Bade-kos

Trenger jeg si noe mer??:))

Selvmedlidenhet...

I dag var vi på kafe. Der så vi en liten ettåring som krøp og sprang rundt omkring, som seg hør og bør for en ettåring. Når jeg kom hjem så ble jeg litt tungsindig. Det er så leit å se Nikolas som blir ett år på lørdag med en motorikk som en 7mnd gammel baby. Som sliter med å bruke begge hendene. Han skulle jo også løpt rundt, eller i det minste krabbet... Jeg er jo så utrulig glad og takknemlig for at vi har ham hos oss. At han smiler og ler hver dag, pludrer og leser i bøker, klemmer mamma og hviner når han ser storebror og Dina. Men jeg vil jo ha alt. Hele pakken. Jeg vil ha han hos oss til vi blir gammel, jeg vil ha første dag i barnehagen, første skoledag, konfirmasjon og alt som hører med...Jeg er så trett av å være redd.. Det var jo ikke sånn det skulle bli å få et nytt familiemedlem. Det føles så urettferdig... Jeg føler det er vanskelig å snakke med andre som har små barn. Spesielt de som har barn i samme alder som Nikolas. Det å snakke om utviklingen til de små, som man jo gjør når man har barn i den alderen, gjør meg trist. Å høre om andres lykkelige liv og perfekte barn er på en måte litt sårt, selv om jeg jo selvfølgelig er glad for alle de som har friske barn. Selvmedlidenhet er noe jeg forakter, men innimellom er det vanskelig å la vær å kjenne det. Håper at det at jeg føler det på denne måten ikke fører til at folk unngår å snakke om barna sine med meg. Det er jo en del av livet og jeg takler det fint og forventer at folk skal gjøre det. Det bare kjennes litt leit innimellom... Jeg var så brennsikker her for en tid siden at jeg ville vi skulle forsøke å få flere barn- senere. Nå vet jeg ikke lenger om jeg orker tanken... Å bli så bundet til en annen person hvis fremtid en ikke vet noe om. Den følelsesmessige belastningen.. Jeg har kjent på det før. Da Jim var liten. Det var, og er, som at mine nervetråder er bundet fast i deres, slik at enhver smerte eller glede de opplever kjennes som min egen... Det var en av grunnene til at jeg en gang i tiden fant ut at ett barn var nok. Det blir selvsagt bedre etter som de vokser til, men det tar jo som kjent noen år.

ny hageblogg

Har laga meg en egen hageblogg sånn at det ikke blir så mye bilder av sånnt her- for de som ikke er/ er interessert:
www.lundefjellvegen.blogspot.com. :)

Linselus

Nikolas er så smått begynt å bli litt bedre. Ikke fullt så tett i nesen lenger, men vi må ennå bruke nesedråper for å holde det åpent. Humøret har vært upåklagelig i dag. Han sov ikke mer enn 40 minutter i formiddag, men holdt det gående med full fart helt til nå klokka ni. utholdende kar. Og vill og glad når jeg tar fotoapparatet fram. Det er deilig når han er i det humøret som han har vært i dag.

Forøvrig er det ikke så mye nytt. Jeg har snart fått satt alle løkene i gjorda som jeg hadde bestilt. Siste pakken kom i går, og selvfølgelig så har det vært kaldt og regn disse dagene, men jeg må bare ut å grave, for snøen kan jo komme når som helst. i fjor kom første snøfall med tele i slutten av september(eller var det året før, hmmm. uansett:)) Vintern kommer plutselig. Glemmer det litt når vi hadde 18 grader her for noen dager siden. Men snø i fjellene igjen i dag. Brr..

I dag klokka 1800 dro grågåsa sørover. Iallefall en hel del av dem. Helt utrulig flott skue. Mange mange mange som fløy sammen utrulig høyt oppe med retning rett sør. De fløy som en stor bølge og forsøkte å komme seg i formasjon..

Jeg forsøkte å fange dem på bilde, men hadde nok kunnet trengt en telelinse for å ha noe håp om å fått et ordentlig bilde. Det er alltid litt sånn vemodig når gjessene legger i vei sørover, for da vet man med sikkerhet at nå er vinteren rett rundt hjørnet. Men heldigvis: de kommer igjen til neste år...

