Ferieklart

De siste dagene har gått med til å gjøre klar hagen slik at den kan klare seg uten stell noen dager.. Plen er egentlig noe med det aller kjedeligste i hagen. Den er fin å se på når den er velstelt og grønn, men duamej hvor mye arbeid. Ørtentusen likedanne planter som må stelles og klippes og kjemmes hele tiden.. Nå har jeg ikke så mange likedanne i min plen, da. Snarere mange forskjellige.. Mange fine; både gule og hvite,,- pluss masse annet blad-rart, hehehehe. Det vises at jeg synes plen er Gørrrr, for å si det sånn. Men en slags grønt er det da, og kjempenyttig med gress i blomsterbedene om sommeren. Nesten ikke så man klarer seg uten.. Det nye blomsterbedet har fått et fint lag med plengress. Finfin gjødsel (spesielt når man har så mye kløver som det jeg har, hehe)samtidig som det dekker åpne jord-flekker i bedene og holder på fuktigheten.. 14 dager her nord uten vanning går fint når en har vannet godt på forhånd.. Alle krukkene er flyttet framfor huset slik at de står litt i skyggen og ikke tørker så lett.Når de står samlet er de også enklere å vanne for den snille naboen som har tatt på seg oppgaven.. Finnlands vita ros ser ut til å ville komme til å blomstre de neste dagene. Selvsagt mens jeg er borte -denne sommeren og. Det er så typisk. Den står der så full av knopper at jeg tror den blir kjempeflott.. (se dagens bilde)De siste par dagene med varmt vær har virkelig satt fart i knoppene som er uvanlig store og fine i år.. Synd jeg ikke får se den i sin fineste prakt, hullk... jaja.. Ikke så mye å gjøre med.. Søs; du får ta bilde dersom dere er innom mens vi er borte;) Skal forsøke å sende små blogg-oppdateringer underveis i ferien-- Om jeg husker på:)

Kaffekos

Min kjære "lille-søster" kom på besøk på tirsdag..Hun dro i dag. Sent på tirsdagskvelden fant jeg ut at kanskje jeg skulle spørre om en feriedag på onsdag for å bli med søs til Tromsø.. Snille sjefen sa at det var greit. Så da kjørte vi avgårde for å kjøpe hundemat til puddelen til søs.. Fikk med oss kafé og litt shopping i samme slengen.. Det var utrulig godt med et avbrekk. Spesielt på en sånn dag som i går... Veldig godt at hun kom på besøk akkurat nå, i grunn..Hjalp litt på humøret.. Jeg tror jeg trengte det. Fikk to fine kaffekopper i bursdagsgave hos søs.. Store gode kopper perfekt til å nyte kaffe latte i godstolen... Kaffen smaker absoutt best i store kopper, og disse passet perfekt til formålet. Gleder meg alltid til å dra til Oslo. Der kan jeg gå på kaffebrenneriet for å nyte en kaffe, servert slik det "skal" serveres, og ikke i glass med sugerør...3 dager til vi reiser nedover... Jeg gleder meg faktisk veldig til å dra. Kjente det her om dagen; hvor godt det skal bli med et par uker ferie... Tidligere har jeg vært litt likegyldig til at vi skal dra, men nå gleder jeg meg til å komme meg bort... Håper det blir bra...

6 mnd...

Lille skatt...
Det finnes ingen ord,
alt er tomme fraser.
Ingenting kan beskrive
Ingenting kan fortelle
Bare tårer...
smerte..
tause rop i natten..

og ufattelig lengsel..
-Og savn..





I dag er det seks måneder siden lille skatten vår døde.. Seks lange, lange måneder..

Hvordan det går, sånn ellers...??

