En fin dag

Da Nikolas våkna etter ettermiddagsluren i går kveld var han i mye bedre form. Han hadde ett tilfelle etter at han hadde sovna for kvelden der øynene begynte å gå rundt og han kasta hodet bakover og virka helt borte. Det var litt skremmende, men det varte heldigvis bare en liten stund, og det virka ikke som han hadde vondt, for han gråt ikke. Vi har snakka litt om at det nesten kunne ligne litt på epilepsi. Noe de i utgangspunktet snakka om da han ble født, som en mulig side effekt av grunntilstanden hans. Vi får bare se hvordan det utarter seg videre. Natta gikk relativt greit, uten at vi behøvde å gi annet enn en paracet i 4 tia. Dagen i dag har vært helt annerledes enn noen av de andre. Han har ikke hatt noen tilfeller av øye og hode-rullinga og har godtatt å være masse hos pappa, så jeg fikk meg en liten tur ut i hagen en times tid. Det trengtes- har ikke vært utfor døra siden lørdag. Han spiste greit til kvelds, og har til og med hatt litt lyst til å gå. I tillegg har han vist litt interesse for lekene sine og for Dina. Vi ser at han har problemer med hele høyresida. Foten er ikke så sterk som den venstre, og når han sitter så faller han mot høyre fordi han er så slapp på den sia. I og med at han ikke kan støtte seg på den sida så har han problemer med å sitte på egenhånd... Hånda har virka litt i dag, da- eller det vil si, han har klart å løfte den litt opp innimellom, men han har ingen gripeevne og ingen styrke. Han skulle forsøke å bruke den da han skulle leke men ble så lei seg når han ikke fikk det til. Stakkars lille vennen.. Men det har vært en fin dag, alt i alt. Vi fikk oss tilogmed en liten trilletur og han har glimta til innimellom og gitt oss små smil. Vi ser jo i øynene hans at han ikke er helt den samme som før helga. Han blir litt fjern i blikket innimellom,Har liksom ikke det samme glimtet, og humøret er ikke helt det samme. Men vi får vi ta det positive som er og håpe at morgendagen blir minst like fin...