En ålrailt dag

Dagen i dag har egentlig vært veldig fin. Nikolas har spist som en "hest". Frokost middag og nesten en hel porsjon kvelds. Ja, Nikolas-porsjon, da. Den er jo litt mindre enn andres. Det med maten kom overraskende på meg. Hadde ikke forventet at han vill komme til å spise noe av egen maskin før over helga, men han gapte som bare det. Klarte nesten ikke øse maten fort nok. Han har stått på bena i dag,noe skjelven, men veeldig fornøyd. Gliste bredt selv. Så har han sittet i tripp-trapp stolen og på gulvet og lekt. Så vi må være fornøyd med dagens utvikling. Det eneste som er problemet nå er amminga. Og det er ikke et helt lite problem heller. Det virker nesten som han har glemt hvordan man dier. Han gnager i stede for å suge, og han har sylskarpe tenner. Resultatet etter tre dager med gnaging på et par, i utgangspunktet såre brystvorter kan dere tenke dere selv. Jeg gråter om kapp med Nikolas og klarer nesten ikke holde ut. Og Nikolas stakkar skjønner jo ikke hvorfor jeg roper og skriker og tar fra ham det kjæreste han har når han koser seg som verst. Jeg forsøker å bite tennene sammen og har prøvd både plaster av ulike slag og brystskjold og salver og kremer og gud vet hva, uten at det hjelper det spøtt. Dette tidspunktet er liksom ikke det beste å slutte med pupp, han trenger virkelig den trøsten det er. Forsøkte oss med flaske og i kveld, men det falt selvsagt ikke noe bedre i smak denne gang enn tidligere. Foreslo bryst transplantasjon- over til John, for legen, men han var ikke så sikker på at det var en god løsning. Lokalbedøvelse var visst ikke noe bedre forslag det heller. Jaja. Det går så lenge det går. Jeg må bare forsøke å holde ut og håpe at han snart finner ut at det ikke er så lurt å gnage..