Forkjøla

I dag var fysioterapeutene her og så til Nikolas. De syntes han hadde hatt en fin fremgang siden sist, og kom med noen tips og vink til hvordan vi kunne hjelpe Nikolas til å bli ennå litt bedre. De måtte vise på John, da, for Nikolas syntes de var litt skumle... Det hjalp nok ikke at han er blitt kjempe-kjempe forkjøla. Snørr og tett. Så han har litt lite kapasitet. Skal ikke mye grin til før han blir blå. Humøret steg noen hakk når de gikk. Så hittil har han vært i fin form selv om han sliter med å puste, som alle andre når de er tett i nesa, og selv om matlysten er laber. Jeg kjenner på meg at jeg er litt på tuppan når han begynner å grine å sånn nå. Får håpe det går over fort og at han ikke får feber og det som pleier følge med... Har grua meg til den her tia.. Høst med flygende litt-av-hvert av virus og bakterier... puh... Umulig å unngå... Trur jeg innfører isolat :/

John var på helsestasjonen i går, forresten og veide og målte. 8150 gram og 72 cm. Fin utvikling siden sist. Tiltross for at det har vært mye tull med spisinga.

høst

Idag har jeg rydda i blomsterbedet og gjort klart for å sette løk. Plukka med meg inn en fin bukett med ringblomster. De har tålt frostnettene helt fint og blomstrer fortsatt for fullt i bedet. Hadde ikke hjerte til å rydde dem vekk enda, så de får stå en stund til. Men alt det andre gikk i komposten. Løytnantshjertet blomstrer utrulig nok enda og har nesten kvalt hostaene mine som jeg planta. Må visst omregulere litt...Fikk pakkelappen på den første forsendelsen med tulipan- løk i dag, så i morgen kan jeg begynne å plante. Ooo-glede. Hihi. jeg gikk "litt" berserk på nettet har for noen uker siden og har nok bestilt løk "over evne". Håper de kommer opp- for å si det sånn. Ellers blir det mange kroner ut av vinduet. hehe. Men pytt. Noe skal man da ha å gjøre om dagene...Så jeg må få fingern ut å gjøre ferdig det andre bedet mitt som jeg holder på å utvide. Men den måke-joben var tyngre enn jeg hadde trodd så det drar litt ut. Nå har jeg bare å trille på sand og jord, da, så det begynner å gå seg til. Men puh- det er tungt det og..

Fine gutten

Nikolas hadde en fin dag i dag. Sov rimelig godt i natt, spiste frokost og fikk en fin start på dagen. Det var full fart her i ettermiddag og kveld etter at han fikk litt middag. Ser jo at det med mat har innvirkning på humøret. Spiste en sein middag i 5 tia, og da kvikna han skikkelig til. Løpte rundt som en helt med mamma eller pappa på slep.. Forsøkte gjentatte ganger å gjemme seg for Dina mens han satt i stolen sin, men hun skjønte ikke helt hva som foregikk. Han forsøkte å støye litt og slik at hun skulle se på ham og gi respons, uten at det hjalp så mye, hehe. Han er nå så søt. Ikke så godt å forstå den der forskjellen på hund og menneske når man er 11 og en halv måned.. Men Dina er iallefall ei veldig populær dame hos Nikolas. Det er sikkert. Han bruker mye tid på å dra henne i halen, klemme henne og klappe henne på hodet. Og hun er tålmodigheten selv og det virker som hun syns det er litt ålraight innimellom.
Han har virkelig gjort fremskritt med bruken av armen iløpet av helga. Her på fredag drev han å gnidde den med venstrehånda, akkurat som det var noe ubehag i den. Men iløpet av helga har han fåttmer til å gjøre det han ville med den. Så stolt og fornøyd når han får til å holde lekene med begge hender og til og med klarer å klappe søte.. Klarer ikke helt å ta små ting med høyre. Pinsett-grepet er ennå et stykke unna, men det er jo kjempefremskritt at han klarer å holde en leke med den og gjøre sånne litt "grovere" ting.. Veldig bra. Vi har ikke målt metning på ham siden fredag. Har ikke orka. Alt for deprimerende om det er lavt. Idag tror jeg iallefall ikke han har hatt lav metning, men jeg orker ikke fokusere på det. Så lenge humøret er greit så er vel alt det andre og greit nok.. satser på det iallefall. Den lille dippen på fredag tok all kraft ut av meg, og jeg er ikke enda kommet meg helt... Jeg er så glad at han var så fin i dag. Må det bli mange mange mange.....

