En tung dag

Nikolas er ikke noe særlig form.. Han var ikke så aller verst i formiddag, men nå i ettermiddag var det ikke mye å skrive hjem om.. Han har sannsynligvis fått seg en liten hjerneskade etter den episoden på søndagskvelden. Vi har jo sett at han ikke har vært seg selv siden da. Han har problemer med synet. Han har problemer når han skal ta i ting, og øynene er litt ute av kontroll sånn som hos CP pasienter. I tillegg har han den høyre armen som ikke fungerer.. Vi snakka med legen i Tromsø som sa at det ikke var usannsynlig at det hadde oppstått noe under metningsfallet. De hadde visst opplevd noe sånt før. I samråd med legen kom vi fram til at det ikke er noe hensikt å dra til byen. De vil ikke gjøre annet enn å observere de samme tingene som oss. Han er ikke i stand til å gjennomgå de undersøkelsene som eventuelt må gjøres for å kunne fastslå noe eksakt. Og i og med at det ikke er noe de kommer til å gjøre, så har vi det best her hjemme alle sammen.
Det er en trist dag... Å vite at vi sannsynligvis ikke får god-gutten tilbake sånn som han var... At vi nå er inne i en ny periode med nye utfordringer og nye prøvelser. Hadde han bare sluppet å ha vondt. Han gråter innimellom veldig slik at vi vet at det er noe som plager ham. I ettermiddag måtte vi gi ham morfin slik at han skulle få det litt bedre... Nå sover han...