små fremskritt

I kveld har Nikolas vært litt mer med innimellom. Han har vist litt interesse for ting som han syntes var gøy tidligere; åpne dører å sånn.. Vi har tilogmed såvidt fått noen bittesmå smil.. Vi trengte det, for å si det sånn...Men han klarer liksom ikke være med på ting så lenge. Blir lei og gråter. Virker som han har litt vondt i maven innimellom også. Det er jo ikke så lett å si, da, for de her små- om det er maven eller noe annet, men det virker iallefall som maveknip. Ga ham litt morfin her tidligere i dag, men vet ikke hvor mye det hjalp, sånn egentlig. Han ble veldig sløv av det iallefall. Han sov godt i natt når vi hadde gitt ham det, men vi skal forsøke å se om vi klare uten i natt. Liker ikke å se ham så bortevekk. Spesielt når jeg ikke vet om det er medisinen eller noe annet som gjør det. Så får han da absolutt medisiner nok som det er. Det mest slitsomme er at han bare skal være hos meg. Gråter masse hos pappa, og vi er jo redde for at han skal gråte seg ned i metning, så det blir til at jeg har ham mest. Jeg kjenner at det er tungt... Håper igjen på en bedre dag i morgen... Sender varme tanker til healeren jeg ringte på søndag, og takker for den gode energien og hjelpa hun ga til Nikolas...