Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

tirsdag 5. januar 2010

Avvist

I dag ble jeg avvist av jordmortjenesten her i bygda. På mitt første møte med dem før jul ga jeg uttrykk for de følelsene jeg satt igjen med fra forrige svangerskaps oppfølging og fødsel. Det var ikke egentlig så mye positivt å hente fra den opplevelsen, og det som hendte i ettertid med historien om Nikolas var ikke akkurat med på å forbedre inntrykket, for å si det sånn. På mitt første møte fortale jeg om dette fordi jeg ønsket at de skulle ha innblikk i hvordan jeg hadde opplevd ting, og hva de hadde å ta hensyn til...Jeg hadde ikke som mål å sette de på plass, eller å si at de ikke kunne jobben sin, men ville bare at de skulle ha kjennskap til hvilke følelser jeg satt inne med slik at de kanskje kunne klare å finne fram til en god løsning for både meg og dem i dette svangerskapet.. Nå ser jeg at dette nok ikke var en hensiktsmessig strategi. De tok det rett ut personlig. Jeg burde nok heller holdt kjeft og sett hvordan det hele utviklet seg... I dag hadde jeg ny time, og jordmor åpnet "kalaset" med en detaljert gjennomgang av fødselen. Den første samtalen vi hadde i desember gav henne grunn til å gå nøye gjennom papirene mine for å sette seg inn i hva som hadde hendt sist, sa hun, og hun fokuserte nå kun på fødselen. Dette kunne i og for seg vært en Ok begynnelse hadde det ikke vært for at det, til tross for hennes ord om at hun ikke hadde som mål å gå i forsvar, ga meg en følelse av at hun var mer opptatt av å forsvare Sonjatun fødestues handlinger på et faglig nivå enn å vise forståelse for min opplevelse av den.. Hun gjentok til stadighet at dersom jeg skulle være sikker på å føde i Tromsø så måtte jeg jo dra ditt på forhånd, og at dette var noe alle fikk beskjed om.. Denne regelen er forøvrig ny av "året", noe jeg påpekte uten at jeg fikk annet til svar enn en gjentagelse av denne regelen. En regel som jeg antar har kommet som resultat av Puls- oppslagene i NRK og det klagene til fylkeslegen resulterte i... Så avsluttet hun sin seanse med å si at dersom jeg kom dit til henne med et mål om at hun måtte bevise at dette skulle hun gjøre bedre enn de andre så var det best jeg fikk min oppfølging i dette svangerskapet fra Tromsø; For et slikt mål hadde hun ingen som helst mening om å forsøke å innfri.. Kollegialt samhold, eller faglig arroganse?? Jeg vet ikke. Særlig medmenneskelig var det iallefall ikke. Hele samtalens form gav ikke tvil om at de var mest opptatt av "å passe sin egen ræv" snarere enn å arbeide for å levere en så god tjeneste som mulig. Uansett så ble jeg dermed, med noen små setninger raskt avvist fra den lokale jordmortjenesten og den tryggheten denne er ment å skulle gi for vordende mødre i distriktet. Der var ingen vilje eller ønske om å forsøke å få det til, eller å forsøke å finne ut av hvilke mulige forventninger og ønsker jeg faktisk hadde i forhold til oppfølgingen av dette svangerskapet. Jeg sitter igjen med følelsen av at den lokale jordmortjenesten er til for personer som er strålende fornøyde og/ eller som ikke stiller kritiske spørsmål, og jeg begynner å forstå hvilke følelser disse mødrene en har hørt om i media i forhold til Sonjatun fødestue må sitte inne med, og hvorfor de føler at belastningene har vært ekstra tung å bære.. Selv når jeg begynte å gråte og spurte henne om hvorfor hun oppførte seg på en måte som ikke sto i stil til det hun påsto var målet med tiraden, var hun ikke istand til å se at hun kanskje hadde framtonet seg noe uklokt... Hun bare fortsatte i samme dur...
Ja, jeg kan kanskje oppfattes som kravstor, men jeg føler ikke at jeg er urimelig. Mitt møte med helsevesenet og sykehus de siste årene har heller ikke gitt meg følelsen av å være urimelig. De som har vært profesjonelle og trygge på sine faglige kunnskaper og evner(så å si alle jeg har møtt i sykehus-sammenheng unntatt en stk hjelpepleier) har tvert imot gitt meg tilbakemelding på at jeg har vært en som har stilt krav, men som har vært god å samarbeide med. Jeg er fullstendig klar over menneskenes begrensninger som også finnes hos de som jobber i helsevesenet, og forventer meg ingen supermenn. Jeg forventer tvert imot at dersom jeg støter på personer som ikke takler de utfordringene de blir stilt ovenfor skal være så ærlige å si at "dette er for mye for meg", "dette føler jeg ikke jeg har kompetanse til å ivareta på en god måte", og dermed helst i samarbeid med meg finne fram til en løsning som jeg som pasient føler er en god løsning. Å dytte det hele over på "pasienten" ved å si at dersom DU kommer hit med SLIKE krav så kan du bare dra en annen plass er mildt sagt forkastelig.. Og det til og med uten at pasienten i det hele tatt har fått anledning til å si noe selv om mulige potensielle krav eller forventninger.. "Vi har nemlig gjort alt etter boka", så dette får noen andre ta seg av. Jeg har forståelse for at dette kunne være en vanskelig sak for jordmora jeg henvendte meg til. Men den måten hun valgte å løse det på har totalt stengt døra til den lokale jordmortjenesten for meg, og det gjør det hele ekstra vanskelig å takle. Spesielt med tanke på de utfordringer jeg vet dette svangerskapet kommer til å gi meg. Er vi ikke alle mennesker med alt det som følger av følelser, subjektive oppfatninger og positive eller negative samarbeidsevner basert på det en kan kalle kjemi... ? Krever ikke en jobb i helsevesenet en visst evne til empati? Og burde ikke utfordringene en støter på i et yrke fremme et ønske om å stadig bli bedre, snarere enn å føles som kjepper i hjulene? Jeg stiller spørsmålstegn ved hvilken kultur som regjerer i gitte lokaler når en som pasient med en vanskelig historie og et vanskelig utgangspunkt blir møtt på denne måten, og om fødestua med denne kulturen i det hele tatt er verdig videreføring. Dersom en ikke er i stand til å takle alle de aspektene som er gitt å dukke opp i det arbeidet en har valgt, også de negative, bør en kanskje stille spørsmålstegn om kompetansen og tjenesten er av en slik art at den er til det beste for befolkningen. Og dersom den ikke er det.. Har den da egentlig livets rett??