Vel.. Jo. som jeg alltid sier når folk spør..; etter forholdene går det bra.. Og forholdene.. ??De har ikke vært så greie i det siste. De siste ukene har vært tunge. Kanskje kjører jeg meg selv for hardt..100% jobb, to hunder, full hagepakke... Det kjennes innimellom ut som jeg går litt på akkord med meg selv... Men jeg har liksom ikke noe annet valg. Å sette seg ned å sture er ikke et alternativ.Tidligere ønsket jeg tid til ettertanke.. Nå.. Nå faller jeg så dypt, kjennes det som.. Kanskje fordi det er lengre ned?? Når jeg kjenner jeg er i ferd med å falle, så girer jeg opp... Er det riktig strategi?? Jeg vet ikke... Foreløpig holder jeg stand.. Foreløpig må det bare være sånn.. Jeg har litt vondt for å sovne om kveldene. Savnet har vært så sterkt. Minnene fra i fjor sommer hvor alt var så fint og vi hadde det så bra har vært vanskelig å handtere. Tankene om hvordan det skulle vært nå ,likeså.. Og det har vært utrolig tomt her hjemme... Det går greit så lenge jeg holder meg i aktivitet, men når jeg setter meg ned så kjenner jeg hvor sliten jeg er... Hver en celle i kroppen kjennes utmattet. Det er som om jeg ikke klarer å løfte armene innimellom.. Og når jeg legger meg så kommer alt. Lengselen, savnet, sorgen... Alt det jeg ikke kan vise omverdenen, alt det jeg hele tiden holder på avstand, alt det som ingen noensinne kan forstå som ikke har opplevd det selv. Alt det som ikke skal være.. Alt det som hender "de andre"... Og det går en stund før jeg får sove, tiltross for at jeg er utslitt... Og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Det bare er sånn det er,
-og sånn det alltid vil være...
Mer eller mindre.

Sommermat

Sommermat.. Det er mat med ingredienser fra egen hage. Pizza med urter og chilli, laks fisket av far, med agurksalat og persillesmør, grillmat med hjemmesnekra marinade... Sommermat... Så får vi håpe det blir sommerdager til å lage sommermat, da...

Diesel bulldoser

Diesel har dosa rundt i hagen i ettermiddag og ødelagt en hel del.. Herpa en lilje, to solsikke og en kosmos i det ene blomsterbedet og knekt hovedstammen til den ene fuchsiaen som sto med knoppene klare til å åpne seg.. Som jeg hadde ventet og gledet meg til å se hvordan de skulle bli... Man kan vel på en måte si at jeg ble en "smule" sinna.. Egentlig er det bare min egen feil, i og med at han har fått for lite tur denne uka.. Så jeg måtte da få erfare, igjen, på den harde måten hvordan det går når en ti måneder gammel rottweiler-krabat blir understimulert.. Velvel.. Jeg så tegninga alt i går men jeg var så sliten at jeg ikke maktet å komme meg opp av sofaen engang.. Så sånn kan det gå.. Fra og med i dag er det andre hunde- regler i hagen. Alt av leker ryddes bort, og pinner er NEI. Kun lek på vårt initiativ.. Blir litt av en jobb, men straks er hundegården klar til bruk, så da blir det ikke noe kjære mor... ;)

Offentlige sykehus å sånn..

NRK melder i dag om at helseministeren pålegger offentlige sykehus å sende 900 hjertepasienter til en privat klinikk i Akershus for å se til at denne klinikken får nok pasienter til å kunne drive videre.. Jeg kunne forstått tanken dersom dette pålegget kun gjaldt de sykehusene som hadde ventelister, men til og med sykehus med ledig kapasitet må sende pasienter.. Dette påfører sykehusene store ekstrakostnader. For å få til dette må de kanskje i tillegg pålegge pasienter til å reise lange veier for å få den hjelpen de trenger. Dette høres riv ruskende galt ut i mine ører og høres ut som "god" nymotens AP-politikk. Nå må SV komme på banen, for DETTE GÅR DA IKKE AN!!! Skal offentlige universitetssykehus undergraves for å hjelpe en privat klinikk?? Javel, så har denne klinikken en rolle i Norsk hjertemedisin, men for meg er det viktigere at vi sikrer gode hjertemedisinske sykehustilbud i hele landet, ikke bare i Akershus... Hva vil skje med hjerteavdelingen på UNN på sikt dersom denne politikken skal fortsette? Ikke nok med at det koster uforholdsmessig mye penger. Jeg frykter også at dette vil kunne svekke hjerteavdelingen. Når pasientgrunnlaget blir svakere enn det er og den ledige kapasiteten øker ytterligere er det ikke vanskelig å tenke seg hvilken avdeling som vil måtte unngjelde ved neste budsjett-runde. E-post blir sendt til SV i kveld...

