kommet seg litt

Ca rundt klokka 12 natt til i går løsna det litt for Nikolas og han kom seg opp på riktig oksygen nivå... Det var 6 hårde timer for den lille, med oksygenmetning mellom 50 og 65. Han lå hele natta med puppen. I går var han kjempe kjempe sliten og først på ettermiddagen har han orket å røre hodet for å se på ting.. Det var godt Mamma og søstrene mine var her. De kom på lørdag og ble en natt ekstra i alt dette. Det ble tomt her når de dro, og det var en tung kveld for meg og John. Ennå er det ikke noe særlig energi og livsgnist hos Nikolas. Han bare griner når han er våken, og i tillegg er den ene armen hans nesten helt uten funksjon. Den henger bare slapp og livløs der... Snakka med legen.Han mente det kunne være en reaksjon på den lave metningen, selv om han burde klart det greit. Sånn at det blir litt som slag-pasienter kan få... Vi håper det skal rette på seg... Vi savner den lille gutten vår så utrulig. Smilet, glimtet i øyet, nysgjerrigheten og god-bablinga.. Håper,håper, håper han kommer igjen, lille lille gullet vårt...