Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

torsdag 4. desember 2008

På post


Nå er vi nede på sengeposten igjen. Det var egentlig godt å komme ut av intensiven. Samtidig føles det litt stressende. Jeg hadde liksom funnet meg en fin måte å takle og håndtere sykdommen til Nikolas før vi havna her. Hadde avfunnet meg med ting og følte jeg hadde en relativt "cool" holdning (som han sa svenskelegen Holmstrøm)til metnigsfall og lignende. Nå føler jeg at 14 dager på intensiven der hvert lille "avvik" har vært litt sånn "alarm- alarm!!" og stress og jag, så er jeg litt på tuppa igjen. 170-180 i puls og 70 i metning er jo egentlig ikke uvanlig kost for oss, men nå blir jeg hyperstressa med en gang metningen faller under 90 og pulsen kommer over 140. Heldigvis har John klart å bevare litt mer fatning og kan si litt i fra når jeg begynner å ta helt av. Håper jeg klarer å finne tilbake til der jeg var. Det hjalp egentlig litt å snakke med Holmstrøm i går, der han forklarte litt om intensiv-tankegangen og hvordan den skiller seg fra hjertelegenes tankegang og det som bør være vår tankegang. Det er bare å riste av seg intensiven å komme seg videre.

Nikolas har hatt det greit i dag. Han sliter ennå med dopen. Får mye bivirkninger av morfin-preparatet han nå går på; kvalme, brekninger og vondt i magen. Planen er å trappe raskt ned og være av iløpet av de to neste dagene. Så krysser vi fingrene og håper på å unngå abstinenser. Humøret har tidvis vært fint. Smiler litt til pappas ablegøyer og er kjempestolt når han får til å klappe søte. Men så blir jo alt leit innimellom og han vil ha timesvis med pupp. Det blir spennende å ha hånd om natta alene for første gang etter det som har skjedd. Vanligvis flyttes pasientene til et felles-værelse der det er mer overvåkning når de kommer fra intensiven, men på grunn av Nikolas behov for ro, så har vi fått det ærefulle oppdrag å ha hånd om overvåkinga selv, og har fått "Rolls Royce"- rommet deres. Holsmtrøm mente det ville gå bra. Får bare håpe denne natta blir like rolig som de siste to, da skal det nok gå...Sykepleierne skryter til stadighet over vår "Nord-norske" ro.. Jeg vet ikke. Håper de ikke overvurderer evnene våre.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Heisann! Sykepleierne overvurderer nok ikke deres "nord-norske" ro, de har nok helt rett. Både ro, styrke og mot, samt en god porsjon stå-på-vilje! Ønsker dere lykke til de neste dagene, håper lillegutt klarer å komme seg "av" medisinene på en grei måte. Tenker på dere, og ble kjempeglad når det var kommet en oppdatering på bloggen din i kveld:-) Følger med, flere ganger daglig.... Og det er ekstra hyggelig å lese nå når det går så mye, mye bedre. Ha en fin fredag!
Stor tenke-på-dere-klæm fra Cecilie

Kjell Henning sa...

Heia sis. Ingen grunn til å være redd for overvurdering av den Nord-Norske roen, bare vær Nord-Norsk så kommer det av sæ sjøl he,he.
No e det bare å få kommet sæ av medisineringa så kommer nok resten av sæ sjøl etterhvert. Bare gje tid og hold på humøret og positiv tankegang. Den beste medisin e følelsen av trygghet og ro, og så ha mamma og pappa der til trøst.
Vi får håpe og tru det verste e over no.
Masse klem til dokker fra
lillebror og Jim

Anonym sa...

Forhåpentligvis er det tungste over nå. Jeg forstår hvorfor sykepleierskene gir dere tillit - dere er flotte foreldre!

Håper natta går bra og at Nikolas snart kan tas av alle "unødvendige" medisiner.

Hall

Teddybear sa...

I am still praying for Nikolas that he soon can be taken off the medicinces he has been on. May the Lord strengthen you as well, may peace surround Nikolas' room so he can rest comfortable.

I believe that once Nikolas can get off most the meds he will stop being sick to his tummy. Love Deb.