9 kommentarer:

Anonym sa...

Har fulgt bloggen din en stund. Og grunnen til det er at jeg kjente Nikolas og dere fra tiden på Nyfødt intensiv. Fant bloggen dessverre ikke før etter at Nikolas forlot dere, men har lest meg gjennom hele bloggen. Du skriver fantastisk om mye og mangt.
Jeg er litt sein i oppfattelsen av og til, og skjønte ikke at dere skulle ha barn igjen før i går. Gleder meg på deres vegne.
Jeg kan ikke si annet enn beklager på vegne av hele helsevesenet for at du er blitt behandlet slik du er i jordmortjenesten. Med tanke på hva du har gjennomgått, så burde du vel bli møtt med litt sympati istedenfor angrep. Stå på ditt, du har rettighetene på din side. Og lykke til i svangerskapet.
Monica J

Siv Elin sa...

Tusen takk Monica. Hadde alle vært av samme kaliber som dere på nyfødt hadde verden vært et enklere sted. Tusen takk til dere for det. Det er rart hvilken himmelsk forskjell det kan utgjøre at en blir møtt med en smule forståelse og medmenneskelighet snarere enn forsvar og motargumenter... Spesielt i sitasjoner som er så følelsesladete som disse...Og kanskje er vi pasienter en smule urimelige innimellom når følelsene raser, men når alt kommer til alt og forståelsen er der hos de en har å lite på og som skal være profesjonelle, så viser den seg ofte å bli gjensidig.. Klem

Anonym sa...