Politikeren i meg sover litt innimellom, men noen ganger våkner den.... UNN er viktig for befolkningen i hele Nord-Norge. Vi må kjempe for å beholde de gode tjenestene og de dyktige personene vi har på UNN, og for stadig å utvikle de ulike avdelingene, ikke undergrave dem med tullepålegg som dette... Makan!!

En telefonselgers hverdag

- (lys hyggelig selgerstemme)Hei goddag,er det Siv Elin jeg snakker med?
- Ja-
- Mitt navn er... jeg ringer fra Sandviks bokforlag og min første ABC. Vi har en kjempefin kampanje gående der vi ønsker å tilby deg...
-Takk, men æ e ikke interessert...
- Jaa, ? men vi ønsker bare helt uforpliktende å sende deg og barnet ditt en gratis...??
- Ja, men æ har ikke noe barn lenger... Han døde i januar.
--- Åh-- åh-- --(lavt)Da beklager jeg virkelig.....
- Ja. Hadebra da--
- Ja, adjø---

Grønnsakssesong

Grønnsakssesongen er i full gang. Jeg har til nå høstet 8 agurk. To av chiliene er modne og skal høstes strax.. Paprikaen og tomaten trenger ennå litt tid. John hugde ned bjørka som skygget for drivhuset halve dagen, så håpet er at det skal bli mer sol fremover slik at det begynner å modne litt.. Sliter med å klare å få gitt nok gjødsel når de står på selvvanning. I tillegg synes jeg at selvvanningsanlegget fungerer litt dårlig i år.. Tror jeg trenger flere drypp i hver krukke, men jeg har ikke flere.. Vurderer å bestille direkte fra Blaumat. De hadde mange snope duppedingser som hadde vært fine å ha, men det var svinaktig dyre fraktomkostninger. 3-400kr, hvis jeg forsto det rett.. Så kommer toll-avgifter på toppen av det igjen... Men. Spørs om jeg ikke må bestille alikevel, for jeg finner ikke noen annen leverandør.. Grønt fokus som jeg kjøpte start-settet fra har jo så å si ingenting i sammenligning..
Hm.. Må se litt mer på det..Ja..

Hageprosjekter og annet..

Årets store hageprosjekt er bygging av hundegård og anlegge nytt jordbærland...

Hundegården er godt i gang, men ennå gjenstår det å få murt og lagt stein og grus inni.. Maskiner er lånt for å få jobben unna raskere... Jordbærlandet skal bli lagt i karmer oppå bakken.. Så snart vi får det ferdig... Phu.. TTT

Fjordårets- og vårens store prosjekt ble ferdig i juni og er beplantet så langt jeg fikk det til.. Hadde vært plass til flere planter, men jeg hadde ikke mer.. Så vi får se hvordan det blir utover. Nå har endelig temperaturen krøpet over på tosifret tall, så det er håp for at det skal kunne vokse litt.. Så lenge det varer...

