Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

torsdag 15. oktober 2009

Sagaen om NAV

Så kom vi til siste kapittel i sagaen om NAV...
Det ble selvfølgelig avslag. Som forventet. Eller det vil si. Vi fikk medhold på ett punkt, nemlig når søknaden vår skulle bli registrert innkommet til NAV. Det betyr at vi får for en måned utover det vi allerede har fått. Utvidet etterbetaling utover "tremånedersregelen"(Tilbakebetaling tre måneder fra søknads-måneden, forutsatt at man har et rettmessig krav) ble avslått. Hvis vi skulle vært "åpenbart ute av stand til å kunne søkt på et tidligere tidspunkt" (eneste årsak som ville gitt oss en slik rett til utvidet etterbetaling)måtte vi ha vært psykotisk eller schizofren eller noe sånt... Ikke en gang depresjoner eller personlighetsforstyrrelser ville gjort oss "åpenbart ute av stand til å søke". De slo også fast at NAVs opplysningsplikt ikke strakk seg lengre enn at de hadde plikt til å ha brosjyrer tilgjengelige på Internett og i NAV-lokalene... Utover dette var det opp til bruker selv å se til at han eller hun fikk de trygdeutbetalingene han eller hun hadde krav på.. Dersom man skulle kunne hevde at en ikke hadde fått tilstrekkelig opplysning så var en nødt til å ha stilt et direkte spørsmål som en ikke hadde fått svar på.

Jeg kjenner jeg blir matt, og ikke så lite oppgittt heller, når NAV ikke tar større ansvar for å opplyse sine brukere om deres rettigheter. At deres opplysningsplikt i hht forvaltningsloven skal være så snever synes jeg egentlig er urovekkende. Det virker litt merkelig at det skal være tilstrekkelig å setter opp et stativ med x-antall brosjyrer, og dermed hevde at en har oppfylt sin informasjonsplikt i forhold til syke mennesker. Hvis det virkelig er tilfelle at dette er gjeldende praksis må det komme nye signaler fra departementene. Det kan ikke være i tråd med politiske målsetninger i et land som skryter av sine trygderettigheter.

Vel. Uansett. slaget er tapt, og det er vel for så vidt greit nok. Neste steg ville vært trygderetten, og vi har en mildt sagt for dårlig sak for å kunne ta den dit. Vi er ressurssterke personer og er ikke avhengig av de økonomiske midlene for å få det til å gå rundt, så for oss spiller det egentlig ingen rolle. Men jeg skal studere svaret fra NAV klage og anke, og se om jeg VIRKELIG har forstått alt riktig. Så skal jeg vurdere om jeg skal skrive et brev til regjerings-kameratene i Oslo...

2 kommentarer:

Unknown sa...

Kjære, vakre vene...Jeg fant bloggen din fordi jeg søkte etter "sorgen og gleden..." og din blogg var blant linkene. Tilfeldig, vel, kanskje...men ettersom jeg begynte å lese, ble dette veldig sterkt for ei mamma til ei jente på 9år med pulmonal hypertensjon...Jenta vår ble født med åpenstående ductus, som ikke lot seg lukke, og pga den utviklet hun livsfarlig høyt lungetrykk. Laaang historie somnesten ikke kan gjøres kort, men etter to år med flolan intravenøst kunne de operere henne. Hun er nå så frisk som hun kan bli! Hun bruker kun to tabelett-typer to ganger daglig. Det du beskriver, og mange av bildene av deres vakre sønn er det som har vært vår liv også...men med et heldigere utfall. På riksen kaller de henne et mirakel, det var nesten umulig at hun skulle leve. Regner med at vi har en del av de samme legene. Dr. Brun, kanskje? En av Anne Kathrines store helter:-)
Du må gjerne komme innom bloggen min, og surfe litt der inne, jeg blir glad hvis jeg kan få linke deg.
Alltid godt å finne "likesinnede"...

Siv Elin sa...

Så koselig at du fant veien til meg.. Jeg har lagt igjen kommentar hos deg.. Linker deg om jeg får lov...