Tilbakegang

Idag hadde Nikolas et skikkelig fall i metninga igjen.. Da hadde det ikke noe sammenheng med stress og sånn, da.. Huff. I tillegg har han vært veldig svett på ryggen om natta, samt at han virker som han tåler mindre å gråte.Har vært nokså grinete både i går og i dag og blir fort blek og blå når han gråter. Når jeg ser alt under ett, så syns jeg han har blitt dårligere den siste uka.. Det er ikke noen ytre påvirkningsfaktorer som skulle tilsi at han sku ha dårligere kapasitet på noen som helst måte, så eneste forklaringa må være at han rett og slett er blitt dårligere.. Jeg frykter at det nå bare går en vei... Hvis han begynner å utvikle seg feil vei, så har vi jo ikke noen "plan B" å ty til. Jeg gruer meg så vanvittig... Å våkne fra drømmen om morgenen- drømmen om ham, også er han ikke der mer... Den bunnløse sorgen... Hva vil skje med oss da. Med vår lille familie.. Vil vi overleve . Mer enn 50% av forholdene tar slutt når man mister et barn.. Hvordan vil vi forandre oss... Hvordan klarer folk å føle glede igjen... Jeg vil bare holde ham hårdt inntil meg hele tiden for jeg vet ikke når jeg må slippe taket...