Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

tirsdag 2. desember 2008

Lang natt

Natta gikk greit. Jeg lå på sofan på pårørende rommet i høyspenn og venta på at han sku våkne.Han sov til 4-tida, da måtte jeg gå å legge meg sammen med ham. Lå der og puppa til klokka 10,da klarte jeg ikke mer. John er sammen med ham nå. D går visst greit. Jeg sitter her med nervene på høykant og bare venter på neste runde med motgang. Skal liksom holde meg litt unna så han slipper mase på pupp hele tia og jage seg opp med d..Sykepleierne og legene gjør så godt de kan.men d er ikke så enkelt.marginene er små og balansegangen hårfin.han skal få nok dop til å holde seg rolig og unngå abstinenser samtidig som han liksom skal av dm og.. D føles som dette blir et langt lerret å bleke. Er d lys i tunellen i d hele tatt? Denne dagen blir nok en av de tøffeste. Jeg gruer meg allerede til kvelden og ettermiddagen når han begynner å bli trett på toppen av d andre..





---- 
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon

4 kommentarer:

Anonym sa...

stakkars dere...det er nok ikke lett å holde motet oppe og samtidig være optimistiske hele tiden.Men dere MÅ ikke gi opp.Bit tennene sammen og stå på. Skjønner det er tungt.Hadde man vært litt nærmere skulle man prøvd å vært litt støtte..Men som dere vet er dere i alles tanker. Alle ber vi for han,og beundrer deres innsats og mot.Dere er så flinke og tapre.Lille Nikolas er heldig som har dere til foreldre.
Mange mange tenke-på-dere-klemmer fra Linda

Anonym sa...

"Motgang gir styrke" er det noe som heter, og styrke har dere så absolutt. Og etter regn kommer sol... Måtte de neste nettene bli bedre, at de finner den riktige balansegangen på medisinene, og at du/dere får sove ut litt og få hvile (uten å måtte ligge med nervene på høykant). Vi tenker på dere hver dag, STÅ PÅ! Dere er kjempeflinke og har styrke og mot som mange nok kan misunne dere! :-) Stor adventstankeklæm fra Cecilie.

Lula Burlesque sa...

Ja er så enig med Cecilie og Linda, dere må fortsette å være den styrken dere er- for hverandre, og for Nikolas. Man lærer av alt som skjer i livet, både på godt og vondt- det er dette som former oss som mennesker. Dere er sterke, og kjemper sammen med Nikolas. Det må dere fortsette med. Dere har også alle oss i ryggen, med våre gode tanker, klemmer og bønner.
Tenker på dere hele tiden, og ber for dere alle sammen, til alle Guder som måtte finnes. Finn styrke i hverandre også, det er viktig.
Mange mange klemmer fra M.

Anonym sa...

hei.ja føler virkelig med dere. Ingen som ikke har vært gjennom dette sjøl kan nok forestille seg hva dere gjennomgår. Er mektig imponert over den styrken som dere viser. Skulle egentlig ønsket at det var mulig å avlaste dere men... Det er jo egentlig bare å bite tennene sammen og stå på. Lykke til i alle fall. Vi følger spente med alle sammen. Skal hilse fra alle her. Torbjørn E