Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

mandag 18. august 2008

Hverdag

De siste dagene siden sist jeg var her på bloggen har vært greie her hjemme.. Nikolas har vært nokså krevende, egentlig, Skal gå og være aktiv hele tiden. Med en gang det blir stillstand så begynner han å grine, men utover det har humøret og helsetilstanden hans vært relativt bra... I går var han veldig trøtt og sov en hel masse i løpet av dagen. I dag har det vært mer normalt. Vært veeldig surkete da. Tror han styrer med noen tenner som er på tur. Virka som det hjalp litt på humøret da jeg smurte på dentinox, så det var nok tennene som plagde. Matlysten de siste dagene har vært litt laber, men vi håper det tar seg opp etterhvert. Armen hans er blitt mye sterkere. Han støtter seg på den og løfter den, men forsøker ikke å bruke den noe når han leker og er aktiv. Eller, det vil si i dag strakte han den ut og rørte borti en av lekene, men så var det som han kom på at den ikke virka, og han dro den til seg igjen.. Litt trist er det at han bare har en arm som fungerer. Ser jo at det hemmer ham når han skal leke og sitte for seg selv. Så han blir veldig fort lei og orker ikke leke noe særlig. Skal bare gå, men så blir han liksom veldig sliten av det og etter en stund og blir utålmodig og grinete.. Positivt at den høyre foten hans er mer virksom, da. Og at han virker sterkere i kroppen. Han går nesten like fint som for to uker siden. Har litt mindre utholdenhet, tempo og styrke enn tidligere, men hvis han fortsetter med samme aktivitetsnivå fremover går det sikkert ikke så lang tid før han er tilbake igjen der han var. Han har heldigvis ikke hatt sånne hode og øye-rullinger siden onsdag. Håper jeg aldri trenger å se slike igjen hos ham... Mest gledelig av alt er det allikevel at han har fått det gode humøret tilbake og at han er blitt så utrulig raus med mussene til mamma:) Det varmer meg langt ned i magen og inn i hjertet... For en uke siden trodde jeg aldri at han kom til å bli så bra igjen noen gang, og alt så bare mørkt og trist ut. Han er så utrulig sterk den lille gull-klumpen, og har en imponerende livsglede som gjør at vi bare ikke kan sette oss ned å deppe. Sjarmtroll og gledesspreder til tusen. Men hvem synes vel ikke det om sine egne barn:)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Å så godt å høre at han begynner å bli seg selv igjen, dere får legge interessante ting langt til høyre så han MÅ bruke høyre handa for å nå dem så får han nok trent opp den også igjen.
Stor klem fra Bente og gjengen

Lula Burlesque sa...

så utrolig flott å høre.. hihi..det gjør meg så glad. :)
Han er jo bare såå skjønn... og da slipper jeg å bekymre meg for han og dere når jeg reiser til helga. ;)
Men tenker på dere for det..
klemmer

Kjell Henning sa...

Virkelig godt å se at gutten kommer tilbake i god gammel form igjen, og en skikkelig boost for hele familien tenker jeg. Må jo være aldeles forferdelig for mor som blir helt nedkyssa, eh :-D
Håpe det går bra med Jim også og fotballkarrieren og at han skåre maaaange mål. Også har'n jo bursdag snart. Be han sjekke bankkonto'n, hæmmelig, hæmmelig.
Stooor klæm til han og masse klæmma til dere alle fire fra oss her i Skottland.

Trine Stenersen sa...

Heisann, for noen flotte bilda av sjarmtrollet:) Håpe den oppadgående stimen vare no! Flott hage du har skapt, forresten!Har fått en litt shabby-fraflyttet-stil på min men fatte ikke hvordan æ skal få idighet til å gjøre noe m katastrofen... Vi tenke på dok:)

Klem fra Trine, Eirik & John Håkom(skolegutt..)