Det kom noen småfolk innom butikken i dag for å stille spørsmål til noe skole-opplegg.. De spurte: hvor mange barn har du? Jeg nølte. Ville så gjerne si 2.. Strengt tatt har jeg jo to..men så har jeg bare en alikevel.. Jeg har en gutt på 16 sa jeg og smilte.. Inni meg gråt jeg. Og når de gikk rant tårene.. De neste intervjuene måtte sjefen ta seg av. Jeg orket ikke..
----
Sendt fra en
Sony Ericsson-
mobiltelefon
5 kommentarer:
Käre Siv Elin. Kender det så godt. Det gör ondt at ikke tälle sin "engel" med. Samtidig vil man måske skåne den der spörger, ikke göre forlegen.. Selv har jeg det bedst med at sige, at jeg har et barn her og et på den anden side.
For sådan er det jo !
Kram fra Kirsten.
PS:Du er ofte i mine tanker, nu da Nikolas to-års bursdag närmer sig.
Takk Kirsten... Kanskje sier jeg det neste gang...
Klem.
Hei sis, det e jo riktig som Kirsten sier, for selv om han ikke kunne bli er han alltid med, for dere begge og alle oss andre.
Masse godklem fra
lillebror og Jim.
Kjære søs.
Ikke vær redd for å si det. Vær åpen. Unger har en utrolig evne til å forstå.
Storesøs.
Sender deg en stor varm klæm:-) Tenker på deg og beundrer ditt mot til å sette ord på tanker og følelser som du lever med hver eneste dag:-) Håper høstfargene ikke har forsvunnet helt i Reisa, noe de holder på å gjøre her etter dager med vind og regn.
Klæm fra Cecilie.
Legg inn en kommentar