Ny layout, samme blogg

Ja, du er kommet rett. Nikolas my angel er atter igjen blitt til Hansenhuset. Velkommen inn. Håper du føler deg som hjemme...

fredag 12. desember 2008

Å leve i en berg å dalbane

Så var det vel slutt på oppturen.. Etter kveldsmaten i går la han seg med metning mellom 85-90. Og der ble han liggende til halv to i natt. Det vil si han hadde en liten opptur da han sovna i 9 tida, men våkna igjen etter en liten stund og la seg lavt igjen. Så gråt han en liten skvett og var helt nede i 76 før han sovna. Brukte så et par timer på å krabbe seg derfra og opp til over 90. Det hele er en gedigen nedtur. Det gikk jo så fint og vi hadde tillatt oss å håpe litt igjen, og tenke litt fremover om vinterferien til Jim og slike ting. Nå er alt bare mørkt og trist igjen. Det positive med hele tilfellet i natt var at han var i godt humør hele veien og det virka ikke som han var noe preget av det hele. Samtidig var det ingen ytre påvirkninger som skulle tilsi at han skulle ligge så lavt i metning så lenge. Ikke feber, ikke snørrete, ikke antydninger til vondt noe sted. Bare lav metning. Som i mai... Trodde først det hadde sammenheng med at han spiste så mye kvelds, men det varte altfor lenge til at det kunne være det. Han har vært litt slappere i dag. Ikke så mye smil og latter, og ikke så ivrig på ting. Blir fort grinete. Vi har såvidt klart å holde ham over 90 med to liter O2 på nesekateteret. Jeg syns ikke det lover godt dette. Vi skal forsøke å sette ham på sildenafil igjen for å se om det har noe effekt, men jeg tror egentlig ikke det. Det er nok bare en liten forverring av situasjonen igjen, og antakelig noe vi bare må basere oss på å reise hjem med. Vi har vært litt deprimerte i dag. Alt dette opplegget til ingen nytte? Jeg er ikke overrasket. jeg håpet jo, men trodde egentlig det skulle bli litt som med alle de andre medisinene vi har prøvd. En opptur og så en nedtur. I går så vi jula forsvinne inn i sykehusveggene her og kjente angsten og panikken kmipe i magen. Nå er jeg bare trist...

4 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære dokker! Skjønne at dokker e lett påvirkelig, med opp og nedtura, men ikke gi opp og dett ned i kjellern. Det e så mye rart som kan påvirke formen til de der små, også friske. Dokker e i gode hender. Dokker e bare kjempetøff! Vi kommer på mandag.
Torill

Anonym sa...

Ja, jeg forstår det må være en nedtur. Vi kan jo ikke annet enn å håpe at medisinen virker bedre og bedre etter hvert som tiden går.

Tenker på dere!

Hall

Anonym sa...

Hei dokker tre!
Skjønner godt at livet i en berg og dalbane må være slitsomt, men ikke gi opp.. Nikolas er en tøffing og han viser til stadighet at han klarer både opp og nedturer! Selvsagt blir dokker var for forandringer, og håpe på bedring gjør man jo hele tia. Dokker e sliten nu etter lang tid hjemmefra med mange tøffe påkjenninger, men vi Syns dokker e tøff alle mann..vi tenker på dokker og følger nøye med på utviklingen. Hils / klæm
Steinar og Liv Anita.

Kjell Henning sa...

Heia sis. Det e lett å skjønne at det tar på å måtte håndtere alt det dokker går igjennom, og det har jo vært en utrolig tøff tid de siste ukan. Men husk no ka legen har sagt; "To skritt fram og en tilbake."
No har det vært en kjempe framgang MEN, voksne som gjennomgår noe lignanes som det Nikolas har vært gjennom bruke gjerne flere uke på å komme sæ igjen etterpå, og det e bare vel en uke siden Nikolas åpna øyan. Dette tar nok sin tid før ting stabilisere sæ.
Bare fortsett å være sterk. Det e no engang ikke håp eller tru som kommer først men styrke og trygghet som dokker gjer, det e den beste medisinen han kan få. Trur nok helt sikkert at det e det som har hjulpet han hele tiden og dokker e fantastisk.
Tenke masse på dokker. Masse godklæm
fra lilllebror og Jim.