lavere metning

Har kjent på meg et par dager nå at Nikolas har hatt litt lav metning innimellom. Jeg har avfeid det for meg selv og tenkt at det sikkert ikke stemmer. Fortrengt det litt. Ønsket at det skulle være innbilning. I kveld fant jeg ut at jeg skulle sette på måling. Og det stemte. Selvfølgelig. Instinktene stemmer som regel...Han ligger litt under. Ikke så kjempelavt, men ca 10 under der vi vil ha ham. Rett under grenselandet for det legene mener er minimum. Har satt på en halv liter til med oksygen, kjører på 2,5 liter pr min, men det ser ikke ut til at det hjelper noe særlig. Kjenner jeg blir deprimert. Det har vært noen kjempefine dager, og jeg hadde liksom bestemt meg for å nyte dem. Og jeg har klart å være lett til sinns, leve i nuet og fantasere om fremtiden... Nå er det bare trist igjen. Tror jeg tar kvelden og kryper under dyna...

På tur

Var forresten å gikk tur med Dina i dag. Var nydelig vær. Fin høst-sol og fin temperatur. Målern viste 16 grader da jeg kom ned. Ikke værst. Var å gikk den "løypa" jeg har pleid å gå med Kira før om årene. Husker ikke om jeg gikk der i fjor. Tror ikke det. Da er det to år siden sist. Jeg syns vegetasjonen hadde forandra seg masse. Trærne hadde vokst en hel del, og det var vanvittig mye høyt gress. Vært fin gress-sommer i år, da.. Dina var litt vel interessert i sauen. Det syns jeg ikke var så bra. Må vel strømme henne en dag, men ikke i år. er jo enda ikke sikker på at hun ikke er med barn. Frykter en liten tyv-parring her tidligere.. Syns hun er litt loi, og virker fort sliten. I går da vi var på Kvennes å sykla la hun seg ned i lyngen for å hvile etter 10 min lett tempo. Så syns jeg hun hadde noe blankt utflod-aktig bak, i dag... Jeg vet ikke. Kanskje bare innbilning.. Håper det. Har ikke SÅ lyst på valper her i huset akkurat nå, kan en vel si..

mat-styr

Nikolas har vært i strålende humør i dag. Lekt borte- leken og løpt rundt hele dagen, og flørta stort med hjemmesykepleieren. Klarte seg fint uten ettermiddags luren og, tiltross for at han nesten ikke har spist noe. Det har vært litt styr med den maten i det siste. Det er slik som det var sist da han fikk spisevegring. Jeg forsøker å være vár på signalene hans og ikke presse ham, men allikevel så har han brekt seg flere ganger når han har spist. I kveld tok han to skjeer med grøt så holdt han på å spy. Dvs han brakk seg skikkelig. I tillegg til at middagen tydelig vokste i munnen. I går var det middagen som var til å spy av. Nå er jeg litt i tvil på hva jeg skal gjøre. En del av meg har rett og slett lyst til å ta en pause fra hele mat-opplegget, men han er jo så stor nå at jeg nesten ikke kan la være å tilby ham mat heller... Hadde det vært det at jeg hadde presset ham, at det var derfor han brakk seg, så hadde det vært enklere. Men han gapte som vanlig. Det var rett og slett bare ikke godt med mat. Kjenner at jeg stresser litt med dette nå. Jeg er jo så redd at det skal bli full stopp, sånn som sist. Vet ikke om jeg makter en runde til... Jeg forsøker å tenke at jeg er glad vi har puppen enda, og at det virker som at han klarer seg greit med den noen dager. Iallefall gikk det fint da han var syk. Jaja. Får bare ta det som det kommer. Hvilke alternativer er der, egentlig??

