerd kom og var barnevakt en times tid i går kveld, på eget initiativ, så jeg og John fikk oss en liten pause på kafé. Det var godt. De er så utrolig søte -atte, de tantene. Engler. Det hadde vært litt gråt og grining mens vi var borte, men de hadde klart seg bra. Jeg kunne godt tenkt meg et par dager til i Tromsø når vi alt var der men det hadde blitt dyrt. 1450 kr for et døgn... Kjente at det var ALTFOR tidlig å dra hjem når vi pakka i bilen. Jeg har liksom alltid så mange jeg kunne tenkt meg å besøke og treffe, og så mye å gjøre.. Men,men. Det kommer vel en dag...