Huff da, men med det jeg har hørt om Sonjatun (gjennom media) så burde man kanskje ikke være overrasket.
Men likevel å behandle et menneske som er i den mest sårbare fasen i sitt liv på en sånn måte er rett og slett uhørt. Om jeg var deg ville jeg nok sendt en skriftlig henvendelse til fykleslegen (eller hvem som nå er nærmeste overordnede)
Dette er DEFINITIVT ikke måten å møte vordende mødre på uansett forhistorie.
Stor klem fra søster Bente

Anonym sa...

Huff, d her innlegget følte eg at eg må kommentere på.. D tok ikke mange setningen før eg skjønte kem d va snakk om..desverre...Eg har åsså blidd "trua" med både d ene og d andre av den her dama. Vi hadde i grunnen en veldig fin tone til ho skjønte at eg skulle føde i Tromsø og ikke på Sonjatun. No e din situasjon en helt anna en min, og eg skulle ønske at du hadde møtt på alle andre enn d her mennesket -som for meg framstår som ekstremt lite empatisk og lite profesjonell! Eg ville bare skrive d her for d e flere enn du og eg som har opplevd å bli møtt på en respektløs møte av akkurat den her personen. D har ingenting med at du e en "vanskelig" pasient som vet å stille krav. Hadde ho vært kompetent i jobben sin ville ikke pasientan hennes hadd den følelsen etter å ha vært hos ho.

Husk at du kan kreve å få gå til kem du vil av jordmødrene der oppe, eg har blidd anbefalt ei av de andre som visstnok skal være et flott menneske. Om du vil ha et navn, så si ifra.

Helga

Kirsten sa...

Käre Siv Elin.
Blir SÅ vred (=sint)når jeg läser, hvordan du er blevet bemödt af en JORDMODER !! Om nogen har i sit job at have indlevelse og evne for at samarbejde, så er da jordmödre. Meget trist at det ikke gör sig gäldende for denne det mindste. Håber du let (forstår virkelig at du ikke orker kämpe i dette også !) får en vidunderlig og varm jordmoder i lokalområdet, så du kan föle den tryghed man absolut kan behöve i din fölsomme situation. Kram fra Kirsten. PS: Lytter til Kari Bremnes i hovedtelefonerne.. ;-)

Anonym sa...

Dette innlegget ditt burde du sende til fylkeslegen. Det e ikke lov å oppføre sæ sånn. Det e forbudt å nekte nån helsemessig oppfølging, uansett ka det gjeld. Det e faktisk lov å sparke udugelige folk i Norge. En gang må det være nok!!
Lykke til!
Torill

Hege E sa...

Hei Siv og godt nytt år!
Morsomt å lese at det blir familieforøkning igjen... Visste ikke d før en kommentar her om dagen på FB.
Ble helt sjokka å lese om ditt møte med jordmor og har heller ikke fått med meg "klagene" ang det her... Jeg hadde en helt annen opplevelse og håper jo at det her ikke er praksis, men en person som er veldig dårlig på å takle konstruktiv kritikk...Det er det man kan lære av og da gjøre endringer for å blir bedre.
Du skriver så bra at jeg blir helt fengslet når jeg leser... Tror du kunne ha skrevet bok om hele den her opplevelsen med Nikolas.
Håper ihvertfall at du lar den her personen bare være og så kan dere lade opp til det fine som skal skje snart og ta vare på hverandre.

Klem fra Hege

Kirsten sa...

VILT DEJLIGT BILLED AF NIKOLAS !!

Anonym sa...

Jeg er innom å leser bloggen din sånn dann og vann. Du skriver så godt Siw. Uansett hva du skriver om så blir jeg fengslet.
Og lese om dette med jordmoren gjør meg rasende, sjokkert og undrende. Jeg håper du finner deg ei anna jordmor som tar bedre imot deg, ingen fortjener det mer enn deg, å bli godt tatt imot.
Du fortjener det aller beste.
klem fra Tone G