Tromsø

I går var vi i Tromsø og hadde ettersamtale med legen vår på UNN. Det var så godt å se ham igjen. Den omsorg, støtte, forståelse og ektefølt medmenneskelighet som han omgir seg med er ubetalelig og uerstattelig. For meg er han på mange måter alt en lege skal være. Da jeg fikk vite at han skulle flytte til utlandet gråt jeg.. Jeg gråt fordi jeg var så redd han ikke skulle komme tilbake.. Så viktig har han vært. Så viktig er han, også for fortsettelsen.. Han lovte å komme tilbake til neste høst.. Hvor hjelpeløse man er som foreldre når man står der med et dødssykt barn.. Alt man har å klynge seg til er hverandre og helsepersonellet. Man legger sine liv i deres hender, kan man si. Så viktig det er at man da blir tatt godt vare på. For når det stormer som verst så er det de hvite uniformene som er livbøyene i det frådende havet. De er avgjørende for livet der og da, og kanskje til og med for livet etterpå. Hvor viktig det er at man kan se tilbake å også føle gode følelser til tross for at en har opplevd det verste en kan tenke seg... Vi er så evig takknemlige for at akkurat disse livbøyene var i vårt farvann. Disse, som maktet på en utrulig god måte å utfylle sine roller og møte våre behov i den situasjonen vi var i.. Som tok vare på oss når vi hadde behov for det.. Vi kan se tilbake med ro i sjelen til tross for at det endte som det gjorde. På den måten har vi vært heldige..

Å behandle snittblomster..

De aller fleste har vel oppplevd å enten få eller har kjøpt en bukett hos en blomsterhandler. Da tenker jeg ikke på disse til 49,90 som du kjøper på prix, men en skikkelig håndbundet bukett. Laget av en som kan litt om faget. Jeg lager som regel en del buketter i løpet av en dag på jobben, og etter tilsammen 13 år i bransjen føler jeg at jeg kan si at jeg kan litt om faget... I dag var det en dame som ba meg binde basten(tråden vi binder bukettene sammen med) løsere rundt buketten enn det jeg hadde gjort fordi hun skulle på kirkegården og ikke ble å kutte basten av.. Dersom basten ble bundet for stramt rundt ville ikke blomstene klare å trekke opp vann, mente hun. Jeg forsøkte å forklare at basten ikke skulle fjernes og at dette ikke var noe problem for avskårne blomster. Hun så rart på meg og virket irritert fordi jeg ikke gjorde som hun sa. La meg for ordens skyld si at damen ikke jobber med blomster til daglig, og så langt jeg vet ikke har jobbet med det noen gang.. Jeg burde kanskje bare bundet tråden slapt rundt stilkene, men alle mine blomster-"instinkter" strittet imot.. Og fordi jeg mener buketter generelt sett gjør seg bedre uten å bli bundet sammen enn å bli bundet slapt gjorde jeg ikke som kunden ønsket. Hun hadde tross alt i utgangspunktet bedt meg binde blomstene sammen.

Dersom buketten er satt sammen på riktig måte er det altså ikke noe problem å binde blomstene stramt sammen. Faktisk er det en forutsetning for at blomstene skal holde seg på plass i buketten. Når du kjøper en bukett hos en blomsterhandler/blomsterdekoratør så legger som regel dekoratøren en del arbeid i å plassere blomstene slik at det blir en fin bukett. Selv tre roser med pynt krever å bli satt sammen riktig derom det skal se pent ut. Enkelte ganger er det faktisk av vesentlig betydning for bukettens utseende at blomstene ligger nøyaktig slik som dekoratøren har plassert dem. Derfor er det svært viktig at du IKKE fjerner den grønne tråden som er bundet rundt stilkene. Den skal være på!! Det er så trist å se en vakker og kanskje spesiell bukett, kjøpt og betalt med omtanke av en kjæreste, venn eller veninne , bli forvandlet til en uregjerlig haug blomster med ulik stilklengde etter at mottakeren har satt blomstene i vann.. Så: blomstene vil ikke bli kvalt av å stå bundet sammen i en vase med vann. Ei heller vil de bli kvalt av å bli pakket inn i cellofan som blir knytt igjen i toppen..(En annen pussig opplevelse fra jobb::)

Husk: Ren vase, lunkent vann, ingen blomsterblader i vannet, og -holdbarhetsmiddel... Dersom dine vaser ikke passer akkurat til buketten; Er for vid eller for høy, så kan du legge plast i vasen for å støtte buketten opp. Ikke bruk papir. Det løses seg opp i vannet, fremmer bakterievekst og tetter porene på snittblomstene. Dersom buketten kommer innpakket i cellofan bruker du av denne. Stapp det ned i vasen og rundt stilkene slik at buketten står støtt. Vanlig plastfilm fra kjøkkenskuffen går også helt fint. Plast gir en fin effekt i blanke vaser. Husk å fylle på vann;) Cellofan ligner nesten litt på is når det blir lagt i vann..