slapp dag

Lille luring

Dagen i dag har vært passe sløv. Sov minimalt i natt. Nikolas var våken hver halve time fra han sovna og fram til klokka 4. Jeg sovna ikke før han roa seg. Stakkars John ble forvist fra soverommet, på en "litt" ufin måte-huff. Jeg begynte å bli passe desperat etterhvert der i natt. Tanken på at natta gikk uten at jeg fikk blund på øye gjorde jo det ikke bedre..Og jeg er ikke noe særlig hyggelig å ha med å gjøre når jeg er trøtt.. Men jeg sovna da til slutt, og John var så grei og lot meg sove litt ekstra utover dagen. Nikolas sto opp kvart over 7, han...Egentlig veldig greit. Den siste uka har han sovna i mer normal tid og våkna litt tidligere. Veldig godt å få noen timer ro på kvelden før man skal legge seg selv.

Må hjelpe pappa med pc'n

Nikolas har hatt en fin dag i dag, tror jeg. Iallefall når jeg har vært våken -og hjemme. Først sov jeg jo lenge, så hadde vi avlastning. Klokka ett dro jeg ut og var ikke hjemme før nærmere tre... Kvart over tre sovna Nikolas og sov til kvart over 4. Så dagen gikk.. Snart er ene hjørnetanna til Nikolas gjennom. Det er litt ubehag og grining med det, men det hjelper litt med dentinox.. Ellers er det ikke så mye nytt å fortelle... Neste uke skal John forsøke seg på jobb noen dager. Det blir en ny opplevelse for meg å være alene hjemme. Det burde jo gå greit så lenge Nikolas er i så god form som nå. Man er jo selvsagt blitt litt bortskjemt av å være to, men vi får se...

k-k-kaldt

,
Brrr. for en fantastisk høst-temperatur. Ugg. 4 grader i dag og regn og vind. Kledte på Nikolas ull-klær og votter dag når han skulle ut i vogna å sove. Satte vogna i garasjen når han hadde sovna. Det gikk greit. Han var litt svett når vi tok ham inn- bedre enn å fryse iallefall. Ellers er formen og humøret hans fortsatt helt fint. Stort sett blid når han bare får det som han vil. Han er ikke bortskjemt i det hele tatt. m-m.. hehe. Stolt av det:)

Jeg har styrt fælt i mange dager for å klare å fange jogginga hans på film, men med en gang jeg tar fram kameraet så blir han mer opptatt av det enn å løpe, så det blir liksom ikke like mye fart som når vi ikke filmer. Men noe ble det. Skal sies at det bare er det lille pocket-kameraet, da. Med fingermerker på linsa fra Nikolas og en skikkelig crappy fotograf, hehe. Han var så stolt selv på lørdag da han skulle vise storebror at han kunne løpe: sprang i full fart forbi Jim som satt i stolen og stoppa å snudde seg sakte mot broren for å se om han hadde sett ham, mens han smilte bredt selv. Skikkelig kos for alle sammen.. Helsesøstera er imponert over hvor godt han har kommet seg. Tenker på at det bare er tre uker siden hun var her og så hvor dårlig han var den tirsdagen.. Fantastisk, må man si at han nå løper rundt som han gjør. Fysioterapeuten var her i dag og undersøkte armen hans. Den siste uka har vi merket stor forbedring. I helga har han brukt høyre armen en del ganger når han har lekt. Fysioterapeuten fant ut at han nok ikke hadde noe smerter i den nå og at han trengte å trigges til å bruke den. Etter hans vurdering virket det som at hovedgrunnen til at han ikke brukte armen nå var at han kanskje hadde glemt litt hvordan man gjorde det. Så da får vi trene..
Dina er en veldig populær dame hos Nikolas, Han er veldig interessert i henne, og hun er utrulig tålmodig med ham. Han kan dra henne i bartene og ørene uten at hun ser til å bry seg overhodet. Men at han er så veldig interessert i halen hennes syns hun ikke er like stas. Da går hun gjerne sin vei.