Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

fredag 5. desember 2008

En ålrailt dag


Dagen i dag har egentlig vært veldig fin. Nikolas har spist som en "hest". Frokost middag og nesten en hel porsjon kvelds. Ja, Nikolas-porsjon, da. Den er jo litt mindre enn andres. Det med maten kom overraskende på meg. Hadde ikke forventet at han vill komme til å spise noe av egen maskin før over helga, men han gapte som bare det. Klarte nesten ikke øse maten fort nok. Han har stått på bena i dag,noe skjelven, men veeldig fornøyd. Gliste bredt selv. Så har han sittet i tripp-trapp stolen og på gulvet og lekt. Så vi må være fornøyd med dagens utvikling. Det eneste som er problemet nå er amminga. Og det er ikke et helt lite problem heller. Det virker nesten som han har glemt hvordan man dier. Han gnager i stede for å suge, og han har sylskarpe tenner. Resultatet etter tre dager med gnaging på et par, i utgangspunktet såre brystvorter kan dere tenke dere selv. Jeg gråter om kapp med Nikolas og klarer nesten ikke holde ut. Og Nikolas stakkar skjønner jo ikke hvorfor jeg roper og skriker og tar fra ham det kjæreste han har når han koser seg som verst. Jeg forsøker å bite tennene sammen og har prøvd både plaster av ulike slag og brystskjold og salver og kremer og gud vet hva, uten at det hjelper det spøtt. Dette tidspunktet er liksom ikke det beste å slutte med pupp, han trenger virkelig den trøsten det er. Forsøkte oss med flaske og i kveld, men det falt selvsagt ikke noe bedre i smak denne gang enn tidligere. Foreslo bryst transplantasjon- over til John, for legen, men han var ikke så sikker på at det var en god løsning. Lokalbedøvelse var visst ikke noe bedre forslag det heller. Jaja. Det går så lenge det går. Jeg må bare forsøke å holde ut og håpe at han snart finner ut at det ikke er så lurt å gnage..

6 kommentarer:

Kjell Henning sa...

Fantastisk flott å endelig se lillekriger'n endelig e på beina, om enn litt skjelven, forståelig nok, og med apetitten i orden også. No vente vi bare på å få se se smilet vi også. Vi får no endelig håpe det går sæ til med puppen, ellers kan jo John attids få et par implanter til avlastning, he,he, mye fint i plast no om dagen.
Håpe dokker får en fin og rolig helg med god framgang. dokker e i tankan våres hele tia.
Kjempe masse klem til dokker alle fra
lillebror og Jim.

Anonym sa...

Så flott at Nikolas er på bena.
Det med vonde pupper kjenner og amming vet jeg alt om. Føler virkelig med deg.
Du får ta han bort hver et øyeblikk gang han biter så kanskje han skjønner det etterhvert.
Stor trøsteklem fra oss i Klubben

Lula Burlesque sa...

Suuupert å se lillemainn så sterk igjen...og som de andre, vente æ åsså bare på å se smilet hans igjen. :) Ble kjempe glad over den her meldinga. Han e så fin. Og dåkker e så sterke, alle sammen. Amminga går sæ vel til, den ene eller den andre veien. Men skjønne frustrasjonen. ;)
Bare ikke gi opp der heller..

Ha en fin helg sammen. :)

Mange mange klemma fra Hfest, M.

Anonym sa...

Se der, nu er han på beina igjen, fantastisk:-) Å så bra at han spise bra, det må jo være et godt tegn.
Gnaging på såre brytvorte er helt ubeskrivelig vondt, syns æ huske smerten...ahhh..auuuu. Har du prøvd å stikke inn lillefingern strakt han begynne å gnage, for å stoppe han fortest mulig? Å ta han vekk fra puppen med en gang. Håpe d går sæ til.. Håpe dåkker får en flott helg, med masse smil og god matlyst.
Helgeklæm fra Cecilie.

Trude sa...

*smiiiiler* herlig nyhetsoppdatering på en lørdag!!!! smiler fra øre til øre her når jeg ser bildet av lillemann og John,,, det er virkelig til å bli glad av !! Ha ei strålende helg og hold på den der lille julefølelsen Siv Elin. Det blir jul i år å!!! Stor klemTrude

Teddybear sa...

What a joy Nikolas is he looks like he is starting to feel better. Praise God for miracles. Love Deb.