Og nyt!!

Nikolas Hage

Sånn ble det på gravstedet.. Jeg tenkte vente med å ta bilde til det ble en solskinnsdag og blomstene kunne vise seg fra sin beste side, men kom fram til at det kunne bli litt lenge før den dagen kom, så jeg tok noen bilder i gråværet. Jeg får vise fram blomstene senere...Øverst i høyre hjertebue skal vi sette et porselensbilde av Nikolas etterhvert. Det var lang leveringstid på bilde, så for å få steinen nå bestemte vi at vi ordner det i neste omgang.

Tulipaner 2009

Jeg satte mange tulipaner sist høst. Jeg skrev om det på hagebloggen. Av alle jeg satte har disse tulipanene blomstret i år. Fra venstre mot høyre:
Foxtrot(eller er det den jeg plantet i 2007?? Den ligner nemlig ikke på bildet i katalogen)
Tidlig dobbel, blanding
Ukjent(har nok sneket seg i blumex-pakken
Dordogne
Mount Tacoma

Lilac perfection
Blumex
Black Hero
Melrose(ikke som bildet i katalogen)
Pandion

I tillegg har Gregii Donald Duck, Golden apeldorn og Apeldorn Elite blomstret, men de blomstret av så raskt at jeg ikke rakk å ta bilde. Gregii Plaisir falt desverre ut av bildekollagen...Jeg hatt bilde av den på bloggen her tidligere...

Ikke alle pakkene med tulipaner ga like mange eksemplarer i blomst som det var løk. Fra noen av pakkene kom bare etpar tre av 6-10 stk. I sortene Lilac Perfection, Black Hero, Blumex, Plaisir, Tidlige doble, ... og Apeldorn Elite blomstret så å si alle løkene. Blumex, Lilac Perfection og Blak Hero står nå i full blomst og er mine absolutte favoritter...)Jeg håper på å få se Black hero i full sol snart så jeg får se hvordan den virkelig ser ut når den åpner seg.Takk til hageglede som ga meg den GRATIS.. Fordelen med kulda her nord nå er at tulipanene holder seg lenge.

Minner i en boks

I dag ryddet jeg klærne til Nikolas ut av garderobeskapet i entreen... Ja, jeg vet det har tatt lang tid. Men jeg har hatt behov for å bruke så lang tid. Jeg har tenkt på det en stund nå, at jeg måtte få det gjort. Men jeg har utsatt det og utsatt det. Grudd meg.. Forsøkt å tenke at det ikke var så travelt.. Men tiden var overmoden, og det var akkurat så tøft som jeg hadde sett for meg at det ville være.. Å legge alle de små klærne hans i en boks.. Gensere som han fikk til jul og aldri ble å bruke.. Lagt i esken med lappene på... Bukser, jakker, fleecedressen han fikk hos tante og kusinene, ullklærne som bestemor strikket, lua han arvet hos noen bekjente... Alt det som han brukte de siste månedene når vi skulle ut å trille tur.. Hvor han gledet seg hver gang vi begynte å kle på.. Han elsket å være ute, og han klagde aldri når vi skulle kle på uteklærne. Ikke engang når han var kjempetrøtt. Han bare gledet seg og var som en sol når vi tok lua på.. Og den siste turen vi var ute å trillet sammen med pappa. Hvor han gråt når vi skulle gå inn. Han var jo ikke ferdig med å være ute... Brydde seg ikke om at det regnet og at mamma og pappa ble våte og kalde. Han ville bare være ute å se... Kanskje var det lettere å puste når han var ute.. Kanskje var det bare så spennende å se på alt som var omkring... Vi skulle jo trille masse turer denne sommeren og.. Lille gullet mitt... Ennå har jeg kommoden med alle de andre klærne å rydde.. Har utsatt det også. Men jeg skal få det gjort.. Snart...
Snart...